Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Legemiddelavhengighet

Psykiater Hans Olav Fekjær, overlege ved Blå Kors Senter i Oslo, intervjuet av Eva Fosse

Vær på vakt hvis du hver eneste dag i flere uker tar piller mot søvnproblemer, smerter eller angst. Tar du pillene for sikkerhets skyld? Fordi du tror at dine plager vil komme tilbake hvis du ikke tar pillene?
– Når du har en slik føre-var-holdning til pillebruken, kan du være i ferd med å bli legemiddelavhengig, advarer psykiater Hans Olav Fekjær. Han etterlyser en forskrift som pålegger leger å melde fra til pasientens fastlege når B-preparater skrives ut. Fekjær er forfatter av boka Rus (Gyldendal Akademisk 2004).

Legemiddelavhengighet rammer to forskjellige typer pasienter. Den ene typen er alkoholikere og stoffmisbrukere som ofte også misbruker legemidler. Dette intervjuet dreier seg om den andre typen: De som kun blir legemiddelavhengige.

- Hva er legemiddelavhengighet?

- Det er ikke skarpe grenser. Men pasienten er ofte klar over det selv. Tenker at ”disse pillene tar jeg mer av enn jeg burde”. Legemiddelavhengighet er det når pillene blir brukt til noe annet enn sykdom, at legemiddelet brukes uten medisinsk begrunnelse. Noen leger er rause.

I motsetning til stoffmisbrukere, som vil oppnå en rus ved å ta piller, er dette sosialt velfungerende mennesker som bruker legemidlene for å kunne fungere i dagliglivet. - Målet er ikke avvikende atferd knyttet til rus, men snarere å virke normalt. De fleste er middelaldrende kvinner, konstaterer Fekjær. - Det begynner med at pasienten oppsøker legen med helseproblemer som best kan behandles med vanedannende legemidler. Det kan være benzodiazepinpreparater mot angst og søvnproblemer eller opoider mot smerter. Vanligvis utvikles avhengigheten fordi kroppen tåler mer og mer av legemiddelet. Toleranseøkningen fører til at dosene må økes for å oppnå effekt. Problemet er at når pasienten skal prøve å slutte med pillene, kommer abstinensplager som til forveksling ligner de lidelsene legemiddelet ble brukt for.

Fekjær betegner legemiddelavhengighet som en skjult og stillferdig lidelse. – De avhengige skammer seg og opplever det ydmykende og fornedrende. Det føles flaut at de alltid må planlegge å ha nok piller tilgjengelig på reiser og andre steder uten adgang til ny forsyning.

- Hvor utbredt er problemet?

- Både i allmennmedisinen, psykiatrien og rusomsorgen har vi pasienter som er rammet av legemiddelavhengighet. Men det er umulig å tallfeste lidelsen. Og det tar tid å oppdage avhengigheten. Det vi vet er at den er mest utbredt blant middelaldrende kvinner som har fått piller mot angst, smerter eller søvnløshet.

- Hvorfor flest kvinner?

- Noen av de psykiske lidelsene, som behandles med denne type legemidler, er mest utbredt blant kvinner. Dessuten kan det være at menn heller bruker alkohol for å takle sine problemer. Blant middelaldrende er det fremdeles en tendens til mer tabu mot alkohol hos kvinner enn hos menn. 

Legens rolle

Fekjær konstaterer at legemiddelavhengighet ofte er et iatrogent problem. Det betyr at det er skapt av leger.

- Jeg hadde håpet at innføringen av fastlegeordningen ville føre til en bedre innsats mot avhengighetsproblemene. Men det har dessverre ikke skjedd. Vi skulle hatt en lojalitet og et bedre samarbeid mellom leger. Jeg etterlyser en forskrift som pålegger leger å sende melding til pasientens fastlege når det skrives ut en resept på B-preparater, sier Fekjær.

Han er skuffet over at situasjonen ikke er blitt bedre, nå som de aller fleste har en fastlege.

– Fremdeles er det slik at leger kan skrive ut resept på B-preparater til tilfeldige, ukjente pasienter, uten å melde fra til pasientens fastlege. Selv om det vil pålegge ”fremmede leger” en ekstra arbeidsoperasjon, burde det være en selvfølge at fastlegen blir informert om hva pasientene bruker av B-preparater.

Legen kan også vise forsiktighet ved utskriving av resepter på vanedannende legemidler. Nyttig kan det være at pasienten får informasjon om andre metoder som kan motvirke smerter, redusere angst eller bedre søvnen. Det kan for eksempel være andre løsninger enn sovemedisin for pasienter med søvnproblemer.

– Min kjepphest er at legen først må ta opp en søvnanamnese – få frem pasientens beskrivelse av søvnmønsteret. Det kan være at pasienten sover lengre enn normalt. Det gjelder ofte eldre pasienter som lever i ensomhet. Det er kjedelig å være våken. De er deprimerte, har mistet aktiviteter og opplever sosiale og fysiske problemer. Det er trist å ligge våken. Med det skjer for den som går til sengs kl. 21 og vil sove til kl. 9. Søvnbehovet er ikke 12 timer. 

Faresignaler

Endret forbruksmønster på grunn av redusert effekt og bivirkninger som uro, søvnforstyrrelser, svimmelhet, hodepine og muskelsmerter, er tegn på at pasienten er blitt avhengig av legemiddelet.

Eldre pasienter er ekstra utsatt for å utvikle avhengighet, fordi en del legemidler nedbrytes langsommere i en eldre kropp enn hos yngre pasienter. Det gjelder særlig benzopreparatene, som lett akkumuleres i blodet på grunn av langsom nedbryting. Doser som yngre pasienter tåler godt, kan sløve eldre pasienter.

Men det er ikke påvist varige skader av disse legemidlene. En viss sløving finner sted, men det rettes opp når du slutter å bruke pillene.

Nedtrapping og avgiftning

For den som er blitt legemiddelavhengig, er det viktig å skjønne at det er en forskjell på den lidelsen pillene ble tatt for og abstinensplagene som følger ved nedtrapping. Det kan være veldig vanskelig å akseptere. For enten lidelsen var angst, søvnløshet eller smerter, kan abstinensplagene være omtrent det samme. Det at dette er midlertidig og forbigående, er et viktig poeng.

- Men plagene kan være lidelsesfulle og langvarige. Preparater med lang virkningstid, som Valium, går langsomt ut av kroppen. Plagene vil minske etter hvert, men kan plutselig komme tilbake, selv etter flere måneder. Benzopreparater kan også gi en rekke selsomme symptomer i avgiftningsprosessen, for eksempel sanseforstyrrelser og store psykiske svingninger, opplyser Fekjær.

Pasienten kan ha mange motforestillinger mot å slutte med pillene. ”Jeg kan ikke fungere uten”. ”Jeg tør ikke slutte”. Fekjær anbefaler at legen og pasienten inngår en avtale om hvor raskt nedtrappingen skal skje, og at pasientens nærmeste er til stede på konsultasjonen. Det er viktig at pasienten er omgitt støtte og toleranse gjennom den vanskeligste del av nedtrappingsperioden.

- Under nedtrappingen skriver legen ut en tablettmengde som pasienten må klare seg med en viss tid. Nedtrappingen blir lettere å gjennomføre hvis partneren oppbevarer og deler ut den avtalte pilledosen. Det avgjørende skillet i behandlingen skjer når pasienten forstår at det å lide seg gjennom en mer eller mindre pinefull abstinensperiode, til slutt vil gi en belønning med frihet uten piller og uten store plager, lover Hans Olav Fekjær til slutt.    

De vanligst misbrukte B-preparatene:
Benzodiazeipinpreparater: 

  • Valium, Vival, Stesolid – angstdemper med lang virkningstid
  • Sobril, Serepax, Alopam – angstdemper med kort virkningstid
  • Xanor – angstdemper med mellomlang virkningstid
  • Mogadon, Apodorm – sovemiddel med lang virkningstid
  • Rohyipnol, Flunipam – sovemiddel med lang virkningstid
  • Rivotril – middel mot epilepsi

Opoider (naturlige eller syntetiske opiumstoffer):

  • Paralgin forte, Pines forte – smertestillende
  • Nobligan, Tradolan, Tramagetic – smertestillende
  • Dolocontin, Ketogan, Aporex  - så strengt regulert at bruken nå er lite
  • utbredt
  • Kodein, Cosylan, Solvipect comp. – hostemedisiner

Andre:

  • Somadril – muskelavslappende
  • Stilnoct – sovemiddel med mellomlang virkningstid
  • Imovane, Zoplikon, Zopiclone – sovemiddel
  • Fenemal og enkelte andre midler mot epilepsi


Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 2006

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook