Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Matallergier hos barn

Overlege Ragnhild Halvorsen med gode råd til foreldre.

Svenske undersøkelser viser at omlag ti prosent av alle barn opptil tre- årsalderen er rammet av matallergi, mens tre av tusen lider av cøliaki. Også her hjemme er matallergier utbredte blant små barn. Dette forteller overlege Ragnhild Halvorsen ved Voksentoppen senter for astma og allergi som også har deltatt i et forskningsprosjekt vedrørende barn med egg og melkeallergi.

- Det er gjerne barn i tidlig sped - og småbarnsalder som rammes av matallergier. I voksen alder overtar matintoleranse-sykdommene. Det er veldig sjelden at voksne mennesker rammes av ekte matallergier. En av årsakene til at barn lettest rammes av matallergier er at immunforsvaret deres ikke er ferdig utviklet. Etter hvert som immunforsvaret og tarmen modnes og utvikles, avtar også matallergiene, påpeker Ragnhild Halvorsen.

- Hva er det som skjer?

- Når barnet er allergisk, overreagerer kroppens immunforsvar. På samme måte som når barnet blir angrepet av bakterier eller virus vil kroppen beskytte seg selv mot farlige inntrengere. Ved matallergi vil barnet reagere når det spiser helt vanlige matvarer som for eksempel egg, fisk og nøtter. Det er heller ikke uvanlig med reaksjoner på frukt og grønnsaker og krydder, da er det ofte tale om kryssreaksjoner. Slike reaksjoner inntrer når barnet i tillegg er pollenallergisk, noe som skyldes at proteinene i enkelte matsortene ligner svært på proteinet i pollenet. Det er viktig å påpeke at disse kryssreaksjonene også er immunologisk betinget; det er med andre ord tale om en allergisk reaksjon. Det samme gjelder cøliaki eller glutenintoleranse, som det også kalles. Her er det ikke tale om en klassisk allergi, men om en overfølsomhet overfor glutenet i kornsortene hvete, bygg og rug. Vi skiller gjerne mellom matallergi, som er immunologisk betinget, og ikke-allergisk overfølsomhet som skyldes andre mekanismer. En vanlig form for matintoleranse er lactoseintoleranse. I dette tilfellet mangler kroppen et enzym som er helt nødvendig for å kunne bryte ned melkesukkeret (lactosen) i kumelken. Ved lactoseintoleranse oppstår gjerne mage/tarm-problemer. Noen barn reagerer også på enkelte matvarer som inneholder aminer, blant annet histamin, et stoff som gir allergiliknende reaksjoner. Histamin kan finnes i matvarer som skalldyr, lever, tomat, tunfisk og makrell. Det finnes også en del matvarer som bidrar til å frigjøre histamin Eksempler på dette er jordbær, sjokolade og brunost. Foreldrene bør være observante hvis barna får allergiliknende utslag etter å ha spist disse matvarene.

Risikogrupper

- Hvem har størst risiko for å bli rammet av matallergier?

- Det er fortrinnsvis barn som har mor, far og/eller søsken som er allergiske. Størst risiko for å bli rammet har de som har atopiske sykdommer i nærmeste familie. Med atopiske sykdommer mener vi eksem, høysnue og allergisk astma. Kontaktallergier og ikke-allergisk astma er ikke arvelige på samme måten.

- Er også cøliaki og lactoseintoleranse arvelige sykdommer?

- Lactoseintoleranse, eller melkesukkerintoleranse som det også kalles, kan være medfødte, men det er svært sjelden at det forholder seg slik. Lactoseintoleransen kommer i så fall allerede i tidlig spedbarnsalder. Normalt er det barn i ett - og toårsalderen som blir rammet av denne tilstanden, som ikke er en sykdom ettersom 80% av Jordens befolkning mangler laktose. En annen viktig risikogruppe er innvandrere fra Østen, Afrika og Syd-Amerika. Disse mangler helt lactaseenzymet som er nødvendig for å bryte ned melkesukkeret i melken. Det er faktisk bare nordeuropeere og nordamerikanere som i voksen alder klarer å fordøye melkesukkeret, sier Ragnhild Halvorsen.

Hun påpeker at sykdommen cøliaki også har et arvelig aspekt. Men arveligheten er ikke så sterk som ved allergi. Bare noen få prosent av barna til cøliakere får selv sykdommen. Vanligvis opptrer også cøliaki i tidlig barnealder. Men en del blir også rammet i voksen alder. Cøliaki er ofte en sykdom som er vanskelig å oppdage fordi symptomene ikke alltid er typiske. Det er derfor eksempler på voksne som har gått med et sovende anlegg for cøliaki i mange år før sykdommen endelig bryter ut.

- Hos barn med et allergisk anlegg vil ethvert møte med fremmedproteiner kunne føre til allergiutvikling. Dette vil si at enhver ny matvare vi gir barnet vårt faktisk innebærer en risiko. Av den grunn bør man alltid være forsiktig når man introduserer ny kost for spedbarnet, påpeker Ragnhild Halvorsen. - I hvert fall hvis det er mye allergi i familien. Etter hvert som barnet vokser til, utvikler det langsomt toleranse overfor de fleste matvarene. Av den grunn forsvinner gjerne matallergiene av seg selv når barnet blir eldre. Allerede før skolealder har barnet vanligvis kvittet seg med melke- og/eller eggeallergien. Allergi mot fisk og nøtter kan derimot vedvare mye lengre - ofte langt inn i voksen alder og kan faktisk vare livet ut.

Allergifremkallende matvarer

- Hvilke matvarer er det som hyppigst fører til allergi?

- Kostholdet har betydning for hvilke matallergier som utvikles. På verdensbasis er det 9 matvarer som hyppigst fører til allergi: Egg, melk, fisk, skalldyr, erter, hvete, nøtter, peanøtter og frø. I USA, hvor de spiser mye peanøtter, er peanøttallergi en mye mer vanlig allergi enn her hjemme. Hvis du lider av lactoseintoleranse eller cøliaki, er det henholdsvis melkesukker og gluten som utgjør risikomaten.

- Hvilke reaksjoner forekommer hyppigst?

- Ved matallergi er det mange som reagerer med elveblest, eksemforverring samt hevelser rundt øyne og lepper. Dette gjelder særlig ved inntak av matvarer som egg, fisk og nøtter. Noen reagerer også med diare og oppkast, mens et mindretall får astmatisk besvær. Pollenallergikere får gjerne hevelser i munnhule og svelg når de spiser nøtter, frukter eller grønnsaker i rå form. De kryssreagerer. En sjelden gang hender det at noen får alvorlige reaksjoner med blodtrykksfall og bevissthetstap. I slike tilfeller er det svært viktig at barnet kommer raskt til lege.

- Mange foreldre opplever at barna ikke tåler melk. Hvordan skal man vite om det er melken, eller noe ganske annet, barnet reagerer på?

- Ved melkeallergi ser vi ofte reaksjonet i tarmen (diare). Men også elveblest og hevelser kan forekomme. En sjelden gang kan melkeallergikere reagere med høysnue (rennende, kløende øyne og nese). Melkeallergi forekommer som oftest hos ganske små barn. Er man i tvil om det er melkeallergi eller lactoseintoleranse, kan man prøve å utelukke kumelken fra kostholdet en stund. Forsvinner symptomene da, kan det være melkeallergi eller lactoseintoleranse. Ved langvarig diare er det uansett viktig at barnet kommer til lege, fremholder Ragnhild Halvorsen. - Det er viktig å få stilt en riktig diagnose. Hvis det er tale om melkeallergi eller lactoseintoleranse, er det mulig å gå over til melkeerstatninger som ikke inneholder kumelk - slik som for eksempel Nutramigen, Profylac og Pregestemil. Hvis man bestemmer seg for å eliminere viktige matvarer som for eksempel melk fra kostholdet, er det viktig at eliminasjonsperioden er begrenset, men det kan være nødvendig med eliminasjon i 3-4 uker. Skal matvaren tas ut av kostholdet i mer enn en uke, bør dette gjøres i samråd med lege. Ellers kan barnet lett pådra seg mangelsykdommer.

- Noen barn reagerer også på vanlig brødmat. Hva kan det komme av?

- Da kan det være tale om enten hveteallergi eller cøliaki. Hveteallergi er ikke så utbredt som mange andre allergier, men forekommer og kan gi alvorlige reaksjoner. De mest vanlige reaksjonene på hvete er astma og høysnue-symptomer som skyldes inhalasjon av selve hvetemelstøvet. Cøliakikere, derimot, reagerer som oftest på hvete med diare og oppblåsthet.

- Hvor fort kommer vanligvis symptomene?

- Vi snakker gjerne om straks - reaksjoner og sen - reaksjoner. Ved matallergi er det vanligvis tale om straksreaksjoner. Reaksjonene kommer da like etter inntaket av den aktuelle matvaren eller inntil en time etter at man har spist. Ved matallergi kan det også komme såkalte senreaksjoner, da som oftest i form av forverring av eksem eller mage-tarmplager. Senreaksjonene, som er mest vanlig ved matintoleranse, kommer fra en til tre dager etter at man har spist.

Ved cøliaki (glutenintoleranse) kan reaksjonene komme både i form av straks- og senreaksjoner. Det mest vanlige her er reaksjoner i mage og tarm -området (diare og oppkast). Hvis barnet lider av cøliaki, blir gjerne avføringen rikelig og fet. Ofte lukter den vondt. Selv om barnet spiser mye, kan det komme symptomer på feil eller underernæring. Det kan også oppstå blodmangel og vitaminmangel , noe som gjør at barnet oftere blir rammet av infeksjoner. Barnet blir også slapt, uopplagt og kan ga ned sterkt i vekt.

Viktig å forebygge

Selv om matallergi og matintoleranse ofte skyldes arvelige anlegg, må det vekkere til for at anlegget skal bryte ut. Slike vekkere kan være nye matsorter eller det man kaller fremmedproteiner. Hvor tidlig barnet bir introdusert for matvaren, er av stor betydning for dets toleranseevne. Med økende alder modnes evnen til toleranseutvikling, da tåler man maten bedre.

- Derfor er det viktig å vente med å gi barnet mat i fast form. Forsøk å amme barnet lengst mulig, helst i minst seks måneder, men gjerne i ett år, råder Ragnhild Halvorsen. - Dette er spesielt viktig dersom det er stor allergidisposisjon i familien. I denne 6-månedersperioden skal barnet bare ha morsmelk. Dette er vanligvis tilstrekkelig næring det første halve året. Det ser ut til å være spesielt bra at nye matvarer introduseres mens mor ammer. I tillegg har morsmelken den fordelen at den beskytter barnet mot infeksjoner. Mange infeksjoner opptrer som vekkere av allergianlegget. Særlig tarminfeksjoner utgjør en alvorlig risiko i spedbarnsalderen.

- Er det andre ting man kan gjøre for å forebygge?

- I svangerskapet bør kvinnen ha et så variert og fullverdig kosthold som mulig. Det er ikke nødvendig å gå på diett, medmindre moren selv lider av matallergi. Det aller viktigste på dette stadium er imidlertid at den gravide ikke røyker. Røyking i svangerskapet øker risikoen for bl.a. luftveisinfeksjoner, noe som igjen øker risikoen for senere allergier.

Intervjuer: Marianne Næss

Publisert: 2005

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook