Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Leverkreft

Professor dr. med. Morten Ræder ved Gastrokirurgisk avdeling, Ullevål universitetssykehus, intervjuet av Eva Fosse

”Kreften har spredt seg til leveren.” De fleste har hørt om slike tilfeller, og sitter gjerne med et inntrykk av at det ikke er mulig å gjennomføre ytterligere behandling av disse pasientene. Men noen slike tilfeller lar seg operere. I dette intervjuet med professor dr. med. Morten Ræder får du vite mer om kreft i leveren, en alvorlig sykdom. Han advarer mot daglig bruk av alkohol.

- Selv et par glass rødvin til dagen er etter min mening ugunstig for leveren, sier han.

- Kreft i leveren er ikke sjelden en dattersvulst (metastase) fra kreft i tykktarm eller endetarm. I noen tilfeller kan slike dattersvulster opereres vekk, sier professor Morten Ræder. - Derfor bør alltid leveren til pasienter som blir operert for tykktarms- og endetarmskreft undersøkes for å se om den inneholder dattersvulster. Videre bør tykktarms- og endetarmskreft-opererte pasienter følges nøye opp i årene etter operasjonen for å se om det dukker opp dattersvulster i leveren.

Hvert år rammes omtrent 3.000 nordmenn av tykktarms- eller endetarmskreft og blir operert. Omkring halvparten av dem blir fullstendig helbredet. Den andre halvparten viser seg dessverre å fortsatt ha kreft i kroppen etter operasjon. Grunnen til dette er at spredning av små grupper av kreftceller ikke er synlige for det nakne øye. Det hender derfor at noen kreftceller unnslipper fjernelse ved første kreftoperasjon. Mange av de pasientene som senere viser seg å ha kreft i kroppen etter operasjon for tykktarms- og endetarmskreft, har spredning av kreften til leveren. Noen av disse pasientene kan altså opereres. Noe sånt som 100 pasienter blir hvert år operert for dattersvulst i leveren etter forutgående operasjoner for tykktarms- eller endetarmskreft.

- Jeg tror dette tallet kunne vært høyere. Det er nemlig kommet nye typer tilbud om operasjon de senere årene. Det er i dag operasjonsteknisk mulig å operere flere enn hva som var tilfellet tidligere. Derfor mener jeg at pasienter som er operert for tykktarm- eller endetarmskreft bør følges nøye opp og undersøkes med regelmessige mellomrom, slik at eventuell spredning til leveren kan bli oppdaget på et tidlig tidspunkt, understreker professor Ræder.

Han anbefaler at det blir gjennomført undersøkelser med blodprøver, ultralyd eller CT (Computer Tomografi – en røntgenundersøkelse som gir tverrsnittbilder av kroppen) - hver 6. måned etter operasjon for tykktarms- og endetarms-kreft.

To krefttyper

Den hyppigste type leverkreft er dattersvulster fra kreft andre steder i kroppen, gjerne fra tykktarm eller endetarm. Dattersvulster i lever behøver imidlertid ikke bare å gjenspeile spredning av tykktarms- og endetarmskreft. Det kan også oppstå levermetastaser fra kreft i bukspyttkjertel, nyre, bryst, lunge.

Den andre, mindre hyppige typen kreft i lever, er primær leverkreft. Den oppstår ved at leverens egne celler utvikler kreft. Denne krefttypen er vanskelig tilgjengelig for kirurgisk inngrep. De fleste pasientene som har slik kreft er i 60-70-års alderen.

- Vi vet ikke sikkert hvorfor primær leverkreft oppstår. I noen tilfeller er primær leverkreft en senkomplikasjon etter hepatitt B eller C. Dette er kroniske virussykdommer som angriper leveren. Etter mange års sykdom kan leveren til slike pasienter være så sykdomsskadet at den er blitt det vi kaller skrumplever. Leverkreft som oppstår i i forbindelse med hepatitt B og C, starter ikke sjelden samtidig på flere forskjellige steder i leveren. Det vanskeliggjør kirurgisk behandling, opplyser Ræder.

- Primær leverkreft er ikke så vanlig i Norge, men sees relativt hyppig i Sørøst-Asia hvor mange mennesker har kronisk hepatitt B. Det kan også oppstå kreft i gallegangene i leveren og i galleblæren som ligger på undersiden av leveren. Dette er også sjeldne krefttyper. Av anatomiske og operasjonstekniske grunner er det som regel ikke mulig å operere vekk slike kreftsvulster.

Søk-lege-signaler

Det er nesten umulig på et tidlig tidspunkt å merke at man er rammet av leverkreft. Enten kreften er primært oppstått i leveren eller den er en dattersvulst fra kreft i andre organer, vil man ikke kjenne noen tegn på denne alvorlige sykdommen mens svulsten er liten.

- Kreft i leveren gir ikke symptomer til å begynne med. Derfor blir mange tilfeller av leverkreft oppdaget ved rutine-etterundersøkelse av tidligere kreftbehandlete pasienter, opplyser Ræder. - Hvis leverkreften får utvikle seg, vil den etter en tid gi symptomer som vekttap, nedsatt allmenntilstand, dårlig appetitt, gulsott, stor mage, hovne ankler og noen ganger feber. Noen pasienter føler dessuten ubehag fra svulsten i leveren som ligger høyt oppe på høyre side av bukhulen, oppunder mellomgulvet.

Behandling

Leverkreft er en alvorlig sykdom. Ræder understreker at behandlingen tilpasses hvilken krefttype pasienten har og hvor utbredt den er. Noen pasienter kan behandles med cellegift, andre pasienter kan opereres med fjernelse av den kreftbærende delen av leveren. Av de pasientene som blir operert for dattersvulst i lever fra kreft i tykktarm/endetarm, vil anslagsvis en av fire være fri for kreft fem år etter operasjonen. De øvrige har fått tilbakefall av sykdommen. En del av dem vil ikke leve så lenge som fem år.

- Det er dessverre fortsatt slik at få pasienter med leverkreft kan opereres. Det er flere grunner til dette. Betingelsene for å kunne operere leveren fri for kreft er for det første at kreftsvulsten ikke er for stor. For det andre så er det som regel ikke mulig å operere vekk kreften dersom det samtidig er kreft både i høyre og venstre del av leveren. Er det samtidig også kreft på andre steder i kroppen så hjelper det selvfølgelig ikke å operere bare den kreften som er i leveren. Endelig må pasientens alder og helse være slik at pasienten tåler en stor operasjon og leveren må ellers være frisk. Alle disse betingelsene setter grenser for hvem som kan opereres, beklager professoren.

De fleste som rammes av tykktarmkreft med metastaser til leveren er mennesker i alderen 60-70 år. Noen få pasienter er langt yngre.

- De operasjonene på leveren vi snakker om her, er store inngrep. Pasientens alder og fysiske form er avgjørende for om inngrepet er tilrådelig. Øvre aldersgrense er 70-75 år, sier Ræder.

Vokser ut igjen

Det kirurgiske inngrepet går ut på å fjerne den svulstbærende delen av leveren. Svulsten må fjernes sammen med en margin av friskt levervev. Dette gjøres for å være trygg på at man har fått med seg alt svulstvevet. Leveren er bemerkelsesverdig på den måten at lever-resten som blir igjen i pasienten, vokser ut og blir nesten like stor som den opprinnelige leveren. Betingelsen for gjenvekst er at leveren er frisk. En alkoholskadet lever har ikke tilstrekkelig evne til å bygge seg opp igjen. Derfor kan det gå riktig galt etter operasjon med fjernelse av en stor del av leveren hvis det på forhånd foreligger annen leversykdom eller skade på leveren.

- Daglig alkohol er en påkjenning for leveren. Selv et par glass rødvin til dagen er etter min mening ugunstig for leveren. For oss som steller med leverkirurgi er det viktig å få presis informasjon om hva som er pasientens alkoholforbruk. Grunnen til det er at vi ikke alltid på noen enkel måte kan avgjøre om leveren er alkoholskadet eller ikke. Vi må derfor i stort mon stole på at pasienten informerer oss riktig om sine alkoholvaner før operasjon, sier Ræder.

Etter en operasjon for leverkreft, vil pasienten trenge en rekonvalesensperiode på to-tre måneder. Den første tiden etter operasjonen vil pasienten være slapp og preget av å ha vært gjennom en stor operasjon. Slappheten henger tildels sammen med at lever-resten er liten den første tiden. Men etterhvert som leveren vokser tilbake til nær sin opprinnelige størrelse, blir livet like godt som før operasjonen og kreftene og formen vender tilbake.

Det nye som er kommet til i de senere årene, er at man i noen tilfeller kan operere leverkreft, selv om det foreligger dattersvulst i den delen av leveren som etterlates i pasienten. En slik restsvulst kan nemlig ”kokes” istykker, forutsatt at den er relativt liten. Det gjør kirurgen ved å stikke en spesiell nål inn i svulsten og så sende høyfrekvente ”mikrobølger” inn i svulstvevet. Teknikken kalles for radiofrekvens ablasjon, som er en ny teknikk. Gastrokirurgisk avdeling ved Ullevål universitetssykehus var først ute med å ta i bruk denne type behandling her i landet.

Forebygging

Lev et sunt og naturlig liv. Pass på at du ikke blir smittet av Hepatitt B eller C. Unngå anabole steroider. Dette er noen nyttige leveregler hvis du vil unngå kreft i leveren.

- Viktig er det også at alle som har hatt kreft i tykktarmen eller endetarmen sørger for at de blir fulgt opp med regelmessige undersøkelser av leveren med blodprøver, CT eller ultralyd, dersom sykehuset som har operert dem ikke har dette som rutine, anbefaler professor dr. med. Morten Ræder.

Oppdatert: 2007

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook