Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Makula degenerasjon

Professor Johan Seland intervjuet av Gudrun Vinsrygg 

Makula degenerasjon (forkalkning på netthinnen) er den vanligste årsaken til varig svekket syn i eldre alder i vårt land. Årsakene er ukjente bortsett fra at der synes å være en arvelig disposisjon. Det finnes to typer, en ”tørr” og en ”våt” degenerasjon. Den ”tørre” er vanligst, utvikler seg langsomst og det finnes ikke behandling for den. Den ”våte” utvikler seg raskere og kan behandles med laser. I dag skjer det en massiv forskingsinnsats på makula degenerasjon både innen genetikk og når det gjelder nye og bedre behandlingsformer.

- Makula degenerasjon er en sykdom som sitter i den pigmenterte hinnen som omgir øyets netthinne, forklarer Johan Seland, overlege ved Øyeklinikken, Haukeland Universitetssykehus og professor ved Universitetet i Bergen. - Pigmentcellene ødelegges og dermed kan ikke de lysømfintlige netthinnecellene fungere normalt.  Sykdommen rammer hovedsaklig skarpsynsområdet, det betyr at man ikke ser det man fokuserer på, men det som er rundt omkring.

- Hva er det som skjer med disse cellene?

- Vi vet ikke hvorfor pimentcellene dør. I den ”tørre” typen vet vi at blodgjennomstrømningen til årehinnen minsker og ernæringen reduseres. Disse cellen ”bombarderes” med lysstråler hele livet og nydannelse av celler er minimal. De er derfor utsatt for både fysiske og ernæringsmessige stressfaktorer, men hvorfor noen går helt fri, mens andre rammes, vet vi ikke.

- Er dette er gammel eller en nyoppdaget sykdom? 
           
- Sykdommen er sikkert ikke ny, men det er kun de siste 150 år at man har kunnet stille diagnosen. For å kunne oppdage sykdommen, er vi avhengige av å kunne se inn i øyet med et såkalt oftalmoskop, og oftalmoskopet ble oppfunnent av tyskeren Helmholz  i 1851.

Tåkesyn på ett øye

 - Hvordan kan man merke at man har makula degenerasjon?

- Vanligste symptom er uklart syn (tåkesyn) på ett øye, bortfall av bokstaver når man leser og fortegning av synsbilledet - dvs at rette linjer får en "bøy" på seg slik at for eksempel dør- og vinduskarmer står i bue. Det kan også være endret fargesyn.

- Er det vanlig å ha sykdommen bare på ett øye eller i ulik grad på begge øynene? 
           
- Det vanligste er at begge øynene angripes, men i ulik grad.

- Hvordan er sykdomsforløpet?

- Symptomene utvikler seg vanligvis gradvis og over flere år, etter hvert mister man den sentrale delen av synsfeltet slik at det blir vanskelig å lese, se TV, gjenkjenne personer på gaten og å se farger.
De aller fleste beholder gangsyn/orienteringssyn, men detaljsynet blir etter hvert borte. Svært mange som har tidlige stadier, vil ikke utvikle sluttstadiet med synstap. Og fordi de aller fleste ikke blir helt blinde, kan de klare seg selv i sine hjem.
           
- Øker makula risikoen for andre øyesykdommer?

- Nei.

”Tørr” og ”våt” makula degenerasjon

 - Hvem rammes av makula?

- Sykdommen er hyppigst hos kvinner, spesielt i eldre aldersgrupper.
En ny stor europeisk undersøkelse (Eureye) viser  at ca 50 prosent av alle over 65 år har tegn til ett eller annet stadium av makula degenerasjon.
Men slett ikke alle utvikler synshemming; 3,3 prosent av samme befolkning hadde den alvorligste grad av degenerasjon med synshemming på minst ett øye. Men denne prosenten var svært avhengig av alder. Kun 2,2 prosent av aldergruppen 65-60 (mot 12 prosent av de som er over 80 år) hadde den alvorligste graden av degenerasjon.
           
- Kan også unge få makula?
           
- Der finnes en rekke sykdommer som fører til nedbryting av makula. Endel av disse er arvelig betinget og kommer i ung alder. De kalles gjerne juvenil makula degenerasjon og har også andre navn som Stargarts sykdom, Makula dystrofi, retinoshise osv. Disse øyesykdommene kan forekomme allerede fra 2-3 års alder, men de fleste viser seg først i tenårene.

- Hva er forskjellen på "tørr" og ”våt” makula?
           
- Sykdommen graderes i flere stadier. I de tidlige stadiene merker ikke pasienten noen synsforandringer, i sluttstadiet svekkes synet kraftig.
Dersom det kun er pigmentcellene som er forsvunnet, kaller vi det "tørr" degenerasjon. De som har denne formen, opplever vanligvis en meget langsom synssvekkelse. Enkelte får imidlertid en alvorlig komplikasjon idet blodårer vokser inn under netthinnen fra årehinnen. Disse blodårene lekker både blodplasma og blod og er årsak til kraftig og hurtig synsnedsettelse. Denne komplikasjonen kaller vi "våt" degenerasjon.

Årsaker

- Endringer i blodforsyningen er ofte den bakenforliggende årsaken til at pigmentcellene dør og makula degenerasjon utvikler seg, sier professor Seland. – Vi vet ikke hvorfor disse endringene skjer, bortsett fra at de kan være arvelige, og det forskes intens for å finne ut hvor de aktuelle genene sitter.

- Kan denne øyesykdommen ha noe med hormonforandringer å gjøre? Du sier jo at hos unge kan det debutere i tenårene, og jeg har møtt kvinner med makula der sykdommen er blitt betydelig forverret etter at de fikk barn? Dessuten får jo mange diagnosen i overgangsalderen. Alt i faser med hormonforandringer.

- Vi har ingen data som tilsier at hormoner spiller en stor rolle i sykdomsforekomsten.  I den europeiske undersøkelsen som jeg har nevnt fant vi at kvinner som brukte hormontilskudd i forbindelse med menopausen, hadde litt mindre forekomst av makula degenerasjon.

- Kan man stresse seg til makula, for eksempel ved databruk?

 Nei.

- Er der andre kjente risikofaktorer?

- Å være kvinne er en risikofaktor. Røyking nesten femdobler risikoen for å få "tørr" degenerasjon og øker risikoen 2,5 ganger for å få "våt” degenerasjon. Å utsette øynene for sterkt sollys synes å ha en viss betydning. Her er det et godt råd å bruke solbriller med UVB-filter.
           
- Kan andre sykdommer eller visse medisiner øke risikoen?

- Hjertesykdom og diabetes øker risikoen, og visse medisiner kan forårsake makulaforandringer, den viktigste er klorokin som brukes som forebyggende malariamedisin og i en del medisiner mot revmatiske lidelser.
           
- Kan makula forebygges?
           
- Man kan redusere risikoen ved å ikke røyke og ved å bruke solbriller.

Søk-lege-signaler

- Når bør jeg søke lege?
           
- Hvis du har flere nære slektninger med makula degenerasjon er det lurt å få sjekket øynene regelmessig hvert femte år etter at du har fylt førti.
Ellers bør du søke lege om synet ditt forandrer seg, om du får tåkesyn på ett øye,  bortfall av bokstaver når du leser, ser rette linjer som buede eller får forandret fargesyn. Du trenger ikke å gå til regelmessige kontroller dersom synet er godt og ingen i slekten din har sykdommen.
           
- Kan fastlegen min eller en optiker se om jeg har makula degenerasjon? 
           
- Nei, det er bare en spesialist i øyesykdommer som kan stille diagnosen, og det gjøres ved en klinisk undersøkelse og av og til kontrastveskeundersøkelse (fluoersceinn angiografi).

Behandling

- Hvordan kan sykdommen behandles? 
           
- Den ”tørre” typen har vi ingen behandling for, til gjengjeld er den mer "snill" i forløpet enn den "våte" typen. Og de fleste kan få god hjelp med briller, godt lys og spesielle hjelpemidler. Når det gjelder den ”våte” typen, kan vi i dag fjerne de syke blodårene med laserbehandling. Denne behandlingen vil forsinke utviklingen av synstapet og enkelte kan til og med få en bedring av synet.

I nær fremtid vil en del nye og spennende medikamenter bli tilgjenglige mot ”våt” makula degenerasjon. Men alle må sprøytes inn i eller bak øyet med jevne mellomrom. Samtlige hemmer utvikling av syke blodårer, men de har litt forskjelling virkningsmekanisme. Kenacort (Bristo-Mayers Squibb) er allerede i bruk i dag, men Macugen (Pfizer), Retane (Alcon) og Lucentis (Novartis) er nye lovende medikamenter som snart kommer på markedet. Disse medikamentene ser også ut til å ha en gunstig virkning på øyeforandringer som skyldes diabetes. 
           
- Er det nødvendig å gå til regelmessige øyekontroller når man har fått påvist makula degenerasjon?

- Har man en type makula degenerasjon som det ikke kan gjøres noe med, er det ikke nødvendig å gå til regelmessige kontroller.

Kontroller gjøres i første rekke for å observere, og for at legen skal kunne henvise til hjelpemiddelsentralen når det er nødvendig med hjelpemidler. Alle fylker har slike sentraler der man kan få hjelpemidler som kan lette hverdagen for synshemmede, for eksempel lamper, speil, lese-TV, kjøkkenredskaper osv.
           

Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 2005

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook