Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Vanlige magelidelser hos eldre

Seksjonsoverlege, dr. med. Lars Aabakken, Gastromedisinsk Avdeling, Rikshospitalet, intervjuet av Marianne Næss.

Treg avføring, spiserørsbetennelse og magesår. Dette er de vanligste magelidelsene hos eldre. Som oftest er plagene ganske ufarlige. Men i og med at risikoen for kreft øker med alderen, er det viktig at eldre ikke går for lenge med slike plager før de tar kontakt med lege. Særlig gjelder dette hvis det plutselig dukker opp nye symptomer.

Treg avføring

- Treg avføring er kanskje den aller vanligste magelidelsen hos mennesker over 65 år. Vanligvis skyldes den at tarmmuskulaturen er svekket og at tarmbevegelsene derfor er tregere. Det blir rett og slett vanskeligere å ”tømme seg ”. Mange får på grunn av dette store magesmerter. Treg mage kan bety flere ting: Det kan bety at det går lang tid mellom hver gang man har avføring, at avføringen er hard, og at den derfor er vanskelig å få ut, og/eller at man har vanskeligheter med selve tømmingen. Forstoppelse betyr at avføringen etter hvert hoper seg opp i tykktarmen.

- Hvem er det som først og fremst rammes av treg avføring?

- Alle mennesker kan i prinsippet oppleve dette. Men lidelsen er særlig hyppig hos eldre. Dette skyldes delvis at gamle mennesker hyppigere rammes av sykdom og dermed er mer inaktive. Mangel på aktivitet øker nemlig risikoen for treg avføring. Men ofte har problemet også med dårlige toalettvaner å gjøre.

- Hvor ofte bør man ha avføring?

- Ikke daglig, som mange mennesker går rundt og tror. Noen har avføring så sjelden som en eller to ganger i uken, andre flere ganger daglig – uten å feile noe som helst. Det viktigste er at man lar tarmen få sjansen til å tømme seg når den selv gir signal om det. Noen har også avføring som er fast en dag, løs en annen. Når et slikt mønster er ledsaget av magesmerter, uten at det foreligger sykdom, kalles tilstanden ”irritabel tarm”.

- Hvorfor blir avføringen treg?

- Det kan skyldes sengeleie, smertestillende medikamenter og langvarig alvorlig sykdom. Andre årsaksfaktorer er sykdommer som skader muskler, nerver eller bindevev i selve tarmveggen. Eksempler på dette er sukkersyke, sjeldne bindevevssykdommer og nerve- og muskelsykdommer. Også svulst i tykktarmen fører noen ganger til treg avføring. En svært vanlig årsak til treg avføring er at man rett og slett spiser for mye raffinert mat, for eksempel hvitt brød. Det aller vanligste er nok likevel dårlige toalettvaner over mange år – at man venter med å gå på do, holder seg, ikke tar seg den tiden som trengs. Litt etter litt svekkes refleksene, og man ender opp med et avføringsproblem.

Slik bedrer du plagene

- Det viktigste for å forebygge treg mage, er å spise fiberrike matvarer som grovt brød, knekkebrød, grønnsaker og hvetekli. Svisker er også et godt tarmregulerende middel. I tillegg må den som har treg avføring, være påpasselig med å få i seg nok væske, slik at avføringen ikke blir for hard. Unngå fint brød og for mye fett i maten. Dersom dette ikke hjelper, bør du prøve volumøkende midler, som for eksempel loppefrø, linfrø, hvetefiber eller andre spesialfiber som kan kjøpes på apotek. Mosjon er også viktig. En daglig spasertur på en halv time kan være tilstrekkelig for å få i gang tarmfunksjonen. I enkelte tilfeller kan det være nødvendig med klyster. Du får kjøpt ferdige små engangsklyster på apoteket. Det finnes også avføringsmidler å få kjøpt uten resept. Disse bør kun brukes ved akutt forstoppelse, ikke fast.

- Når bør man kontakte lege?

- Dette bør du gjøre hvis du har betydelige smerter og hvis den trege avføringen ledsages av blod eller slim eller hvis den er svart eller gråhvit. Går man for lenge med treg avføring, kan det oppstå utposinger på tykktarmen og hemoroider. Dette henger sammen med at man presser for hardt på for å få ut avføringen. Legen kan, om nødvendig, foreta videre undersøkelser. For eksempel undersøke endetarmen, ta blodprøver og avføringsprøver. Spesialundersøkelser som røntgen og endoskopi, det vil si innvendig undersøkelse av tykktarmen, kan også bli nødvendig.

Spiserørsbetennelse (refluks)

Spiserørsbetennelse er en betennelsesreaksjon i spiserøret som også rammer eldre. Betennelsen skyldes en svekkelse i lukningen mellom spiserøret og overgangen til magesekken som gjør at magesyre velter opp. Lukkemekanismens funksjon er nemlig å holde mavesekkens innhold på plass.
- De symptomene som oppstår er først og fremst halsbrann og sure oppstøt (refluks). Slike symptomer er tegn på at magesyren skvetter opp fra magesekken til spiserøret. Pågår dette over tid, kan magesyren irritere slimhinnen i spiserøret.

- Hva er de vanligste symptomene på refluks?

- Det er halsbrann eller sure oppstøt, sur smak i munnen og noen ganger svie og ubehag bak brystbenet. Noen får i tillegg smerter i ryggen, dårlig ånde, hes stemme, svelgebesvær samt kvalme og oppkast. Disse symptomene blir ofte enda verre i liggende stilling. Hvis halsbrannen forekommer ofte, og oppleves som en plage i hverdagen, er det all grunn til å oppsøke lege. Spiserørsbetennelse henger ofte sammen med overvekt. Når man er overvektig, blir nemlig trykket på lukkemuskulaturen stort. I slike tilfeller bør man prøve å gå ned i vekt. Unngå å bruke stramme belter eller stramme klær – og ligg gjerne med overkroppen høyt om natten. Du bør også unngå sene kveldsmåltider. Prøv heller å spise mange små måltider enn få og store. Det er også en del matvarer som øker risikoen for halsbrann. Eksempler på dette er kaffe, te, appelsinjuice, fett, sterke krydder, peppermynte og alkohol. Også sigarettrøyking kan være uheldig. Hvilke av disse matvarene du reagerer på, finner du ofte ut av selv. Det finnes til orientering syrenøytraliserende medisiner å få kjøpt som kan hjelpe på problemene. Ved mer alvorlige problemer kan du prøve syrehemmende medisiner.

- Kan man operere selve lukkemuskelen?

- Noen ganger kan det være nødvendig å stramme lukkemekanismen kirurgisk. Dette er effektivt, men mest aktuelt hos unge som er skeptiske til mange år behandling med tabletter.

Magesår

Magesår forekommer ikke hyppigere hos eldre enn hos yngre. Men siden eldre gjerne lider av flere andre sykdommer ved siden av, og siden følsomheten i fordøyelseskanalen synker med årene, tar det gjerne lengre tid før eldre får diagnostisert magesåret. Dette kan være alvorlig, da magesår kan foranledige kreft.

- Hva skyldes magesår?

- De fleste skyldes bakterien Helicobakter pylori. Den sitter på slimhinnen i magesekken og kan av og til irritere og fremkalle sår. Denne bakterien er vanlig forekommende, og i Norge er omtrent halvparten av befolkningen over 60 år infisert. De aller fleste som har denne bakterien får imidlertid aldri magesår. Andre får magesår på grunn av medikamenter som inneholder acetylsalisylsyre og andre betennelsesdempende midler. Disse medikamentene virker nemlig slik at de etter hvert kan ødelegge magens beskyttelsessystemer.

- Hvem befinner seg i risikosonen?

- Det er fortrinnsvis voksne mennesker i alle aldre. Lenge har man trodd at eldre kvinner var spesielt utsatt for å få magesår. Men årsaken til at kvinner lettere rammes, kan rett og slett henge sammen med at de får i seg mer medisiner enn menn, sett i forhold til kroppsvekten. Vi vet også at røking kan forverre tilstanden, selv om det ikke er noen sikker årsaksfaktor.

- Hvilke symptomer kan oppstå?

- Magesår behøver ikke å gi smerter Ved de alvorligste magesårene får man imidlertid som oftest smerter i mellomgulvet. Når smertene også er til stede om natten, styrkes mistanken om magesår. Smertene kan lindres ved å drikke melk. Andre symptomer som kan oppstå er kvalme og brekninger. Noen får også blødninger. Dette kan man selv merke ved at avføringen blir svart. I slike tilfeller det viktig at man kommer raskt til lege. Det er særlig eldre som tåler slike blødninger dårlig. Andre faresignaler er at man går ned i vekt, dette er et symptom det er viktig å få undersøkt.

Slik behandles magesår

- Magesår som skyldes Helicobakter behandles effektivt med antibiotika – som en 1-2 ukers kur. Men du kan også forebygge sykdommen ved å ta syrehemmende tabletter og unngå å ta for mye smertestillende medikamenter. Legen kan undersøke om det er magesår du lider av ved hjelp av et endoskop. Dette er en slange med innebygd optikk som føres ned gjennom svelget. Det benyttes lokal bedøvelse, og av og til også beroligende sprøyte for å unngå ubehag. Gjennom dette instrumentet kan vi også sikre oss vevsprøver for å avklare om såret er ondartet. Et vanlig magesår på tolvfingertarmen gror av seg selv i løpet av 6-8 uker. Ved behandling med syrehemmende midler går det raskere. Sykdommen har ofte hyppige tilbakefall, og det kan også oppstå komplikasjoner som blødning og hull gjennom tarmveggen. Stort sett vil den behandlingen som utrydder Helicobakter pylori forhindre tilbakefall. Hvis magesåret er forårsaket av medisiner, vil du vanligvis ikke få tilbakefall etter at du har sluttet med midlet, avslutter Lars Aabakken .

Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 07.11.04

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook