Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Lungekreft

- dette er en av de aller farligste kreftformer. Sykdommen øker i utbredelse - særlig blant kvinner - og flere ganger mer enn de fleste andre kreftformer...

Årsaken er udiskutabel: RØYKING!

Vitenskapelige data slår fast at rundt 90 prosent av alle lungekrefttilfeller forekommer hos dagligrøykere og skyldes de mange kreftfremkallende stoffer tobakksrøyken inneholder. De resterende tilfeller er fremkalt av andre ytre påvirkninger som asbest, nikkel og radongass. Det er altså ettervirkningen av det stigende sigarettforbruket siden annen verdenskrig vi nå er vitne til, sier direktør Frøydis Langmark ved Kreftregisteret til ”Helsenytt – for alle”.

Alvorlige konsekvenser

Den høye dødeligheten av lungekreft viser med all tydelighet hvor alvorlig denne kreftformen er og hvilke konsekvenser røyking kan ha. Prognosene, også for lungekreft, er best når svulsten er blitt diagnostisert og fjernet operativt på et meget tidlig stadium.

- Og vi må huske på at røykerelatert kreft ikke bare rammer lungene, men bl.a. også strupen, munnhulen, bukspyttkjertelen og urinblæren. I tillegg kommer den andel røykingen står for av hjerte-/kar-dødeligheten, for tidlig fødsel, krybbedød, arvestoffskader på barn og andre lidelser som astma, emfysem, KOLS osv., understreker Langmark.

Kvinnene haler innpå

Hun forteller at det var først på 1950-tallet man ble klar over sammenhengen mellom røyking og lungekreft. Den gang rammet sykdommen først og fremst menn, nesten fire ganger så mange menn som kvinner fikk lungekreft.

Senere har lungekreft økt betydelig hos begge kjønn, men kvinnene er i høy grad i ferd med å hale innpå mennene. I aldersgruppen 40-49 år står kvinner i dag for omlag like mange tilfeller som menn. Lungekreftøkningen hos menn har begynt å stagnere. Det gjelder særlig i Oslo. Slik det ser ut nå vil kvinnene sannsynligvis nå igjen og passere mennene i hovedstaden når det gjelder antall nye tilfeller.

Komplisert

Bakgrunnen for dette er at kvinnene for alvor begynte å tilegne seg mennenes røykevaner på 1950- og 60-tallet, og at 30-40 år er den tid det vanligvis tar å utvikle lungekreft. Siden har stadig flere og yngre kvinner begynt å røyke, mens vi altså ser det motsatte hos menn.

- Er forklaringen på det siste at menn er flinkere til å ta konsekvensen av kunnskapene på dette felt ?

- Neppe. Vi må nok inn i kompliserte forklaringer om samfunnsforhold, krav og livsstil for å forstå både menns og kvinners vaner. Men det er nærliggende å tro at noe av årsaken kan ligge i den likestillingsprosess kvinnene har gått gjennom de siste tiår og den påvirkning den nye kvinnerollen har vært gjenstand for vis-à-vis mannsrollen.

Midt på treet

- Hvordan er forekomsten av lungekreft i Norge i forhold til andre land?

- Sammenlignet med våre nærmeste industrialiserte land ligger vi omtrent midt på treet. Men sammenlignes områder og land som har høyest og lavest forekomst, er forskjellene store. På New Zealand er det tre gangere så mange kvinner som får lungekreft enn det er i Norge. Dette kan klart skrives tilbake til det meget høye sigarettforbruket blant kvinner på New Zealand. Den motsatte ytterlighet er India, der lungekreft hos menn bare utgjør tiendeparten av hva som er tilfellet i Norge. Hos kvinner utgjør den bare attendeparten. Og India er nettopp et land der røyking til nå har vært lite utbredt, svarer Frøydis Langmark.

Søk lege

Kirurg Karl Otto Karlsen ved Radiumhospitalet er en av dem som får lungekreftpasientene til behandling. I likhet med Frøydis Langmark understreker han sterkt betydningen av at folk ikke venter for lenge med å gå til lege dersom de får mistanke om at noe kan være galt med lungene eller luftveiene.

- Et godt behandlingsresultat er nemlig helt avhengig av at diagnosen blir stilt på et så tidlig tidspunkt som mulig», presiserer han overfor «Helsenytt - for alle».

Signalene

- Hvilke symptomer er det vi skal være oppmerksom på?

- Nå er det dessverre slik at de første symptomer på denne ondartede lungesykdommen er lite karakteristiske. De blir ofte forvekslet med hverdagslige plager som langvarig forkjølelse og andre luftveisinfeksjoner som røykere ofte er vant med og som kan gå over etter en tid. Noen svulster er til og med så lumske at de overhodet ikke gir symptomer før de har rukket å spre seg», svarer Karlsen.- Men som generelle søk-lege-signaler vil jeg nevne vedvarende hoste - gjerne tørrhoste, forandret type av røykhoste, stadig tilbakevendende lungebetennelse og blodspor i spyttet. Det siste er et ganske alarmerende tegn.

Tung pust

Tung pust er et annet faresignal. Tungpustethet oppstår når svulsten fører til tilstopping av luftrørsgrener. Og også når svulsten sitter like under brysthinnen og forårsaker væskeansamling som i sin tur trykker på selve lungen.

Heshet er også et faresignal. Den beror oftest på en irritasjonstilstand i stemmebåndene som følge av langvarig hoste. Men den kan også være et tegn på lammelse i nerver til stemmebåndene som skyldes trykk fra en svulst.

Smerter sjelden

Er smerter i brystet et tidlig symptom?

- Nei. De kan først oppstå når en svulst trykker på nerver som går mellom ribbeina. Det samme gjelder vekttap og anemi (blodfattighet) som opptrer på et senere stadium og som har liten verdi når det gjelder å stille en tidlig diagnose.

Det er en vanlig misforståelse blant folk at bare blodprøven er bra, er de friske. I virkeligheten er rutineblodprøver sjelden av verdi for å stille kreftdiagnoser.

Spesiell akt

Karlsen understreker at man spesielt skal gi akt på en lungebetennelse som ikke vil gå over.

- Særlig hos middelaldrende og eldre menn, kan dette være et tegn på at en ondartet svulst ligger til grunn for sykdomsbildet. Oftest oppstår svulsten i de store luftrørsgrenene i lungen. Etter hvert som den vokser, vil den blokkere for passasjen av slim og bakterier ut av området. Dermed oppstår betennelse med symptomer som feber, hoste og oppspytt.

Kutt ut røyken

Når det gjelder dagens utsikter til helbredelse av lungekreft , er både overlege Frøydis Langmark og kirurg Karl Otto Karlsen nokså forbeholdne. Hva fremtiden vil bringe vet ingen. Fremskrittet kan komme innenfor den immunologiske forskning - pasientens egen motstandskraft mot svulstene kan rustes opp. Det forskes for tiden intenst på dette området.

Begge legene understreker at det beste en kan gjøre mot lungene er å ikke begynne å røyke. Eller å slutte. For det siste hjelper også. Det viser blant annet en større undersøkelse av britiske leger: Syv år etter at de hadde kuttet ut røyken, var risikoen for å få lungekreft tilnærmet som hos en ikke-røyker.

Intervjuer: Idar Kristoffersen

Publisert: 1996
Oppdatert: 2005

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook