Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Leddsmerter

- Har du vondt i eller hovner opp i et eller annet ledd bør du ikke vente lenge med å gå til lege. Det kan tenkes at smertene skyldes leddgikt. En stiv og smertefull rygg kan være et varsel om Bekhterev sykdom. I begge tilfeller er en tidlig diagnose meget viktig. Rett behandling kan stoppe eller bremse sykdommens utvikling, sier professor dr. med. Tore K. Kvien ved Diakonhjemmet sykehus.

Leddgikt er den mest utbredte av de revmatiske sykdommene som skyldes betennelser i leddene. Bekhterev sykdom kommer som en god nummer to. Smerter og stivhet er hovedsymptomet hos dem begge, men ved leddgikt er det viktigste varslet hevelser, ofte i fingerleddene og tærnes grunnledd.

- Hevelse i et ledd er alltid et varsel som bør tas på alvor, understreker professor Kvien. Han anbefaler undersøkelse hos spesialist (revmatolog) så snart det foreligger mistanke om leddgikt.

- Jo tidligere diagnose, desto fortere kan utviklingen bli stoppet. I dag finnes det gode medisiner og behandlingen kan skreddersys for hver enkelt pasient. Andre sykdommer som skyldes betennelser i leddene er psoriasisgikt, urinsyregikt og bindevevssykdommer. Også disse kjennetegnes av leddsmerter. Et annet felles trekk er at plagene kan svinge sterkt i løpet av dagen og variere i intensitet over lengre tid.

Legeundersøkelsen

Selve legeundersøkelsen er vesentlig når diagnosen skal stilles. Blodprøver og røntgen er også viktige, men bare som et supplement til undersøkelsen.

- Det du selv har opplevd av symptomer er viktig. Derfor bør du skrive dem ned før du går til legen, slik at du ikke glemmer noe. I tillegg til selve sykdomssymptomene fra muskler og ledd kan du få spørsmål om plager fra andre organer, om det finnes andre i familien som har revmatiske sykdommer og om du tidligere har hatt alvorlige sykdommer. Tidligere allergiske reaksjoner på legemidler bør du også fortelle legen om, sier Kvien.
Undersøkelsen er omfattende. En spesialist vil sannsynligvis også undersøke hjerte, lunger, mave og blodsirkulasjon, kjenner på lymfeknutene og ser etter utslett og hudforandringer. Dette fordi det også finnes andre sykdommer som kan gi leddplager. I de fleste tilfellene vil legen stille en sannsynlig diagnose på grunnlag av denne undersøkelsen.

Behandlingen

Takket være moderne og effektive medisiner er behandlingsmulighetene for revmatikere i dag langt bedre enn tidligere. Målet er å stoppe utviklingen av sykdommen på et tidlig tidspunkt, dempe betennelsene, redusere stivhet og andre plager samt å hindre utviklingen av feilstillinger og redusert bevegelse i ledd. Behandlingen kan omfatte legemidler, kirurgisk behandling, fysioterapi, ergoterapi og bruk av hjelpemidler.

- Den kanskje viktigste delen av opplegget er at pasienten får kunnskap om sykdommen og lærer hvordan problemene sykdommen gir kan mestres på best mulig måte, understreker Kvien. - De fleste revmatikere må iblant gå til behandling hos fysioterapeut. Instruksjon i egentrening er en viktig del av fysioterapien. Gjør treningen til en daglig rutine helt fra begynnelsen og så lystbetont som mulig. Bor du i nærheten av et svømmebasseng som er spesielt oppvarmet for revmatikere, bør du benytte det. På trygdekontoret kan du få søknadsskjema for behandlingsopphold i utlandet. Oppholdet er gratis med egenandel. Symptomdempende midler er aktuelle ved alle typer revmatiske sykdommer. De består i hovedsak av rene smertestillende midler. Reseptfrie midler er ofte bra nok, men snakk med legen før du går til innkjøp. Det finnes mange slags midler og de kan virke forskjellig på forskjellige mennesker. Hindrer smertene deg i å sove, kan avslappende midler eller innsovningstabletter være til hjelp. Slike er på resept. Mange er redde for å bruke smertestillende midler. Det beste er selvfølgelig å la være å ta medisiner eller andre ting som er "kunstig" for kroppen, men på den annen side kan det være like viktig å dempe smertene for å kunne fungere tilfredsstillende i hverdagen. Her blir det snakk om en avveining mellom fordeler og ulemper. Betennelsesdempende midler blir brukt i behandling av alle typer revmatiske sykdommer hvor det er betennelse. Kortisonpreparater virker raskt og har en kraftig dempende virkning på uheldige reaksjoner i kroppens immunapparat. Derfor kan kortison raskt dempe betennelser ved leddgikt. Dessuten kan kortisonpreparater være helt nødvendig, til og med livreddende ved enkelte alvorlig bindevevssykdommer. Vær bevisst på at du har rett på å få informasjon om virkninger og bivirkninger av de behandlingstiltakene som blir foreslått.

Kosthold

Kostholdet har betydning ved revmatiske sykdommer. Mange har erfart at de er blitt bedre etter omlegging av kosten. Enkelte vitenskapelige undersøkelser bekrefter dette. Noen oppskrift på hva en revmatiker kan spise og hva det er lurt å holde seg unna, er umulig å gi. Generelle kostholdsregler er å holde seg unna fet kjøttmat og sukker. En del undersøkelser tyder på at fiskefett er gunstig og mange er blitt bedre av vegetarkost. Noen revmatikere erfarer at de blir verre av spesiell mat eller drikke, for eksempel svinekjøtt, sukker, kaffe eller alkohol. Det beste rådet er å holde seg unna kost som erfaringsvis forverrer symptomene.

Leddgikt

Rundt 0,5 prosent av befolkningen har leddgikt. Sykdommen kan starte i alle aldre, men hyppigst hos kvinner etter 60 års alder. Dobbelt så mange kvinner som menn blir rammet. Årsaken er mest sannsynlig at en eller annen infeksjon utløser en feilreaksjon i immunforsvaret, slik at det retter seg mot kroppens eget vev, særlig leddhinnene, og skaper en betennelse der. Noen kan ha smerter hele døgnet, mens stivheten vanligvis er mest plagsom om morgenen. Fingre og føtter er mest utsatt, men alle ledd kan angripes. Sykdommens aktivitet går i bølger. Feber følger ofte med i aktive perioder, samt høy senkning og en generell følelse av å være syk. Betente leddhinner fører til at leddene hovner opp. Over tid blir ben og brusk skadet. Utviklingen av sykdommen kan være svært forskjellig. I hovedsak er det to forhold som bestemmer: hvor aktiv leddbetennelsen er og i hvilken grad leddene blir skadet. Et tredje forhold er også viktig, nemlig hvordan den som rammes selv greier å mestre sykdomsplagene og de problemer den gir i hverdagen. Tørre slimhinner og hudproblemer er plager som mange må slite med i tillegg til leddgikten.

Bekhterev sykdom

Dette er den andre store revmatiske lidelsen; nesten like utbredt som leddgikt. Den rammer oftest menn i 20-årsalderen og hovedsymptomene er smerter og stivhet i ryggen og brystkassen. Ofte sitter smertene og stivheten i hele ryggsøylens lengde. Typisk er at smerten og stivheten er sterkest om natten og når pasienten er i ro, og lindres ved bevegelse. Men også de andre leddene kan bli angrepet: skuldre, hofter, knær og ankler. Plagene fra de betente leddene er de samme som hos leddgiktpasienter. Revmatisk betennelse i senefestene er vanlig. Dette kan gi smerter under føttene og bak på hælbenet, i sitteknoker, hofteregioner og skuldre. Mellom 10 og 20 prosent får akutt øyebetennelse. Blir øyet rødt og smertefullt skal du straks oppsøke lege og opplyse at du har Behkterev. Før i tiden trodde man at alle som fikk Bekhterev uunngåelig ble stive og krumme i ryggen. Slik er det heldigvis ikke. Nå er det blitt klart at særlig kvinner har mindre tendens til å stivne. Dagens behandling med tidlig diagnose og god trening reduserer også risikoen for tilstivning.

Andre betennelsessykdommer

Det finnes mange andre betennelsesaktige revmatiske sykdommer. Noen av dem er nær beslektet med Bekhterev sykdom, blant annet visse former for psoriasisgikt og betennelsesaktige tarmsykdommer. Felles for dem er at de gir samme plager som Bekhterev. Det finnes også flere forskjellige revmatiske bindevevssykdommer. Disse sykdommene kan være alvorlige. Hvor alvorlige kommer an på hva slags vev som er angrepet, men også hvor aktiv selve betennelsen er. Noen mennesker kan få akutt og forbigående leddbetennelse i et eller flere ledd. Hvis en slik betennelse er kombinert med feber, er det viktig å oppsøke lege raskt. Ofte dreier det seg om ettersykdom etter en eller annen infeksjon. Irritasjon i leddhinnen på grunn av slitasjegikt kan også være grunnen. Krystallgikt kan gi akutte kraftige leddbetennelser. Urinsyregikt er en form - alle har vel hørt om kaptein Vom og hans podagra! Kneledd, ankelledd, fotledd og mindre håndledd kan rammes, men hyppigst er det stortåen som blir smertefull.

Intervjuer: Gerd Korbøl.

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook