Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Løsemidler

Arbeidsmedisiner og overlege Håkon Lasse Leira ved Regionsykehuset i Trondheim intervjuet av Gerd Korbøl.

- Løsemidler er farlige. Så farlige at personer som over lengre tid er utsatt for dem kan få varige skader på hjerne og nervesystem. Men eksponering for løsemidler er ikke helsefarlig dersom du tar de nødvendige forholdsregler. Slurv aldri med å bruke verneutstyr og si fra hvis du mener at arbeidet går på helsa løs. Merker du symptomer som kan tilbakeføres til løsemidler bør du oppsøke lege, sier overlege Håkon Lasse Leira ved Regionsykehuset i Trondheim.

Det mest uhyggelige ved løsemidlene er at de angriper hjernen og nervesystemet og kan gi skader på nerveceller som ikke lar seg reparere eller erstatte. Ved svært kraftig akutt påvirkning av løsemidler kan folk besvime og i verste fall dø. Heldigvis skjer det sjelden, men den langvarige påvirkningen rammer mange. Minst 200 000 norske arbeidstakere utsettes daglig for løsemidler på arbeidsplassen. Ifølge Arbeidstilsynets statistikk fører dette hvert år til kroniske hjerneskader hos rundt 40 personer.

- I dag vet vi hva som forårsaker løsemiddelskader. Vi vet også at eksponeringen ikke er helseskadelig hvis de nødvendige forholdsregler blir tatt. Likevel klarer ikke næringslivet å komme sykdommen til livs, fastslår dr. Leira. Han tror grunnen er at oppmerksomheten rundt kjemisk helserisiko etter hvert er blitt mindre og at vi i dag bryr oss mest om ergonomi og psykososiale forhold.

- Vernearbeid på bedriftene har nok tøffere vilkår i dag enn for ti år siden. Kravene til effektivitet og inntjening blir stadig sterkere. Tidspresset er stort og det kan være fristende å la være å lukke opp vinduer eller finne frem verneutstyr.

Hva er løsemidler?

Organiske løsemidler blir brukt til å løse opp stoffer som ikke løses i vann. De finnes ikke bare i maling, lakk, lim, rensemidler, bensindamp og den slags, men også i dagligvarer som tusjpenner, hårspray, skokrem, neglelakkfjerner osv.

Farligst er løsemidlene for dem som er utsatt for langvarig påvirkning på arbeidsplassen. Malere og billakkerere har tradisjonelt vært mest utsatt, men løsemidler finnes også i store mengder i bygg- og anleggsbransjen, i kjemisk og mekanisk industri, plastindustrien, renserier, møbelfabrikker, laboratorier og grafiske bedrifter.

Løsemidlene er flytende ved romtemperatur og fordamper mer eller mindre lett. Når vi puster inn denne dampen tas stoffene opp i kroppen og fordeles til organene via blodet. Mange løsemidler har den evnen at de trenger gjennom huden og inn i kroppen.

Symptomene

Symptomer på løsemiddelskader kan variere mye. Det kommer an på hvilket løsemiddel du har vært i kontakt med, hvor lenge du har vært utsatt og på mengden i kroppen til enhver tid. Noen av de tidlige symptomene er så uspesifikke at de ofte misforstås. Ved akutte løsemiddelforgiftninger er det vanlig med hodepine, svimmelhet, kvalme og utmattelse samt mental forvirring. Noen får pustebesvær og irritasjoner i huden. Langvarige forgiftninger kan gi nerveskader som fører til nedsatt hukommelse og konsentrasjon, personlighetsendring, depresjoner, søvnforstyrrelser, lærevansker, lav støytoleranse m.m. Noen får langvarig halskatarr eller bronkitt. Store doser av visse løsemidler kan gi alvorlige skader på leveren. Langvarig påvirkning kan dessuten svekke forplantningsevnen. Dampene kan irritere øynene og hudkontakt kan føre til at huden blir irritert, rød og sprukken og over tid gi kontakteksem.

- Dårlig hukommelse, personlighetsforandringer og problemer med konsentrasjonen er viktige faresignaler og et varsku om å gå til lege. For at legen skal finne ut hva det er må du selv fortelle at du jobber med løsemidler, sier dr. Leira.

Det går an å verne seg

Det er ikke nødvendig å pugge kjemiske navn for å vite hva som er farlig. Alle produkter som inneholder helsefarlige løsemidler skal være merket med innhold, risiko og sikkerhetsforanstaltninger. Det er leverandøren som har plikt til å merke emballasje og beholdere tydelig med stoffenes navn og nødvendige advarsler på norsk.

Er du i tvil om arbeidsmiljøet ditt er forsvarlig bør du søke hjelp. Gå til bedriftshelsetjenesten dersom en slik finnes, ta opp problemet med legen eller ta kontakt med Arbeidstilsynet. Når du maler hjemme er det tilstrekkelig å sette opp gjennomtrekk.

- Arbeid aldri med ukjente stoffer. Det kan gå ut over helsen din, advarer Leira. - Ventilasjon er den aller viktigste enkeltfaktoren når det gjelder vern. God allmennventilasjon er viktig, men sjelden nok i lokaler hvor løsemidler benyttes. Lokalt avtrekk og punktavsug er aktuelle løsninger. Hvis ikke noe av dette er tilstrekkelig, må du bruke personlig verneutstyr. Det viktigste er åndedrettsvern (masker), men også øye- og ansiktsvern og hansker kan bli nødvendig. Gå ikke rundt med klær som er innsatt med løsemidler, men skift dem straks. Vask hendene etter at de har vært i kontakt med løsemidler, men hendene bør ikke vaskes i løsemidler.

Åndedrettsvern

Maske kan være nødvendig dersom ventilasjonen ikke gjør arbeidsmiljøet tilstrekkelig bra. Det finnes mange forskjellige typer masker. Du kan velge mellom halvmaske som dekker nese, munn, kinn og hake og helmaske som også dekker øyne. Du må også ta stilling til om en kullfiltermaske er tilstrekkelig, eller om du trenger tilførsel av friskluft. Merk at en støvfiltermaske ikke har noen virkning mot løsemiddeldamp.

Bruk av filtermaske er alltid en nødløsning og ikke beregnet på langvarig bruk. Det finnes mange modeller, men ikke forskjellige størrelser. Finn en maske som slutter tett til ansiktet.

- Kan lette engangsmasker brukes?

- De gir nok noe beskyttelse, men kan være vanskelig å få tette. Engangsmasker må i hvert fall ikke brukes gjentatte ganger, slik mange gjør, og absolutt ikke i situasjoner der maske er tvingende nødvendig. Friskluftmaske er det aller beste. Det bør være obligatorisk å benytte friskluftvern i små lukkede rom uten eller med dårlig ventilasjon, og i alle fall når du bruker sprøytepistol.

Behandling og oppfølging

Først og fremst er det viktig å hindre videre eksponering. Hjerneskader kan oppdages ved å måle hjerneaktiviteten og foreta nevrologiske og nevropsykologiske undersøkelser. Ikke alle skader i sentralnervesystemet kan repareres. Hodepine, svimmelhet og kvalme går over, men det er tvilsomt om hukommelsestap, sviktende konsentrasjonsevne og personlighetsforstyrrelser kan trenes opp igjen. Trening kan likevel være nyttig for hukommelse og livskvalitet og for å få en viss kontroll over skadene. Ved jevn trening øker du tålegrensene både fysisk og psykisk.

Løsemiddelskadde bør unngå alkohol i store mengder. De tåler mye mindre enn andre og alkohol kan føre til ytterligere forverring av skadene.

Som yrkesskadet har du flere rettigheter ifølge folketrygdloven. Opplysninger om dette får du på trygdekontoret. Du har også rettigheter etter lov om yrkesskadeforsikring. Dette er en obligatorisk forsikring som alle arbeidsgivere skal ha for sine ansatte. Du må selv ta oppp saken med trygdekontoret og siste arbeidsgivers forsikringsselskap.

Kvinner er mer ømfintlige

Forskning omkring kjemisk helserisiko har hittil stort sett tatt utgangspunkt i menn. Nå har svenske forskere begynt å se på hvordan kvinner reagerer når de blir utsatt. Undersøkelsene viser at kvinner som blir utsatt for xylen i maling, blir trøttere enn menn og at isopropanol i desinfeksjons- og avisningsmidler raskere gir tett nese og synsforstyrrelser hos kvinner.

Om langvarig eksponering for løsemidler er farligere for kvinner enn menn er foreløpig uklart. Men at gravide kvinner må være ekstra på vakt er for lengst fastslått. Løsemidler i morens blod går over i fosteret og kan gi fosterskader og abort. Fosteret vil kunne skades av lavere konsentrasjoner enn dem som er farlige for moren.

Oppdatert: 2007

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook