Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Leverbetennelse

Seksjonsoverlege Nina Langeland intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Det finnes flere former for leverbetennelse forårsaket av virus som har fått navn etter alfabetets første bokstaver. Alle formene kan smitte gjennom blod, og kan bare påvises ved blodprøver. De fleste som får hepatitt blir friske igjen av seg selv, men i noen tilfeller kan bærere av hepatitt B og C-virus utvikle alvorlige leversykdommer.

Hepatitt betyr leverbetennelse; hepar er det greske ordet for lever, og –itis eller –itt er gresk for betennelse. Årsaken er virus som har fått navn etter de første bokstavene i alfabetet, hepatitt A, hepatitt B osv.

- Ikke alle hepatitter gir symptomer, men blodprøver kan avsløre om man har, har hatt, eller er bærer av sykdommen, sier Nina Langeland, seksjonsoverlege ved Infeksjonsseksjonen ved Medisinsk avdeling, Haukeland sykehus. – I så fall vil leverprøver røpe forhøyede verdier, og legen kan ta flere blodprøver som vil vise om økningene skyldes hepatitt. Alle hepatitter er smittsomme, og de vanligste hos oss, hepatitt B og C, smitter hovedsakelig gjennom blod. I dag finnes det vaksine som gir god beskyttelse mot hepatitt A og B, enten hver for seg eller i kombinasjon. Virkningen av slik vaksine kan vare i mange år, ofte livet ut. Men ikke alle danner antistoffer (beskyttelse) selv om de vaksineres. Derfor er det er godt råd å vaksinere seg, og deretter ta blodprøve for å se om vaksinen har virket.

- Hvem bør vaksinere seg?

- Personer som reiser mye, eller som oppholder seg utenfor Europa, USA, Australia og Japan – særlig i en del land i Asia, Afrika og Sør-Amerika. I disse landene bør man også unngå å drikke vann fra springen og være ekstra nøye med håndvask etter toalettbesøk.

Hepatitt C

Det finnes imidlertid ingen vaksine mot den hyppigste formen, hepatitt C. I vårt land er anslagsvis 30 000 smittet med dette viruset som ble oppdaget så sent som i 1989.

- Er noen mer utsatt enn andre?

- De fleste som får det påvist, er blitt smittet av sprøyter eller tidligere blodoverføringer. Nå blir alt blod testet for viruset. Bruk av urene sprøyter er fremdeles den vanligste smitteveien, seksuell smitte kan forekomme, men er sjelden. Hos ca. en tredjedel vet man ikke hvordan de er blitt smittet.

- Hvordan merker man om man er smittet med hepatitt C?

- Smitte gir vanligvis ingen eller få symptomer. Sykdommen oppdages oftest tilfeldig ved at det blir funnet forhøyede leververdier ved blodprøver. Da kan legen gå videre og ta flere blodprøver som kan vise om man har antistoffer mot hepatitt C. Alle som har det, regnes som smittebærere og kan være kroniske bærere av viruset. Ytterligere blodprøver kan bekrefte eller avkrefte slik kronisk infeksjon. Noen av disse kan etter mange år utvikle skrumplever (cirrhose) eller leverkreft.

- Kan viruset forsvinne fra kroppen av seg selv – eller finnes det noen behandling som kan fjerne det?

- Ja, i noen tilfeller kan viruset forsvinne av seg selv.

Det finnes spesielle medisiner mot hepatitt C som kan stanse utviklingen av alvorlig leversykdom. Hos noen forsvinner viruset for godt etter kuren, mens andre kan få det tilbake.

Hepatitt B

I vårt land er hepatitt B mye sjeldnere enn hepatitt C. Det har vært utbrudd av hepatitt B blant stoffmisbrukere, men få blir kroniske bærere av viruset. Sykdommen er derimot ganske vanlig i mange land i Asia, Afrika og Sør-Amerika.

Hepatitt B er mye mer smittsomt enn HIV, og smitteveiene er de samme; viruset finnes i blod og sæd. Kondom beskytter mot seksuell smitte.

Bare ca. halvparten av de som blir smittet, får sykdommen, og det tar hele 2 – 6 måneder fra man er smittet til sykdommen bryter ut. Symptomene kan være uvelhet og nedsatt allmenntilstand; kvalme, oppkast, diaré, hodepine, dårlig matlyst, feber, utslett og leddsmerter i 1 – 2 uker. Ikke alle får alle symptomene.

Deretter kommer en fase hvor man blir bedre, men der huden blir gul - også det hvite i øynene. Men heller ikke alle får denne gulfargen. Urinen blir mørk og avføringen lys fordi avfallstoffer ikke nedbrytes i leveren som normalt.

- Kan man bli helt frisk igjen?

- Ja, de fleste kvitter seg med viruset i løpet av noen måneder og blir helt friske igjen. Da har de livslang immunitet. Men hos ca. 5 % blir viruset ”sittende fast” i leveren slik at de blir ”bærere” av det resten av livet. Dvs. at de er friske selv, men de kan smitte andre. Noen kan også utvikle kronisk leverbetennelse som i løpet av flere år kan utvikle seg til skrumplever eller leverkreft. Blodprøver kan vise om man har sykdommen eller om man er bærer av viruset. Kroniske smittebærere kan ikke bli blodgivere, og de bør bruke kondom når de har sex med personer som ikke er vaksinert. Andre medlemmer av en husstand med en som har hatt hepatitt B, kan få gratis vaksine. Alle som er smittebærere av hepatitt C eller B må unngå at andre kommer i kontakt med deres blod.

Hepatitt A

Hepatitt A er den ”snilleste” formen for leverbetennelse. Når man har hatt sykdommen, utvikles livslang motstandskraft mot den, den kan ikke bli kronisk, og man kan ikke smitte andre etter at man er blitt frisk. Hepatitt A var tidligere svært vanlig i vårt land, nå er den etter hvert blitt en sjelden sykdom. Viruset finnes i blod og avføring, og smitter ved bruk av sprøyter som en annen har brukt tidligere, eller fra avføring via forurenset vann og mat. De fleste som får sykdommen, smittes i utlandet, eller via urene sprøyter. Det tar 2 – 6 uker fra smitte til sykdommen bryter ut. Sykdomsfølelse, feber, appetittløshet, kvalme og ubehag i magen er de vanligste symptomene. Etter noen dager blir mange gule i huden og i det hvite i øynene. Voksne blir som regel sykere enn barn.

Den akutte sykdommen varer i 1 – 2 uker eller lenger, men det kan ta mange uker før man føler seg frisk.

Uvanlig i Norge

- Finnes det andre former for leverbetennelse enn C, B og A?

- Det finnes et hepatitt D-smittestoff som bare er virksomt sammen med hepatitt B.

Hepatitt E (en akutt form for leverbetennelse som ligner på hepatitt A) er utbredt i en del utviklingsland. Disse to sykdommene forekommer uhyre sjeldent i vårt land.

Søk-lege-signaler

Alle hepatitter er smittsomme. Ikke alle som smittes blir syke, og ikke alle formene for hepatitt gir symptomer. Når man er blitt smittet, kan man smitte andre også om man selv ikke har symptomer. Det kan gå fra uker til måneder før en infeksjon bryter ut. Sykdommene kan påvises ved blodprøver.
Snakk med legen din hvis du

  • har noen av disse symptomene: føler deg uvel, nedsatt allmenntilstand, kvalme, oppkast, diaré, hodepine, dårlig matlyst, feber, utslett og leddsmerter, mørk urin og lys avføring, gul i huden og gul på det hvite på øynene.
  • har brukt sprøyter en annen har brukt, eller på annen måte tror du har vært utsatt for hepatittsmitte.

Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 02.03.03

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook