Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Lev sunnere - spis som folkene ved Middelhavet

Vil du vite hva som er typisk for den sunne og hjertevennlige Middelhavsdietten?

Typisk er bruk av umettet fett - olivenolje i Hellas og solsikkeolje i Frankrike. Frukt og grønnsaker er daglig kost for Middelhavsfolkene. Mye fisk og brød er andre typiske matvaner. Kjøttforbruket er moderat – sau og fjærkre er den vanligste kjøttmaten, storfe er lite brukt og mettet fett som finnes i kjøtt og kjøttprodukter, melk, melkeprodukter og hard margarin, er sjelden kost.

Professor dr. med. Jan I. Pedersen er sikker i sin sak: Av hensyn til helsen kan du med fordel spise mer som Middelhavsfolkene. Da reduserer du risikoen for å bli rammet av hjerte- og karsykdommer og visse typer kreft.

Anbefalinger

Pedersen arbeider ved Institutt for ernæringsforskning, Universitetet i Oslo, og er tilknyttet Statens ernæringsråd. Han er med i den nordiske gruppen som har utarbeidet næringsstoffanbefalinger for alle de nordiske land.

Først og fremst bør vi bruke langt mindre hardt fett, det vil si mettet fett som er i kjøtt- og melkeprodukter, samt transfett som er flytende plante- eller fiskefett, herdet for å bli fast. I herdingsprosessen blir fettsyrene mer lik det mettede fettet.

Andre anbefalinger er at vi nordboere bør spise mer grønnsaker, frukt, bær, brød, kornblandinger og pasta, altså akkurat som folkene ved Middelhavet.

Mange syd-europeere har også nøtter, dadler, olivenbær og honning som en del av sin diett – anbefalt som velsmakende småmat i tillegg til dagligkosten.

Gal innflytelse

- Middelhavskosten er ikke entydig. Det er store, regionale forskjeller i matvanene. På Kreta er ikke kosten den samme som i Syd-Frankrike, men likhetstegnene er mange: Lavt inntak av mettet fett, større andel av umettet fett, lite smør, høyt forbruk av frukt og grønt og moderat inntak av kjøtt, oppsummerer Pedersen.

I 1960-årene ble det gjennomført en bred undersøkelse av 12.000 menn i syv land. Den avdekket at gjennomsnittsmannen på Kreta hadde verdens høyeste levealder og at risikoen for å bli rammet av hjerte - og karsykdommer var 90 prosent mindre på Kreta enn i USA og mange av de andre landene.

Den greske diett består av grovt brød, olivenolje, bønner, nøtter, frukt, grønnsaker og litt melk og ost. Kjøtt er sjelden kost mens fisk spises minst en gang i uken.

En oppfølgingsundersøkelse 25 år etter denne syvlands-undersøkelsen viser at dødeligheten på Kreta har økt.

- Kostholdet er endret. Grekerne, særlig de som jobber i hotell- og turistnæringen, spiser mer kjøtt og smør enn for et kvart århundre siden. Det er fint at den gode innflytelse vi nordmenn har fått fra Kreta-dietten, er i ferd med å få innpass i vårt daglige kosthold. Men uheldigvis er noen av de nord-europeiske, helsefarlige levevanene blitt eksportert til Kreta. Det har blitt en innflytelse den gale veien, beklager Pedersen.

Vernende stoffer

Grekerne har likevel fortsatt den lengste forventede levealder i Europa, bortsett fra dødelighet i tidlig barnealder. Også franskmenn flest lever lenger enn nordmenn, til tross for svakere hygiene og mer helsefarlig røyking og drikking enn i Norge.

- Jeg er sikker på at den viktigste årsak til forskjellene i forventet levealder skyldes kostholdet, fastslår Pedersen.

Han forklarer det med en annen sammenligning: Nordmenn med et høyt kolesterolnivå dør tidligere enn sydeuropeere med like høyt kolesterol. Sydeuropeere har et høyere forbruk av frukt og grønnsaker som inneholder helsevernende stoffer.

Skjult mettet fett

Det vi kan lære av Middelhavs-dietten er bl.a. at vi skal bruke mer vegetabilsk olje og kutte ut smør og hardt fett. Olivenolje er ganske dyrt her i landet. Derfor foretrekker mange soyaolje. Pedersen anbefaler rapsolje som et godt alternativ. Den er billig og kalles salatolje.

- Det er et stort forbruk av hard margarin i Norge. Mye av denne type fett, som i stor grad har vært basert på herdet fiskeolje, får vi gjennom bakverk. Heldigvis har noen margarinprodusenter gått over til å lage andre margarintyper som ikke inneholder herdet fiskefett, opplyser Pedersen. - Det harde fettet står for 15 prosent av nordmenns daglige energiinntak. Denne energiprosenten bør reduseres til 10. Dette er en drastisk anbefaling og innebærer at gjennomsnittsnordmannen må redusere bruken av hardt fett med rundt 40 prosent. Det er ikke så helt enkelt for det er så mye skjult mettet fett i det norske kostholdet.

Slutt med pølser

- En urovekkende tendens er all pølsespisingen. Pølsene inneholder masse mettet fett. Jeg oppfordrer produsenter av hurtigmat til å komme med mer helsevennlige produkter. For eksempel fiskeburgere eller magre hamburgere av rent kjøtt.

I butikkene kan du kjøpe magrere pølser. Les innholdsfortegnelsen på ferdigmat. Da finner du ut hvor mye skjult fett den inneholder.

Pedersen trekker også frem alle de fettrike melkeproduktene. Han mener det burde være mulig å produsere flere meierivarer med lavt fettinnhold.

Men ernæringsprofessoren sier ikke nei til melk.

- Tvert imot . Skummet melk og lettmelk er en nødvendig del av vårt kosthold. Ifølge de nye anbefalingene trenger vi rundt en halv liter melk om dagen for å dekke vårt kalsiumbehov.

Fem hver dag

Pedersen anbefaler deg å øke andelen av frukt og grønnsaker på bekostning av animalsk fett. Helsemyndighetenes råd om fem typer frukt og grønt hver dag, mener han det er lett å etterleve.

- Bruk frukt og grønnsaker til alle måltider. For eksempel tomater, paprika og juice til frokost, grønnsaker til middag og frukt til dessert. Legg en salatskive under gulosten i matpakken og pynt med litt paprika.

Asiatisk kost

Hvis du vil ha et helsevennlig kosthold, har du også noe å lære av den asiatiske diett. Kinesisk og japansk kosthold er basert på planter. Grunnstammen i dagligmaten er ris og soyaprodukter. Desserten er ofte frukt, men sjelden med sukker. Det er lite kjøtt i det asiatiske kostholdet.

- Gjennomgangstonen er mindre fett og mer frukt og grønt sammenlignet med norsk kosthold. Det fettet som brukes er vegetabilsk. Høyt konsum av fisk er typisk for Japan, opplyser Pedersen.

Han mener det kan være lurt å veksle mellom Middelhavs-dietten og den asiatiske diett. Viktigst er det at vi vrir kostholdet over til mer vegetabilsk og reduserer forbruket av animalsk fett.

Intervjuer: Eva Fosse

Nasjonalforeningen for folkehelsens Hjertelinje er et tilbud til alle som har spørsmål om hjerte - og karsykdommer.

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook