Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Legeråd til eldre: "Spis nok..."

- For eldre mennesker er det viktigere å få i seg kalorier enn å være bekymret for å spise for mye, fastslår universitetslektor Morten Mowé som er spesialist i indremedisin og geriatri.

Han er ikke i tvil om at underernæring er et langt større problem blant eldre enn overvekt.

- Uten videre kan vi slå fast at mange eldre spiser for lite mat - og feil mat. Underernæring og sult blant eldre mennesker kan føre til svekket allmenntilstand, svekket immunforsvar og til sykdom. Dårlig ernæringsstatus gjør at man blir mer mottakelige for sykdommer som man ellers ville ha taklet greit. Et bra sammensatt kosthold legger grunnlaget for at kroppen holdes ved like. Det motvirker at man blir trøtt og uopplagt. En som er underernært tåler stress og sykdom dårligere enn andre. Riktig kost og tilstrekkelig kost hjelper til at man blir mer motstandsdyktig mot sykdommer. Og blir man først syk, kan man raskere bli frisk igjen hvis det daglige kostholdet er bra. Tynne og magre tåler lungebetennelse dårlig. Bedret matlyst og mer matinntak hos eldre vil altså føre til bedre helse, mindre sykdom og færre sykehusinnleggelser. Og ikke minst: Bedre velvære og høyere livskvalitet for mange mennesker.

Trenger mindre næring?

- Men er det ikke bare naturens gang at eldre spiser mindre enn yngre mennesker rett og slett fordi behovet for næringsstoffer går ned i takt med at den fysiske aktiviteten er mindre enn blant yngre folk?

- Det er riktig at matbehovet går ned med årene. Delvis på grunn av lavere stoffskifte, men særlig fordi den fysiske aktiviteten blir mindre. Behovet for viktige stoffer som vitaminer og mineraler er uendret, men samtidig spiser altså de fleste eldre mindre enn før. Jo mindre mat man spiser, desto større må kravet være til matens ernæringsmessige kvalitet - slik at behovet for nødvendige næringsstoffer kan dekkes. Når totalinntaket av kalorier går ned, blir det desto viktigere å stille krav til kvaliteten på maten; at den inneholder tilstrekkelige mengder av kalorier, næringsstoffer og vitaminer som det er livsviktig at kroppen tilføres. Det gjelder ikke minst behovet for vitamin C og D. Vitamin C får man ved å spise frukt og grønnsaker, mens solskinn er en viktig D-vitaminkilde.

- Mange eldre sier at de ikke har lyst på mat?

- Mange eldre mangler gnisten til å spise. Det gjelder derfor å stimulere matinntaket. Det viktigste tiltaket vil i mange tilfeller være å øke antall måltider. Spis tre-fire hver dag selv om du ikke har så veldig lyst! Det vil føre deg inn i en positiv sirkel.

Stort vekttap

Han har foretatt en omfattende undersøkelse blant 106 hjemmeboende og 311 sykehusinnlagte over 70 år i Oslo. I sykehusgruppen var 40 prosent moderat og 17 prosent alvorlig underernærte ved innleggelse. Tilsvarende tall blant de hjemmeboende var 12 prosent moderat og fire prosent alvorlig underernærte. Et vekttap på åtte-ti kilo før innleggelse var vanlig.

- Skyldes dette store vekttapet den aktuelle sykdommen som førte til sykehusinnleggelse?

- Nei, det må ha skjedd før den akutte sykdommen. Mange av dem jeg undersøkte hadde i lengre tid vært plaget av dårlig matlyst og lavt matinntak. Samtidig var de lite fysisk aktive. Det er trolig at slike problemer vil føre til at hjemmeboende blir underernærte og mer mottakelige for sykdom. Undersøkelsen viste også at vitaminmangel var vanlig blant både sykehusinnlagte og hjemmeboende. Vitamin D-konsentrasjonen var redusert hos 40 prosent av de sykehusinnlagte, og disse hadde også dårligere muskelkraft, falt oftere, klarte dårligere å gå i trapp og var sjeldnere ute. Pasienter med lårhalsbrudd hadde lavere vitamin D-status enn hjemmeboende. Dårlig D-vitaminstatus kan medføre benbrudd via muskelsvakhet og økt tendens til å falle.

Ikke nok

Universitetslektor Morten Mowé mener at verken samfunnet generelt eller de profesjonelle i helsevesenet har vært tilstrekkelig opptatt av kostholdsproblemer blant eldre:

- Legene er dessverre ikke særlig opptatt av hvordan den gamle skal få mat i seg når hun kommer hjem. Altfor mange eldre blir overlatt til seg selv også når det gjelder kosthold som er så grunnleggende for helsetilstanden.

- Hvem i den eldre del av befolkningen befinner seg i risikosonen for feilernæring?

- Det dreier seg særlig om mennesker over 80 år, spesielt aleneboende menn, eldre som nylig har mistet sin ektefelle, hjemmeboende og kronisk syke eldre, eldre som lider av depresjon og eldre med mental svikt.

Fare på ferde

- Når er det fare på ferde, og hva slags søk-lege-signaler skal man være på utkikk etter?

- Vekten skal ikke tillates å gå ned med mer enn 10 prosent av det som er ens normale vekt når man er frisk. Det vil si at en som normalt veier 60 kilo, ikke må gå ned mer enn seks kilo. Tillater man en vektnedgang ut over dette, kommer man inn i en ond sirkel. Dårlig matlyst gir dårlig kostinntak, og dårlig ernæring gir i seg selv nedsatt matlyst.

Sorgreaksjon er i mange tilfeller en meget viktig årsak til vekttap som kan bli både fem og ti kilo. Ensomhet og understimulering er også en vanlig årsak til at gamle mister motivasjonen for å spise regelmessig. Når gifte menn blir enkemenn i høy alder, kan både sorgreaksjonen og manglende ferdigheter vedrørende matlaging føre til mangelfullt kosthold.

Mowé peker på at mer enn ti prosents vektreduksjon på to-tre måneder er et svært alvorlig sykdomstegn:

- Men et vekttap på tre-fire kilo i løpet av ett år, uten bevisst slanking, skyldes som oftest en somatisk eller alderspsykiatrisk sykdom. Derfor er det viktig at disse pasientene oppdages og får hjelp på en tilfredsstillende måte.

Nedsatt forsvarsevne

- Hva slags sykdommer er underernærte spesielt utsatt for å få?

- Kroppens forsvarsevne mot infeksjoner og andre sykdommer nedsettes av feil- og underernæring. Underernærte og svake eldre får lettere enn andre lungebetennelse, blodpropp, urinveisinfeksjon og tuberkulose.

Overvekt ufarlig?

- Du fastslo innledningsvis at underernæring er et langt større problem blant eldre enn overvekt. Men overvekt er også et stort helseproblem blant eldre?

- Ja, fedme og overvekt har også sine negative sider: De vanligste vanskene forbundet med fedme er mobilitetsproblemer, sår, sukkersyke og hjertesvikt. Det kan være problematisk å klare å slanke seg i høy alder. Mange overvektige gamle makter ikke å gå ned i vekt til tross for et overraskende lavt energiinntak, antakelig på grunn av liten fysisk aktivitet.

Morten Mowé mener at det for eldre som for andre mennesker er viktig å være opptatt av å forebygge hjerte– og karsykdommer.

- Men det er temmelig meningsløst når eldre mennesker er bekymret fordi kolesterolet er litt "for høyt". Kolesterolinnholdet betyr ikke så mye for eldre som for yngre mennesker. Mange eldre er redde for kolesterol i egg og noen tror at de blir åreforkalket av melk. Men egg og melk er tvert imot to verdifulle matvarer i eldres kosthold. Blant "eldre" eldre, det vil si mennesker over 80 år, vil jeg generelt si at de bør spise det de har lyst på og det som gir trivsel i hverdagen.

Likevel minner spesialisten på eldre og fordøyelsessykdommer om at jo mer fett, sukker og alkohol man bruker, desto mindre verdifulle er næringsstoffene som tilføres kroppen.

- Et godt kosthold i eldre år kan være utslagsgivende for den gamles mulighet til å klare seg selv hjemme, med eller uten hjelp. Med økende alder, uavhengig av helsetilstand, blir måltidenes betydning for det sosiale livet, for selvfølelsen og den daglige hygge, stadig viktigere.

Stimuler matlysten!

Universitetslektor Mowé mener en hovedutfordring må være å stimulere eldres matlyst:

- Kosthold har ikke minst med matlyst å gjøre. Og matlyst betinger livslyst og trivsel i hverdagen. Det viktigste kostholdsrådet til eldre er derfor kanskje dette: Gjør alt du kan for å opprettholde appetitten! Bruk kroppen, vær ute i frisk luft - for å beholde matlysten! Regelmessig mosjon vil gi økt matinntak, og dermed kan også behovet for vitaminer og mineraler lettere bli dekket.

- Hva kan hjemmeboende eldre som har mistet matlysten og som er rammet av underernæring, ellers gjøre?

- Det er viktig å gjøre måltidene til positive avbrekk i hverdagen, særlig når man er alene. Det er viktig å prøve å skape litt forventning, hygge og avveksling rundt hvert måltid. En viktig årsak til at mange eldre er lite påpasselige med måltidene, er at de har mistet det sosiale aspektet med matlaging og spising. Det er ikke koselig å spise alene. En god ide er å slå seg sammen med andre om både matlaging og måltider.

Mange eldre har også nytte av slektninger, naboer eller eldresentre som kan hjelpe med matstell. Viktige tiltak for å sikre solid mat i huset er matombringing fra det lokale eldresenteret, innkjøp av ferdiglaget frossen middag, hjelp til å gjøre innkjøp og assistanse fra hjemmehjelp eller pårørende.

Drikk mye vann!

I eldre år skjer det en gradvis svekkelse av lukte- og smakssansen. Og mange eldre har mindre følelse enn yngre av å være tørste. Derfor oppfordres eldre også til å drikke mye vann:

- Hos gamle er væskeinntaktet ofte lavt, og hos mange trolig for lavt. Dette fører blant annet til tørre slimhinner, svekket smakssans, svelgeproblemer; faktorer som neppe stimulerer appetitten. Forstoppelse er et utbredt problem blant eldre. I tillegg til mer mosjon, vil økt inntak av fiberrike matvarer som grovt brød, kornblandinger og kli motvirke forstoppelse. Men det er bedre med råd som innebærer små og gradvise endringer enn radikale og urealistiske råd som medfører så store frustrasjoner at "matbordets gleder" forsvinner. Matlyst gir livslyst og livslyst gir matlyst, konkluderer universitetslektor Morten Mowé.

Kostholdsråd

I hovedsak gjelder de samme kostholdsråd for eldre som for folk flest. Når det gjelder innholdet i middagsmaten gir Statens ernæringsråd blant annet følgende råd som det kan være bra å følge:

  • Kokt mat gir mindre fett enn stekt mat. Steking i ovn er også en god måte å tilberede middagen på.
  • Det er sunt å spise mye poteter og grønnsaker. Kål, gulrot og kålrot gir mye vitaminer.
  • Både mager og fet fisk er sunn mat. Fiskefett er godt for kroppen og inneholder mye vitaminer. Det er en god vane å spise fet fisk som sild eller makrell til middag et par ganger i uken. Fet fisk inneholder D-vitaminer. Det samme gjør tran. Kald fisk er også godt som pålegg.
  • Vil du ha kjøtt, bør det helst være magert.
  • Velg saus med lite fett, det vil si sky eller saus med jevning uten fett. Med smeltet eller brunet smør som saus blir alle middager fete.
  • Dersom du vil ha suppe til middag, er det lurt å ha i kokte poteter, grønnsaker, erter, gryn, kjøtt eller pølse. Spis gjerne brød eller rundstykker til suppen.
  • Vær sparsom med salt i maten! Alternativ til salt: Urtekrydder, Seltin.
  • Er du glad i dessert kan du gjerne avrunde middagen med f.eks. sagopudding, semulepudding, brødpudding, frokostgryn med syltetøy og melk, fruktgrøt eller frisk frukt.
  • Du kan godt bruke kremfløte på dessert en gang iblant, men det er lurt å vispe den til krem. Da trenger du ikke så mye, og sparer på fettet.

Statens ernæringsråd anbefaler eldre å ha flere brødmåltider hver dag. Godt brød betyr mye for at brødmåltidene skal smake godt. Alt brød er bra mat, men grovt brød inneholder flere næringsstoffer enn fint brød. Grovt brød hjelper også til å regulere magen.

Gode påleggsforslag er:

  • Brun og gul ost.
  • Fiskepålegg som makrell i tomat, sardiner i tomat, fiskepudding, sursild, kaviar og kokt torskerogn.
  • Leverpostei, servelat og magert kjøttpålegg som kalverull, kokt skinke eller lignende.
  • Skiver av frukt eller grønnsaker.
  • Prøv å bruke lite smør og margarin som inneholder like mye fett.
  • En appelsin eller et glass juice gir et godt tilskudd av C-vitaminer.

Intervjuer: Jan Arild Holbek

Publisert: 1998

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook