Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Matallergi og matintoleranse

Seksjonsoverlege Beint Bentsen ved barnegastroenterologisk seksjon, Barnesenteret, Ullevål sykehus og overlege Bodil Selbekk ved gastromedisinsk seksjon, Medisinsk divisjon, Ullevål sykehus, intervjuet av Eva Fosse.

Har du mistanke om at barnet ditt ikke tåler enkelte typer mat? I dette intervjuet får du gode råd av seksjonsoverlege Beint Bentsen som er ekspert på matallergi og matintoleranse hos barn. Overlege Bodil Selbekk gir nyttig informasjon til voksne som tror at plagsomme helseproblemer skyldes noe i maten.

Forskjellen

- Det er stor forskjell på matallergi og matintoleranse og mye ukorrekt bruk av disse begrepene, sier Beint Bentsen. - Det dreier seg om matallergi når kroppen reagerer på et protein i maten. Dette er en immunologisk reaksjon. Immunsystemet "tror" at et ufarlig protein er farlig og forsvarer kroppen mot dette proteinet. Når en matvare inneholder det proteinet kroppen er allergisk mot, setter immunforsvaret igang kampen mot proteinet. Ved matintoleranse, derimot, er det andre bestanddeler i maten, i de fleste tilfeller sukker, som fører til reaksjoner. Tarmsystemet får nedsatt kapasitet, varig eller forbigående, til å ta hånd om denne bestanddelen i maten.

Matallergi hos barn

Det er først og fremst de små barna som kan bli rammet av matallergi. Risikoen er størst de tre første leveårene. Flest får matallergi før de fyller ett år. I de aller fleste tilfellene utvikles gradvis en toleranse for den maten barna var allergiske mot og de blir gjerne helt friske etter noen år.

- Hva er symptomene og søk-lege-signalene for matallergi?

- Symptomene kan være oppkast, gulping, magesmerter, kronisk diaré eller forstoppelse. Andre symptomer er forskjellige typer utslett, hevelser og reaksjoner i munn og svelg. Litt mindre enn halvparten av tilfellene med atopisk eksem blant barn skyldes mat.

- Hvor fort kommer reaksjonene?

- Det varierer sterkt. I noen tilfeller kommer reaksjonene umiddelbart, i løpet av en time. Andre opplever reaksjoner innen 48 timer. Men det kan også gå flere dager eller opptil en uke før reaksjonene kommer. I slike tilfeller er det meget vanskelig å tolke symptomene.

- Hvilke barn har størst risiko for matallergi?

- Familiehistorien betyr mest. Her er det en arvelig disposisjon. Hvis søsken eller den ene eller begge foreldrene har allergi, er det stor risiko for at barnet kan utvikle allergi i en eller annen form. Men det hender også at barn uten allergi i familien blir rammet av matallergi.

- Er det mulig å forebygge matallergi?

- Sterkest dokumentert er nytten av amming. Hvis barnet får bare morsmelk i minst seks måneder, utsettes utviklingen av allergi. Det er vitenskapelig bevist. I tilfeller hvor morsmelk ikke er tilgjengelig, kan barnet få morsmelktillegg som ikke inneholer kumelkprotein og soya. Det hender nemlig at barn som er allergiske mot kumelkprotein, også får allergiske reaksjoner av morsmelkerstatninger som er basert på soya. Her skjer det en allergisk kryssreaksjon. Det gir lite forebyggende gevinst at ammende mødre fra familier med allergi er forsiktige med hva de spiser. Undersøkelser viser at nytten av slik forebygging er sterkt begrenset, fastslår overlege Bentsen.

Matsorter

Vanligst er det at småbarn er allergiske mot kumelkprotein. Egg, soya og erter er de tre neste matsortene som kan mistenkes når barnet har allergiske reaksjoner. Oftest er det proteinene fra en av disse fire matsortene som barnet er allergisk imot. I de aller fleste tilfellene er det kumelken som skaper problemet.

- Tre av hundre barn utvikler kumelkproteinallergi. Det vil si at 1800 barn hvert år rammes av denne allergien. Symptomene er ofte kolikk og magesmerter og kronisk diare eller forstoppelse. Kuproteinallergi kan slå ut selv om barnet bare får morsmelk. Årsaken er at proteiner fra den kumelken mor drikker, går over i morsmelken. Derfor anbefaler vi at mødre med kolikkbarn som skriker mer enn tre timer hver dag, går over til melkefri diett, er rådet fra Bentsen. - Disse barna vil gradvis utvikle toleranse for kumelkprotein. Provokasjonsforsøk, det vil si at barnet får litt kumelk, etter ett år, tre år og 7 år, viser at halvparten av barna tåler kumelk etter første leveår. Etter tre år er syv av ti barn blitt friske og når de begynner på skolen, er det bare fem av hundre barn som ikke tåler kumelk.

Å stille diagnosen

Når du oppsøker allmennlegen med dine mistanker om at barnet ditt er allergisk mot mat, vil du antagelig få beskjed om å føre en dagbok med opplysninger om hva barnet spiser, når reaksjonene kommer og hva slags reaksjoner det er. Blodprøver blir tatt for å utelukke at helseplagene kan skyldes noe annet enn matallergi. Deretter vil det bli gjennomført eliminasjonsforsøk. Det fødemiddel som er mistenkt for å skape allergiske reaksjoner, blir fjernet fra kosten i 14 dager. Deretter gjennomføres en provokasjon - at barnet igjen spiser dette fødemiddelet. Hvis symptomene og reaksjoner kommer tilbake, er "allergi-synderen" funnet.

- Dette er den eneste holdbare måten å få stilt riktig diagnose. Urinprøver er ikke egnet, og blodprøver og hudtester er til liten nytte. Bare i 30 prosent av tilfellene gir blodprøver og hudtester samme resultat som eliminasjonsforsøk, konstaterer Bentsen.

- Det er viktig å sette sammen en ernæringsmessig fullverdig eliminasjonsdiett. Det må du ikke eksperimentere med på egen hånd. Legen, i samarbeid med en klinisk ernæringsfysiolog, kan gi gode råd om hvilke matvarer barnet ditt skal spise når et viktig fødemiddel må utelates fra kostholdet. For store barn og voksne kan det å stille diagnosen være tidkrevende. Men for småbarna er ikke prosessen så langtekkelig. Det første leveåret har barna et oversiktlig kosthold. Stort sett er det bare tre-fire proteiner som kan mistenkes. I de aller fleste tilfeller vil diagnosen være klar senest etter to måneder, beroliger Bentsen.

Matintoleranse

- Symptomene på matintoleranse opptrer først etter to til fem år. Dette er en genetisk tilstand som det ikke er mulig å forebygge. Barna er født med normal kapasitet til å ta opp bestanddelene i maten. Men på grunn av en genetisk feil vil denne kapasiteten gradvis avta med alderen. Symptomene er smerter, knip, mye luft, diaré og manglende vektøkning. Ett eksempel er laktoseintoleranse, en medfødt enzymmangel i fordøyelsessystemet som medfører at melkesukkeret ikke blir brutt ned. Melkesukkerintoleranse er relativt sjelden i Norge og i Nord-Europa. Men i resten av verden har tre fjerdedeler av den voksne befolkningen laktoseintoleranse, og de fleste unngår å drikke melk. Vanlig sukker og fruktsukker er eksempler på andre årsaker til matintoleranse. Sukkerintoleranse er sjelden i vår befolkning. Fruktsukker kan skape problemer for en del småbarn som har begrenset kapasitet til å fordøye det.

- Er det noen som har aversjon mot den maten de ikke tåler?

- Min erfaring er at en del barn vegrer seg for å drikke melk når det viser seg at de har laktoseintoleranse. Dette er selvfølgelig noe vi legger vekt på når vi tar opp sykehistorien.

Cøliaki

Cøliaki er overfølsomhet mot gluten - et eggehvitestoff som finnes i korn, særlig i hvete. Det er en genetisk disposisjon. Barnet har økt risiko for å bli rammet hvis mor og/eller far har cøliaki. Hvert år får ett av 600 barn diagnosen cøliaki.

- Ingen vet hvor lang tid det tar før cøliaki hos barn gir symptomer. I noen tilfeller har barnet kun vært eksponert for gluten i noen uker. Sannsynligvis er det store individuelle variasjoner. Cøliaki kan sees helt ned til 7-8 måneders alder, men en forutsetning er at barnet har vært eksponert for gluten, opplyser Bentsen.

- Hos cøliakere vil gluten føre til at tarmtottene blir skadet slik at tarmoverflaten blir helt flat. Det fører til at oppsugingen av næringsstoffer og vitaminer blir svekket. Symptomene på cøliaki er vedvarende eller periodevis diare, generell mistrivsel og dårlig vektøkning. Dette er en tilstand som det er lett å stille diagnosen på. Vi har gode blodprøver som sannsynliggjør eller utelukker at det dreier seg om cøliaki. Diagnosen bekrefter vi med en biopsi fra tynntarmen. Cøliaki er en permanent tilstand. Behandlingen er glutenfri kost resten av livet. Heldigvis finnes det mange gode oppskrifter og et godt utvalg av spesialmatvarer for cøliakere. Hvis du holder deg til en glutenfri diett, vil du være frisk resten av livet.

For å unngå utvikling av cøliaki vil man kanskje skåne spedbarnet for mat som inneholder gluten. Gjør heller det motsatte. Bentsen viser til en undersøkelse i Sverige hvor det var en firedobling av cøliaki-tilfeller blant barna på 1980- og 1990-tallet. Etter 1995 var det et dramatisk fall i antall tilfeller. Årsaken viste seg å være tilsetting av gluten i industrifremstilt barnevelling. Før 1980 ble gluten tilsatt i vellinger for barn fra 4-måneders alder. I de 15 årene fra 1980-1995 unngikk man gluten i vellingen til barna var 6 måneder gamle.

- Det betyr at barn som får gluten i små doser sammen med morsmelk i relativt tidlig alder, har mindre risiko for å utvikle cøliaki, konstaterer Bentsen.

Løs avføring

Henvist til gastroenterologisk seksjon ved Barnesenteret på Ullevål sykehus kommer mange småbarn med løs avføring. Spørsmålet er om de er friske. Disse barna har ikke diaré, men løsere avføring enn normalt. Barna har ingen symptomer på sykdom, og foreldrene beskriver dem som friske.

- Vi kan bekrefte at disse barna ikke feiler noen ting. 15 prosent av barna i alderen 0-4 år har hyppige og løse avføringer. Forklaringen er at den maten de spiser har en raskere passasje gjennom tarmene enn normalt. I avføringen finner vi rester av fiberrike deler av maten som skall av erter og mais samt gulrot. Men disse barna har likevel normal vektøkning og ingen problemer med oppsuging av næring, beroliger seksjonsoverlegen.

Å følge dietten

Behandlingen av matallergi og matintoleranse er enkel: Unngå den maten barnet reagerer på. Men det å følge den dietten som skal holde barnet friskt, kan være vanskelig, fordyrende og tidkrevende, avhengig av hvilke matvarer du må unngå.

- For de fleste gjelder det en eller veldig få matvarer som du må eliminere fra dietten en begrenset periode. Viktigst er det at du får god veiledning av legen. Du må også oppsøke en ernæringsfysiolog som kan hjelpe deg med å sette sammen et sunt og variert kosthold, anbefaler Beint Bentsen.

Når voksne ikke tåler mat

Matallergi og matintoleranse kan ha forskjellig utvikling hos barn og voksne. Det hender ofte at barna vokser av seg helseproblemet, mens pasienter som rammes i voksen alder må lære seg å leve med det. Men symptomene og reaksjonene er stort sett de samme: Diaré, løs avføring, utslett og kløe. Et symptom hos voksne er uspesifikke psykiske reaksjoner.

Som små barn er også voksne utsatt for intoleranse overfor bestanddeler i en del matvarer: Gluten, melkesukker og fruktose. En av 500 voksne har cøliaki. Laktoseintoleranse finnes også hos voksne.

- Hos voksne er det forholdsvis enkelt å konstatere at årsaken til reaksjonen som vi kaller oralt allergi syndrom. Symptomene er umiddelbar kløe og hevelse i munnen etter at pollenallergikeren har spist visse typer frukt og grønnsaker. Kvalme, oppkast og diaré kan også forekomme. Dette rammer særlig bjørkepollen-allergikere. Bjørkepollen er beslektet med epler og andre frukt og grønnsaker. Ukokte, grønne epler gir verst utslag, og pasienten er mest utsatt i pollensesongen, opplyser overlege Bodil Selbekk.

Skylder på maten

25 prosent av den voksne befolkning angir at årsaken til deres helseplager er at de ikke tåler enkelte typer matvarer. Men medisinske undersøkelser tyder på at bare en prosent av befolkningen lider av matallergi eller matintoleranse.

- Hva er forklaringen på at så mange skylder på maten når de har helseplager?

- Det er ikke så lett å forklare. Forskjellige diffuse plager kan ofte være psykisk betinget. Når man ikke finner andre årsaker til helseproblemene, er det kanskje nærliggende å tro at det er noe av maten man ikke tåler, svarer overlegen.

Hun synes det er beklagelig at folk bruker mange penger på alle slags useriøse prøver, dietter og kosttillegg for å bli kvitt plagene. Med så store utgifter er det lett å forstå at troen blir styrket og at pasienten blir enda sikrere på at plagene skyldes noe i maten.

- Er tilsettingsstoffer farlige for helsen?

- På dette området er det gjort mange undersøkelser. De slår fast at det er veldig få mennesker som ikke tåler tilsettingsstoffer, og at det er få tilsettingsstoffer som er helsefarlige. Det er sjelden at noen blir syke av tilsettingsstoffer. Likevel er det mange som tror at deres reaksjoner skyldes disse stoffene.

- Hvilke matvarer er det oftest voksne ikke tåler eller er allergiske imot?

- Som sagt må pollenallergikere være på vakt mot visse typer frukt og grønnsaker. Noen får uspesifikke reaksjoner som kan skyldes reker og andre skalldyr, fisk, egg, nøtter og jordbær. Ett problem er det at melk og mel kan gi reaksjoner uten at vi finner at pasienten har cøliaki eller laktoseintoleranse. Da er det proteinet i melk og mel disse pasientene ikke tåler.

Diagnose hos voksne

På voksne pasienter er det ofte vanskeligere å stille diagnosen matallergi eller matintoleranse enn på små barn, særlig fordi voksne har et mer variert kosthold enn barn. Mange har vært mange steder før de til slutt kommer til legen. Ofte tror de at de vet hva de ikke tåler.

- Da må vi drive med et slags detektivarbeid ved å studere en kost- og symptomliste fra pasienten. Vi kan føre den mistenkte matvaren ned i magesekken for å se om pasienten reagerer med de vanlige allergisymptomene. Men i mange tilfeller kan vi ikke bevise at det er matallergi.

- Hvilke medisinske undersøkelser blir foretatt ved mistanke om matallergi?

- Først må vi utelukke andre årsaker som betennelse i tarmen, cøliaki eller laktoseintoleranse med forskjellige prøver og undersøkelser av tynntarm og tykktarm. Langt ut i leksen kommer vi til forskjellige matvarer som kan mistenkes. Pasientene har ofte utarbeidet en kost- og symptomliste med nøyaktig angivelse av tidspunkt for måltider, hva som ble spist og reaksjonene på maten. Med en eliminasjonsdiett etterfulgt av en provokasjon, prøver vi å finne matvaren som er årsaken til helseproblemet. Ved diagnostisering hender det ganske ofte at symptomene er de samme som ved matallergi. Men det kan ikke bevises at det skjer immunologiske reaksjoner i kroppen. I slike tilfeller kan vi ikke kalle tilstanden for matallergi. Vi velger å si at det er mathypersensivitet, fastslår overlege Selbekk. - På voksne pasienter er det vanskelig å stille diagnosen cøliaki. Pasientene kan ha så mange forskjellige symptomer, ofte vage og utydelige. Plagene kan skyldes hva som helst. Og cøliaki er en sjelden sykdom. Bare en av 500 har den.

Selbekk konstaterer at det å ta en vevsprøve fra tynntarmslimhinnen - noe som kan avdekke om helseplagene skyldes cøliaki - ikke er det første man gjør. Det er mange som vegrer seg mot å svelge en slange for å få foretatt en slik gastroskopi av maven. Men hvis noen i pasientens nærmeste familie har sykdommen, er det stor risiko for at pasienten også er cøliaker.

Behandling

Behandlingen av matallergi og matintoleranse er å unngå den maten du reagerer på. Det er viktig at du får nødvendig veiledning av lege og ernæringsfysiolog for å komme frem til en diett som inneholder de næringsstoffene du trenger. Ikke sett igang med egenbehandling. Da risikerer du å få et for ensidig og mangelfullt kosthold.

Det er også viktig at du oppsøker lege når du plages av symptomer som kan skyldes mat du ikke tåler. Ikke eksperimenter med en diett på egen hånd. Da kan det være at andre sykdommer blir oversett. Dine reaksjoner på mat er kanskje et symptom på en underliggende sykdom. I noen tilfeller kan dietten bli farligere og mer plagsom enn de plagene den skulle være til hjelp imot.

- Blir livskvaliteten svekket for pasienter som må følge en diett?

- Det er ikke så mange matvarer de må holde seg unna. Noe er enkelt og noe er vanskelig. Det er enkelt å unngå matvarer som jordbær og nøtter, for eksempel. Verre er det for dem som må unngå melk og mel som er viktige bestanddeler i det daglige kosthold. Det er melk i mange matvarer, og melk er en god vitamin D-kilde og proteinkilde. Men heldigvis finnes det gode erstatninger. Og med veiledning fra lege og ernæringsfysiolog er det fullt mulig å finne frem til en diett som vil holde pasienten symptomfri og frisk.

- Er det et problem at mange leger vet for lite om matallergi og matintoleranse?

- Det var kanskje et problem for noen år siden. Men i de siste årene er det holdt flere kurs for allmennleger. Temaet er også aktuelt i mange faglige sammenhenger. Dessuten har Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet, i samarbeid med Statens næringsmiddeltilsyn, Norges Astma- og Allergiforbund og Folkehelsa, gitt ut nyttige informasjonshefter spesielt utarbeidet for leger, helsepersonell og pasienter.

Til slutt konstaterer overlege Bodil Selbekk at det kan være komplisert å være sosial aktiv for en person med matallergi eller matintoleranse.

- Når du skal i selskap bør du kontakte vertskapet for å få rede på hva som skal serveres, og antyde at du tar med egen matpakke. Viktig er det at du informerer om hvilke matvarer du ikke tåler. Det kan for eksempel være mel, skalldyr, melk eller nøtter. Men ofte vil du få til svar at "det kan da ikke være så farlig å bare spise litt?"

Overlege Bodil Selbekk har et ønske: Tenk om folk flest kunne respektere at de som er rammet av matallergi eller matintoleranse må ta hensyn til sin lidelse og unngå de matvarene de ikke tåler. Folk må ikke gjøre situasjonen enda vanskeligere for disse pasientene ved å nøde med de farlige matvarene.

Oppdatert: 2006

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 3 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?
  • Vegviseren: Vi kvalitetsvurderer fortløpende andre norske helsenettsteder og legger ut pekere til informasjon vi anbefaler - informasjon som supplerer den du finner hos oss.

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook