Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Lymfødembehandling

Fysioterapeut Wanda Aarseth intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Anslagsvis en av fem brystkreftopererte kvinner får lymfødem – hevelser, prikking og tretthetsfølelse i armen på grunn av opphopning av lymfevæske. Operasjoner i bekkenet kan gi tilsvarende hevelse i beina. Men det finnes hjelp å få; lymfødem-drenasje, bandasjering og støttestrømper kan minske plagene eller holde dem i sjakk.

- Lymfødem en sykelig tilstand der lymfevæske hoper seg opp, oftest i en arm eller et bein, sier Wanda Aarseth, fysioterapeut med spesialutdannelse i lymfødem-dreansje, ved Kvamsdals Fysikalske Institutt i Bergen. - Tilstanden er vanligst etter brystkreftoperasjoner, anslagsvis en av fem kvinner får lymfødem i armen. Kvinner som er behandlet for underlivskreft har øket risiko for utvikling av lymfødem i beina. Årsaken er oftest fjerning av lymfeknuter slik at lymfekarene blir overbelastet og ikke greier å gjøre jobben sin skikkelig. Mange får stråling eller cellegift etter kreftoperasjoner, og dette kan også skade lymfebanene og føre til lymfødem.

- Hva er de vanligste symptomene?

- Følelse av ubehagelige og udefinerbare forandringer, prikking, tyngdefølelse, sprengsmerte, synlige eller følbare forandringer i huden og underhuden, samt hevelse.

- Kan lymfødem utvikle seg til andre lidelser?

- Nei, det kan det ikke. Tilstanden kan også bedre seg av seg selv.

Dette er lymfen

- Hva er lymfe?

- Lymfen er en seig, fargeløs væske som sirkulerer i et slags ”rørsystem”, eller baner, og vi har ca. 2 liter lymfe. Lymfekarene begynner som hårtynne årer over alt i kroppens vev og går over til større samleårer. Lymfevæsken passerer gjennom lymfeknuter, og tømmer seg i blodet i de store venene nederst på halsen. Dette ”rørsystemet ” tar opp ca. 10 prosent av den næringsfylte væsken som presses ut fra blodårene, og fører 90 prosent av den tilbake til blodårene. I motsetning til blodet som drives av et pumpeverk (hjertet), holdes lymfen stort sett i gang ved kroppens bevegelser. Lymfebanene er utstyrt med over 600 knutepunkter, lymfekjertler, som er ordnet i grupper og varierer i størrelse fra linser til bønner. Lymfen er viktig for immunsystemet og er et reservoar for forsvarsceller. Hver lymfegruppe har ansvaret for en bestemt kroppsdel og er hovedkvarteret for rensing og forsvar. Særlig mange lymfeknuter sitter i halsen, armhulene, magen og lysken. Ved for eksempel en halsinfeksjon, hovner ofte lymfekjertlene på halsen opp, og kan kjennes som harde og ømme kuler. Ved fjerning av lymfeknuter eller andre skader på lymfesystemet, kan det bli stopp i lymfebanene slik at lymfevæsken hoper seg opp i vevet. Da trenger kroppen hjelp for å kvitte seg med lymfevæsken. Å holde seg i bevegelse kan hjelpe, men det er ikke nok.

Lymfødem-drenasje

- Hva går lymfødembehandling ut på?

- Behandlingen består av lymfedrenasje, bandasjering, strømpetilpassning og øvelser. Lymfedrenasje er en slags massasje, men med spesielle grep og med mye lettere berøring enn annen massasje. Metoden kalles dr. Vodders metode, etter den østerrikske legen Vodder som først introduserte teknikken, men er en videreutvikling av måten han utførte denne spesielle massasjen på. Hensikten er å drenere eller lede opphopet lymfevæske utenom de skadede stedene, ut i andre baner. Vi jobber vanligvis mot de stedene lymfen tømmer seg på halsen, eller mot lymfeknutene i mageregionen, og stimulerer samtidig hovedlymfeknutene i de aktuelle områdene. Hensikten er å unngå hevelse og andre plager som opphopet lymfevæske kan forårsake.

- Kan behandleren se ødemet?

- Ja, det er lett både å se og å kjenne hvor lymfeopphopningen er. Vi har også en hudtest som kalles Stemmerske tegn; vi kniper lett i huden, normal hud vil da folde seg, men der det er lymfeopphoping folder ikke huden seg lenger.

- Hvor tidlig bør behandlingen starte?

- For det første er det viktig å si at de fleste som blir behandlet for kreft i bryst eller underliv, får ikke lymfødem. Men alle som har sykdommen bør vite at risikoen er til stede. Hvis de kjenner forandring i en arm eller et bein etter kreftbehandling, bør de straks fortelle dette til legen sin som kan henvise dem til fysioterapeut med spesialutdannelse i lymfødembehandling. Behandlingen bør begynne straks. Jo raskere de får slik hjelp, desto bedre er sjansene for at ødemet kan gå tilbake eller holdes i sjakk.

Bandasjering og støttestrømper

- Hva slags bandasjer brukes?

- Vi bandasjerer flere lag med et kortelastisk bind som ligger stødig om armen eller beinet. Dermed blir det et konstant trykk som aktiviseres når man beveger seg eller jobber med armen eller beinet. Elastiske strømper kan også være en god hjelp for å unngå hevelse. Vi bruker mest målsydde strømper fordi de fleste pasientene våre allerede har en hevelse i beinet. Men det finnes også standardstrømper for de som kan bruke det. Det finnes også andre behandlingsmetoder som brukes en del, bl.a. pulsator – en dobbel ”plaststrømpe” som trekkes over armen eller beinet, og som blåses opp med jevne mellomrom og gir god kompresjon. Dette er utstyr som lånes ut fra hjelpemiddelsentralene.

Medfødt lymfødem

Det som kalles primærlymfødem (i motsetning til sekundært lymfødem som kommer etter sykdom eller skader) er en medfødt mangelfull utvikling av lymfesystemet som kan føre til hevelser og andre plager. Symptomene kan vise seg først senere i livet.

- Plagene kommer når lymfesystemet blir overbelastet , for eksempel ved ensidig, tungt arbeid, sier Wanda Aarseth. – Hvor mye hevelse man kan få, eller hvor raskt en kan få det, er veldig individuelt. Noen tåler mye, andre tåler lite.

- Er behandlingen annerledes ved medfødt lymfødem enn når tilstanden kommer etter sykdom?

- Ved medfødt lymfødem er der ikke bestemte skadede områder som lymfen må føres utenom slik som ved skader etter operasjoner eller stråling. Likevel arbeider vi på omtrent samme måte; vi finner lymfeopphopningene og fører lymfevæsken mot de nærmeste lymfeknutene.

Publisert: 08.12.03

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook