Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


REAGERER DU PÅ STERKE LUKTER?

- Mange mennesker får allergiliknende symptomer når de kommer i kontakt med sterke lukter eller røyk. Røde, kløende øyne, tett, rennende nese, nyseanfall og astma kan da bli resultatet. Noen kaller dette for "parfymeallergi" eller allergi overfor sigarettrøyk. Men det er sjelden det er tale om "ekte" allergi, sier overlege Per Arve Lier ved Medisinsk Klinikk, Ullevål Sykehus.

- Det er snarere en form for overfølsomhet. Astma og allergi er lidelser som øker sterkt i samfunnet vårt. Aldri har det vært skrevet så mye om disse sykdommene og aldri har temaet allergi blitt viet så stor oppmerksomhet som i dag. All denne oppmerksomheten har naturlig nok ført til at de fleste sitter inne med mye mer kunnskap om astma og allergi enn de gjorde tidligere. Men fokuseringen har også bidratt til at mange symptomer, som har helt andre årsaksfaktorer enn allergi, tolkes som allergi. "Jeg er så allergisk overfor sigarettrøyk", hører vi ofte folk si. Med dette menes at man får symptomer som hoste og pustebesvær når man blir utsatt for røyk. Men selv om den dette gjelder fra før av har astma, er det her er ikke tale om allergi i medisinsk forstand. Det er riktigere å si at pasienten er overfølsom overfor røyk og at slimhinnene er hyperreaktive. Det kan man være uten at immunforsvaret nødvendigvis reagerer allergisk, påpeker Per Arve Lier.

- Hva er hyperreaktivitet?

- Hvis en person reagerer unormalt sterkt på en liten mengde av et vanlig stoff (f.eks. røyk, støv, os, parfyme) eller reagerer på en unormalt liten dose av et stoff, sier vi at vedkommende er hyperreaktiv. Dette må ikke blandes sammen med "hyperaktiv" som er en psykiatrisk diagnose. Det som er felles for pasienter med "ekte" allergi og de som "bare" er overfølsomme, er at slimhinnene i begge tilfeller er hyperreaktive. Dette betyr at slimhinnene reagerer unormalt sterkt på små doser av helt vanlige stoffer. Til forskjell fra allergi, behøver ikke immunforsvaret være involvert når det er tale om hyperreaktive reaksjoner, presiserer Per Arve Lier.

ALLE KAN BLI RAMMET

- Er anlegget for hyperreaktivitet arvelig?

- Ja, langt på vei. Men dette utelukker ikke at vi alle sammen kan bli rammet. Alle nyfødte har for eksempel hyperreaktive luftveier, men denne hyperreaktiviteten avtar gjerne med alderen. Små barn er i det hele tatt mer hyperreaktive enn ungdommer og middelaldrende mennesker. Med tiltakende alder øker hyperreaktiviteten. Derfor kan mange eldre mennesker få hoste eller bli tunge i pusten når de kommer i kontakt med det de er overfølsomme for. Mange eldre mennesker får for eksempel rennende nese når de kommer inn fra kulden. Dette kalles gjerne vasomotorisk rhinitt og skyldes overfølsomme og hyperreaktive neseslimhinner. Det er derimot sjelden det i slike tilfeller er tale om allergi.

- Er det andre grupper som også er utsatte?

- Ja, selv de mest robuste mennesker kan pådra seg hyperreaktivitet under spesielle omstendigheter. Hvis du for eksempel kommer i skade for å puste inn en spesiell gass i høy konsentrasjon, kan dette i seg selv gi opphav til varig hyperreaktivitet. Det samme er tilfellet når det gjelder tobakksrøyking. For store doser av slik røyk kan føre til at slimhinnene siden blir hyperreaktive. Dessuten er det vanlig å bli mer hyperreaktiv etter en luftveisinfeksjon. Denne overfølsomheten kan faktisk vare opptil en måned. I denne perioden kan man være svært plaget med hoste og tungpustethet.

- Infeksjoner kan altså fremkalle hyperreaktivitet...

- Det er riktig. Forkjølelser er, som vi alle vet, ikke alltid like enkelt å unngå. Så der er det ikke så mye man kan gjøre for å forebygge. Men for å unngå hyperreaktivitet, bør man i allefall sørge for å få tatt en influensavaksine. Er man først blitt syk, kan man ta enkelte forholdsregler. Dette kan for eksempel være å ikke utsette seg for kraftig anstrengelse i sterk kulde like etter en forkjølelse. Også opphold i røykfylte, forurensede lokaler kan forsterke og forlenge hyperreaktiviteten. Så det bør man prøve å unngå.

- Hvilke stoffer er det mest vanlig å reagere på?

- De vanligste stoffene er kald luft, røyk, trafikkstøv, svevepartikler og gasser. Ulike typer av avgassinger fra vegg og gulvmaterialer, støv på arbeidsplassen, melstøv samt kjemiske forurensninger (svoveldioksyd og nitrogendioksyd) kan også skape spesielle problemer for enkelte mennesker.

HYPERREAKTIVITET OG INFEKSJONER KAN FORVEKSLES

- Er det noen symptomer man bør være spesielt oppmerksomme på?

-Mange blir plaget med røde, kløende øyne, tett/rennende nese, nyseanfall, hoste og pustebesvær. Det viser seg at symptomene fra bronkiene ofte tolkes som bronkitt eller en gjenstridig infeksjon i luftveiene. Dette kan ofte føre til at pasienten får feil behandling. De blir satt på antibiotika som skal hjelpe på infeksjonen. Men denne behandlingen har ingen virkning på hyperreaktiviteten.

- Er det dette som er forklaringen på at antibiotika ikke alltid hjelper?

- Ja, det stemmer. Det er ikke bare symptomene som er like. Både når det gjelder infeksjoner og hyperreaktivitet er slimhinnene fulle av betennelsesceller. De ser også svært like ut - til og med når de granskes under mikroskop. Men i motsetning til infeksjoner, skyldes ikke hyperreaktivitet virus eller bakterier. Forkjølelser kan imidlertid starte perioder med økt hyperreaktivitet Det samme er tilfellet med allergi. For dem som er allergiske, vil påvirkning av allergener (pollen, dyr) kunne føre til hyperreaktivitet. Dette skjer ofte i pollensesongen da mange allergikere også reagerer på stoffer de ellers tåler bra.

HYPERREAKTIVITET OG ASTMA

- Hva er forskjellen på hyperreaktivitet og astma?

- Hyperreaktivitet og astma er meget nært beslektede lidelser. Tidligere så man på astma som en anfallssykdom. De siste ti årene har man imidlertid blitt mer oppmerksom på at også hyperreaktiviteten er en viktig del av sykdomsbildet til en astmatiker. Pasienter som har astma er hyperreaktive, iallefall i perioder. Ved astma er det bronkiene våre som er hyperreaktive. Imidlertid er det mange mennesker som kan ha hyperreaktive luftveisslimhinner eller symptomer fra for eksempel neseslimhinnene uten at de har klassiske astmasymptomer, påpeker Lier.

- Kan overfølsomhet for parfyme utløse astma?

- Ja, det skjer ikke så sjelden. De fleste astmatikere reagerer på parfymelukt, særlig hvis denne ledsages av andre irritanter, for eksempel tobakksrøyk. Da er det samvirket mellom de forskjellige luftforurensningene man reagerer på.

- Hvordan kan man vite om det er hyperreaktivitet, og ikke noe annet, man lider av?

- Det aller viktigste holdepunktet er symptomene: Hoste, tungpustethet og reaksjoner i øyne og nese. Det går også an å påvise hyperreaktiviteten i bronkiene direkte, for eksempel ved å utsette pasienten for sterk kulde, anstrengelse eller kjemiske stoffer som metacholin. Dette er spesialistundersøkelser som bare gjennomføres en sjelden gang. En annen metode, som er [lettere å gjennomføre, er å måle pasientens PEF, dvs. maksimal luftstrømshastighet ved utpusting. Dette gjøres ved hjelp av en PEF-måler. Det er mulig å påvise hvordan PEF-verdien blir påvirket av forskjellige irriterende stoffer. Man kan selv måle sin egen PEF på ulike tider på døgnet. Da bør man legge merke til hvordan verdiene varierer når man for eksempel blir utsatt for sigarettrøyk eller sterke lukter.

FOREBYGGING OG BEHANDLING

- Er det noe man kan gjøre for å forebygge hyperreaktivitet?

- Det viktigste er å unngå å utsette seg for de stoffene man reagerer på. Dette forutsetter imidlertid at de menneskene en har omkring seg , tar hensyn. Dessverre er dette ikke alltid tilfelle. For å dempe hyperreaktiviteten, må man behandle den betennelsen som er i slimhinnene. Dette gjøres med kortison -fortrinnsvis gitt som lokal spray eller pulver. Undersøkelser viser at slik behandling etter hvert får betennelsen til å avta i styrke. Samtidig blir slimhinnene mindre hyperreaktive. Det er derfor ikke bare astmatikere eller pasienter med allergiske plager fra nesen som får denne type behandling. Enkelte pasienter kan ha nytte av å bruke denne medisinen i noen uker, for eksempel så snart de blir forkjølet. Dette kan føre til at forkjølelsen går mye hurtigere over enn den ellers ville ha gjort.

- Når bør man søke lege?

- Hvis man gjentatte ganger har langvarige og store plager med for eksempel hoste og tungpustethet ved anstrengelse, bør man oppsøke lege. Da kan man få en behandling som gjør at man kanskje slipper litt lettere unna, avslutter Per Arve Lier.

STOFFER SOM OFTE GIR REAKSJONER

  • Sterke lukter: Ammoniakk, salmiakk, parfymelukt, limlukt. lakklukt, malingslukt, terpentinlukt, lukt fra tusjpenner og løsemidler.
  • Støv: Asfaltstøv, veistøv, betongstøv, treskestøv, trestøv, sløydstøv, krittstøv, melstøv og støv fra gips og glassvatt. Os/røyk: Stekeos, stearinos, bålrøyk, bråtebrannrøyk, sigarettrøyk, industrirøyk og ovnsrøyk.
  • Gasser og kjemikalier: Da særlig nitrogendioksyd og karbondioksid.
  • Annet: Eksos, fotokopieringsdamp, kald luft og rå tåke.

I tillegg til dette kan også sterkt-duftende blomster som for eksempel roser, freesia, sjasmin og syriner utløse plager, da særlig hos barn med hyperreaktive slimhinner. Da er det ikke pollenet, men duften fra blomstene, som utløser reaksjonen. Det vi kaller "dårlig luft" er egentlig summen av en del luftforurensninger. Disse kan også virke som irritanter for folk med overfølsomme slimhinner. (Listen er hentet fra "Allergiske barn." Kjell Aas. Cappelen 1993.)

Publisert: 1996

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook