Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Luft i magen

Luftsmerter i magen er en tilstand som alle i større eller mindre grad har fått erfare. Plagene kan medføre frykt for alvorlig sykdom, men man finner sjelden en bakenforliggende årsak.

Fornemmelsen av for mye luft i magen er en av de vanligste årsakene til å søke lege. Plagene forekommer i alle aldersgrupper; fra nyfødte til de aller eldste. Luft i magen kan deles inn i tre hovedtyper av plager: Raping, luftavgang (flatulens) og knipsmerter.

Raping

Gass som rapes opp stammer fra magesekken eller spiserøret og er sammensatt av gassene nitrogen, oxygen og karbondioksyd. De aller fleste med raping som hovedproblem, svelger for mye luft sammen med maten. I tillegg inneholder visse fødemidler i seg selv noe luft. Drikke som inneholder mye kullsyre (øl og brus) vil hos mange kunne gi slike plager. Enkelte midler som brukes i egenbehandlingen av sure oppstøt inneholder natriumbikar-bonat som reagerer med syre og danner store mengder kullsyre. Denne kan enten rapes opp eller gå over i blodet. Enkelte har som uvane å svelge ned spytt hyppig. Ved hver normal svelging vil det følge med 2-3 ml luft. Denne mengden øker ved raskt føde-inntak. Økt spyttutskillelse vil medføre hyppigere svelging og dermed mer luftinntak til magesekken. Dette fore-kommer for eksempel ved dårlig tilpasset tannprotese, bruk av tyggegummi eller syrlige drops, pipe- eller sigarettrøking og kroniske betennelser i øvre luftveier.

Luftavgang (flatulens)

Flatus er luft som passerer gjennom endetarmen og består av gassene nitrogen, karbondioksyd og hydrogen. I tillegg skiller 30-40 % av friske personer ut metangass. Nitrogengass stammer fra svelget luft, mens de andre gassene produseres av bakterier i tykktarmen. Alle disse er luktfrie. I tillegg finnes det meget små mengder av forskjellige gasser som gir ube-hagelig lukt. Disse er vanligvis svovelforbindelser som hydrogensulfid og metylsylfidgasser. En viss gassproduksjon er normalt, og friske mennesker har flatusavgang omtrent femten ganger daglig. Mengden flatus varierer imidlertid enormt, først og fremst med mengden av gassdannende matsorter. Kost som inneholder ikke-spaltbare sukkerkjeder, for eksempel bønner, kan gi en gassutskillelse på flere liter i døgnet.

En sjelden gang kan økt luftdannelse skyldes sykdommer som gir nedsatt opptak av karbohydrater, for eksempel cøliaki og lactoseintoleranse.

Knipsmerter i magen

Små mengder nedsvelget luft passerer gjennom magesekken og ned til tarmen. Den største mengden gass oppstår i tolvfingertarmen når bikarbonat fra bukspyttkjertelen nøytraliserer saltsyre fra magesekken. Normalt produ-seres det 2,5 liter karbondioksyd i døgnet. I tillegg vil nøytralisering av fettsyrer og aminosyrer danne store mengder karbondioksydgass hos personer som har et helt vanlig kosthold. Denne gassen suges opp i blodet og forsvinner med utåndingsluften. Personer som har nedsatt evne til å suge opp gass til blodbanen, vil få utspilte tarmer og oppblåst mage. En annen årsakt til luftplager er nedsatt muskelsammentrekninger i tarmveggen, det vil si at tarmen ikke arbeider godt nok.

Nyoppståtte knipsmerter kan skyldes en bakenforliggende sykdom som gallesten, cyster på eggstokkene og nedsatt tarmpassasje. Den hyppigste påvisbare årsaken til mageknip er utposninger på tykktarmen (divertikler). Dette er en svært hyppig og ufarlig tilstand i vår vestlige verden.

Behandling

Ved tendens til raping bør du unngå kullsyreholdig drikke. Det er viktig å være oppmerksom på overdreven svelging av spytt/luft. Eventuelle proteser bør undersøkes og kroniske irritasjonstilstander i øvre luftveier behandles. Røyking kan forverre plagene. Unngå visse syrenøytraliserende midler som inneholder bikarbonat.

Det finnes flere reseptfrie medisiner som skal forhindre boble- og skumdannelse i mage-tarmkanalen.

Selv om flatulens nesten alltid skyldes gasser som er produsert i tykktarmen, kan man ikke utelukke at nedsvelget luft også spiller en rolle. Man bør derfor forsøke samme behandling som for raping.

Ved flatulens er det viktig med en grundig gjennomgang av kostholdet. Gassdannende fødemidler bør utelukkes. Det er vanskelig å finne matsorter som er sikre med hensyn til gassproduksjon, men hos de aller fleste er karbonhydratene i ris og glutenfri hvete fullstendig absorberbare og gir minimal gassdannelse. Andre matsorter som gir lite gassdannelse er fisk, kjøtt, salat og tomater.

Sjenerende lukt kan være et større problem enn selve gassavgangen. Menneskets nese er svært følsom for svovelholdige gasser. Det er ikke mulig å fjerne all svovel i tarmen gjennom kostholdsendringer. En kan imidlertid fjerne de mest svovelrike matsortene som kål, brokkoli og nøtter. Svovel finnes også som tilsetningsstoffer i øl og brød.

Mageknip kan lindres ved ekstra fibertilskudd i kostholdet. På apotek selges reseptfrie midler som virker på samme måten. Det er viktig å være oppmerksom på at disse kan gi økte luftplager i oppstartingsfasen.

Treg avføring bør unngåes da dette nesten alltid gi økt luftdannelse. I tillegg til fibertilskudd, kan midler som påvirker bakteriefloraen i tarmen forsøkes.

Enkelte kan få mindre mageknip ved bruk av preparater som gir økte sammentrekninger i tarmen.

Generelt for alle typer luftplager anbefales regelmessig måltider, rikelig væske-inntak og daglig mosjon.

Søk lege ved:

- Nyoppståtte luftplager av mer en to ukers varighet

Luftplager kombinert med:

  • Blodig oppkast eller avføring
  • Dårlig matlyst
  • Vekttap
  • Sterke magesmerter

Tekst: Legene Sissel Holmen og Kirsten Rokstad, spesialister i allmennmedisin

Publisert: 1999

 


Dette nettstedet består av 3 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege, hvordan behandle?
  • Vegviseren: Vi kvalitetsvurderer fortløpende andre norske helsenettsteder og legger ut pekere til informasjon vi spesielt anbefaler.


Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook