Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Når legemidler fører til allergi

Utslett, eksem og elveblest. Høysnue og astma. Hudblødninger, anemi og svekket immunforsvar. Dette er symptomer som kan oppstå ved legemiddelallergi.

- Vi anslår at ca. en til fem prosent av alle innlagte sykehuspasienter får en allergisk reaksjon på medisiner som de gis under sykehusoppholdet. Og beregninger fra USA tyder på at omlag to prosent av den legemiddelbrukende befolkningen der reagerer allergisk på et eller flere medikamenter. De fleste som reagerer allergisk på legemidler får  harmløse reaksjoner som utslett og eksem. De farligste allergiske reaksjonene er anafylaksi med blodtrykksfall (allergisk sjokk) og bevissthetstap som følge. I slike tilfeller kan situasjonen faktisk være livstruende, sier farmasøyt Turid Dybendal ved Haukeland Sykehusapotek. Og fortsetter: - Legemiddelallergi er en allergi som ikke er så kjent her i Norge. Det er mye vi ikke vet. For dessverre er de testene vi i dag har til rådighet når det gjelder utredning og påvisning av legemiddelallergi ikke så gode som vi skulle ønske.

Ass. sykehusapoteker og farmasøyt Turid Dybendal  har vært spesielt opptatt av astma og allergier. I mange år har hun vært tilknyttet Allergiforskningsgruppen ved Haukeland Sykehus. Hun er også en av de farmasøytene her i landet som har satt seg mest inn i emnet legemiddelallergi.

Disse legemidlene kan gi allergi

- I prinsippet kan alle typer legemidler utløse en allergisk reaksjon. Men de fleste som reagerer allergisk på legemidler, reagerer gjerne på ulike typer antibiotika, som for eksempel penicillin. Eller på betennelsesdempende medisiner som acetylsalisylsyre, ibuprofen og naproxen. Antibiotika er, som mange vet, en fellesbetegnelse på en stor gruppe reseptpliktige medikamenter som brukes til å bekjempe infeksjoner. Hudreaksjonene som oppstår hos enkelte penicillinbrukere kan skyldes allergi, selve infeksjonen eller være et vanlig varmeutslett. For å kunne fastslå at det er en penicillinallergi må man ta kontakt med lege for å bli testet. De andre preparatene nevnt overfor er legemidler som brukes ved  betennelser i muskler og skjelett og som skal foreskrives av lege. I svakere doser kan de også fåes uten resept til bruk for eksempel ved smerter og hodepine. Men det er ikke bare tabletter som kan gi allergireaksjoner, forteller Turid Dybendal. -  Det samme kan enkelte typer salver, kremer og plaster, røngten-kontrast-væsker, vaksiner og antisera (motgift). Særlig eggallergikere kan reagere på vaksiner. Dette henger sammen med at enkelte vaksiner består av virus som er dyrket på egg.    

- Hvem er det som først og fremst rammes av legemiddelallergi? 

- Det er mennesker som tidligere har reagert på andre typer legemidler eller som har legemiddelallergi i nær familie. Når det gjelder denne form for allergi er det med andre ord en sterk arvelig komponent til stede. Ved siden av genetisk disposisjon, har også allmenntilstanden mye å si. Dersom du nylig har hatt en infeksjon, og allmenntilstanden din av den grunn er svekket, er det en større risiko for at du kommer til å reagere allergisk på legemidler enn ellers. Det samme er tilfelle dersom du over lang tid har hatt et høyt medikamentforbruk. Spesielt utsatte er de som bruker reaktive preparater, det vil si legemidler som lett reagerer med proteinene i kroppen, og de som bruker legemidler som kryssreagerer med andre legemidler de er allergiske mot.

- Blir kvinner lettere rammet enn menn?

- Vi kan ikke med sikkerhet si at kjønn og alder har noen betydning for utvikling av legemiddelallergi. Men ofte ser vi at kvinner får flere hudreaksjoner enn menn. Og  blant dem som oppsøker lege på grunn av disse reaksjonene, er det en overhyppighet av voksne mennesker, da gjerne i 30 til 50 årsalderen. Atopi  (det at du har en arvelig allergi, astma eller eksem) er imidlertid ingen sikker risikofaktor for utvikling av legemiddelallergi. Alle kan i prinsippet bli rammet.

I dag har vi et meldesystem for bivirkninger av alle typer legemidler i regi av Statens legemiddelkontroll. Herfra sendes det årlig ut meldinger over hvilke preparater som hyppigst gir  bivirkninger. Målsettingen er at alle alvorlige legemiddelreaksjoner og nye, tidligere ukjente bivirkninger skal meldes inn til dette meldesystemet. Meldesystemet fungerer på denne måten som et overvåkningssystem. Dersom det kommer inn mange meldinger om alvorlige bivirkninger vedrørende et konkret preparat, kan man gjøre noe med situasjonen. Eksempler på dette er å forby import og salg av dette spesielle legemidlet. Problemet er at relativt få leger sender inn slike meldinger, sier Turid Dybendal. Dette fører til at man lett får en betydelig underrapportering.    

Allergiske straksreaksjoner

- De vanligste reaksjonene på legemidler er hudsymptomer i form av utslett, eksem og elveblest, sier Erik Florvaag som er overlege i klinisk allergologi på Laboratoriet for klinisk biokjemi ved Haukeland Sykehus. - Det er særlig kvinner som reagerer på legemidler. Hvilke reaksjoner du får, avhenger også av om du bruker legemidlet på huden (salver, kremer eller plaster) eller om du tar det gjennom munnen eller intravenøst. Når du spiser legemidlet eller tar det intravenøst, kan du få mange forskjelligartede symptomer. Vi snakker gjerne om fire hovedtyper av reaksjoner:

Den første type reaksjoner, type 1 reaksjoner, er allergiske straksreaksjoner. Disse opptrer gjerne fra et kvarter til en halvtime etter at man har fått i seg legemidlet. Eksempler på allergiske straksreaksjoner er høysnue, astma og elveblest. Den alvorligste straksreaksjonen er anafylaksi eller "allergisk sjokk"med blodtrykksfall og tap av bevisstheten. Dette er en meget farlig reaksjon som krever øyeblikkelig legehjelp. Anafylaksi kan gi seg utslag i forskjellige symptomer og sykdomsbildet kan være sammensatt. Men noen reaksjoner pleier å gå igjen. Det som oftest skjer er at pasientens blodtrykk faller dramatisk. Samtidig øker pulsen og pasienten opplever svimmelhet. Det kan også oppstå andre symptomer som for eksempel utslett, astma, høysnue, magesmerter og tap av bevisstheten.

- Hva gjør man hvis noen får et anafylaktisk anfall

- Det viktigste er å fortest mulig tilkalle lege som kan gi pasienten adrenalin for å stoppe den allergiske reaksjonen. Men inntil legen kommer, kan man legge forholdene til rette slik at pasienten har det best mulig. Legg den syke i stabilt sideleie eller senk hodet og hev føttene hvis vedkommende er bevisstløs. Hvis det er mulig, bør også pasienten dekkes til med et teppe, pledd, en jakke eller liknende slik at han ikke fryser mens man venter på at legen eller ambulansen kommer. 

Andre typer reaksjoner

Den neste typen reaksjoner er det man kaller type 2-reaksjoner. Eksempler på dette er anemi (blodfattighet),  svekket immunforsvar og blødninger i huden. Disse symptomene kan oppstå når proteinene i legemidlet binder seg til overflaten av blodcellene, enten de hvite, blodlegemene, de røde blodlegemene eller blodplatene. Det som da skjer er at immunforsvaret når det går til angrep på legemidlet, samtidig går til angrep på kroppens egne celler. Symptomene oppstår etter at man har brukt legemidlet over flere dager.  

Type 3-reaksjoner, eller antigen-antistoff-kompleks-symptomer, gir seg ofte uttrykk i feberreaksjoner og utslett med blødninger i hud og i slimhinnene. Slike reaksjoner kan oppstå mens pasienten holder på med en tablettkur.

Typen 4-reaksjoner er allergisk kontakteksem som kan oppstå ved bruk av spesielle salver og kremer.

- Det finnes også en annen type reaksjoner som kan være allergisk betinget, forteller Erik Florvaag. - Det er en type reaksjoner som vi kaller for toksiske hudreaksjoner. Det som da skjer er at huden blemmer seg, blærer og skaller av. I alvorlige tilfeller kan pasienten miste store deler av huden som om vedkommende hadde vært utsatt for en brannskade. Dette er meget alvorlige tilstander som krever innleggelse på sykehusets intensivavdeling.  

Ved nye symptomer - kontakt lege!

- Vi anbefaler alle som får nyoppståtte symptomer ved bruk av legemidler, å henvende seg til lege, sier Erik Florvaag. - Legen vil da gjennom samtaler med pasienten og ulike prøver danne seg et inntrykk av vedkommendes sykehistorie. Hvilke reaksjoner er det her tale om, når kommer de og hvor lenge varer de? Hvis det dreier seg om reaksjoner pasienten har fått mens han/hun brukte penicillin, finnes det i dag flere tester som kan avsløre om det er penicillinet som frembringer symptomene. Er det derimot tale om andre typer legemidler, må man bruke andre metoder. En mye brukt metode er å la pasienten for en periode slutte med medikamentet. Blir symptomene da borte, er det mye som tyder på at det er det aktuelle medikamentet som fremkalte reaksjonene. Hvis legen med stor grad av sannsynlighet kan dokumentere at det var det foreskrevne legemidlet som fremkalte reaksjonene, kan han for foreslå et annet. Hvis det er tvil om årsaken til reaksjonene, kan pasienten testes ved hjelp av hudtester, analyse av blodet med tanke på IgE-antistoffer mot legemidlet, histaminfrigjøringstest eller lymfocyttstimuleringstester. Hvis alle disse testene er negative, gjenstår enda en test: Provokasjon. Dette vil si at legen gir pasienten det mistenkte legemidlet i form av tabletter, sprøyte o.l. Hvis pasienten da får de samme reaksjonene, er det temmelig sikkert at det er legemidlet vedkommende reagerer på.

- Den vanligste behandling ved legemiddelallergi, er å unngå det legemidlet man reagerer på og beslektede legemidler, påpeker overlege Erik Florvaag.

Intervjuer: Marianne Næss

Publisert: 2006

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook