Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Mange medikamenter har vektøkning som bivirkning...

- Ikke så få brukere er ukjent med dette, og setter i gang med slankekurer av ulike slag. Resultatet uteblir i stor grad fordi den primære årsaken til overvekten er medisinbruk, sier professor Stephan Røssner ved Karolinska sjukhuset i Stockholm til "Helsenytt - for alle". - I slike tilfeller vil noen ty til dramatiske slankekurer som skader kroppen betydelig mer enn de ekstra kiloene gjør. Andre slutter med medisinene uten å ha rådført seg med lege.

- Dette problemet er meget alvorlig, og altfor lite påaktet både blant helsepersonell og folk flest, mener professor Røssner. - Mange mennesker blir rett og slett tykke av sin medisin. I noen tilfeller er det grunn til å spørre hva som er prisen for å bli frisk. Betydelig fedme er et alvorlig helseproblem i den vestlige verden.

- Alle vet at det kan være vanskelig å oppnå gode slankeresultater. Men fedme er vel først og fremst resultat av fysisk passivitet samt for mye og for fet mat?

- Økt ansamling av fett oppstår når energiinntaket overstiger energiforbruket. Men kroppsvekten øker iblant av andre grunner enn overforbruk. Det er viktig å kjenne til at "sekundære" årsaker til fedme kan foreligge. En rekke medikamenter kan gi vektoppgang på grunn av væskeoppsamling.

- Hva slags legemidler kan være årsak til vektøkning?

- Mange legemidler, de fleste av dem tilhører gruppen nervemedisin, har vist seg å kunne føre til kraftig vektøkning hos tidligere normalvektige mennesker. I mange tilfeller dreier det seg om en økning på godt over 10-15 kilo.

- Hvor utbredt er dette?

- En undersøkelse viser at vektoppgang inntrer hos over 50 prosent av pasientene som bruker nervemedisin.

Stephan Røssner advarer sterkt mot at pasienter, som får bange anelser om at vektøkningen skyldes medisinbruk, kutter ut medisinene.

Han har selv registrert at mange pasienter slutter å ta sine legemidler når de opplever dramatisk vektoppgangen.

- Dette må aldri skje uten etter at man har hatt kontakt med sin lege. Men det er bare bra om pasienter tar opp spørsmål om slike mulige bivirkninger, fremholder den svenske professoren.

Han fastslår at de kliniske konsekvenser av sammenhengen mellom medikamentell behandling av psykiske sykdommer og den etterfølgende vektoppgang, kan være betydelige.

- Jeg har sett eksempler på at alvorlig psykisk syke normalvektige pasienter har gått opp 30 kilo i løpet av noen måneders medisinsk behandling. Etter behandlingen befinner de seg i god psykisk form, men er altså grovt overvektige.

Slanking er vanskelig

Røssner minner om at det kan være vanskelig å lykkes med slanking. Man regner med at 90 prosent av alle som forsøker å gå ned i vekt, får tilbakefall før eller senere.

- Omfattende fedme er så vel en helserisiko for den rammede pasienten som frustrerende for den behandlende legen, ettersom han har få botemidler å tilby.

- Ikke minst ukepressen oversvømmes av tilbud om fantastiske slankeprogrammer. Men det finnes vel ikke vidundermidler mot fedme?

- Kampen mot de overtallige kiloene er fremdeles lang og vanskelig. For at man overhodet skal lykkes med å gå ned i vekt, må man være sterkt motivert.

Professor Røssner oppsummerer forholdet mellom ulike legemidler og vektøkning på denne måten:

Psykose-legemidler

De fleste hittil brukte legemidler ved psykose, gir ofte vektoppgang. Årsaken er ofte at midlene fører til et spesielt stort sukkerbehov. Preparat av typen klorpromazin brukes som nervemedisin, men har også vært utgangspunkt for en rekke antihistaminer (allergimidler). Vektoppgang, men i mindre grad, er altså også konstatert når det gjelder en del allergimedikamenter.

Antidepressive midler

For flere antidepressive legemidler synes vektoppgangen å være avhengig av dose og behandlingshyppighet, hvilket bør vurderes i balansegangen mellom behovet for effektiv psykiatrisk terapi og risikoen for etterfølgende invalidiserende fedme.

Valium-gruppen bensodiazepiner ser ikke ut til å lede til vektoppgang.

Litium

Litium, en hovedgruppe av forebyggende legemidler mot manisk-depressive lidelser, leder til vektoppgang på grunn av dels økt sultfølelse, dels tørste under behandlingen. Dette kan lede til et høyt væskeinntak. De pasienter som slukker tørsten med flere liter kaloriholdige drikker, kan på den måten komme opp i betydelig kaloriinntak.

Antiepileptika

Epileptiker-midler med fellesbetegnelsen antiepileptika, kan gi betydelig vektoppgang uten påviselige forskjeller i sult eller tørst. Mekanismen ved vektoppgangen er derfor uklar.

Bieffekter av slike preparater gir blant annet munntørrhet. Det øker risikoen for inntak av kaloririke drikker.

Betablokkere

Betablokkere, som mange hjertepasienter bruker, kan gi en viss vektoppgang. I en undersøkelse fant vi at 27 prosent av pasienter med hjerteinfarkt hadde gått opp mer enn fire kilo etter infarktet, fra en middelvekt på om lag 78 kilo. For enkelte pasienter kan en slik vektoppgang innebære en klar merbelastning på hjerte og blodårer, ut over den grunnsykdommen som krevde betablokkbehandling.

P-piller

Selv om de nå mest brukte p-piller gir betydelig mindre vektforandring enn tidligere, får enkelte kvinner kraftig vektoppgang etter at de har anvendt slike preparater. Noen preparater har vektforandring som bivirkning.

Kortison

Kortisonpreparater, som brukes bl.a. ved leddgikt og enkelte kreftsykdommer, gir iblant sterk sultfølelse, med vektoppgang som følge.

Intervjuer: Jan Arild Holbek

Publisert: 2001

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook