Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Medisiner og sollys

Professor Ole Fyrand intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Noen legemidler kan gjøre huden mer lysømfintlig slik at du lettere får solskader. Dette kalles fotosensibiliserende reaksjoner og oppstår fordi solstrålene danner nedbrytnings- eller avfallsstoffer av legemiddelet i kroppen. Bruker du medisiner om sommeren, er det derfor lurt å spørre legen som skriver dem ut, eller på apoteket, om det eller de midlene du får kan ha slik bivirkning.

Sol og legemidler kan være en uheldig kombinasjon. Det har lenge vært kjent at legemidler ikke bør utsettes for sollys under lagring fordi det kunne føre til at de virksomme stoffene ble ødelagt slik at medisinen mistet effekten. Men sollyset kan også medføre at det dannes nye nedbrytningsstoffer slik at medisinen får flere bivirkninger. De fleste legemidler kommer derfor i lystette pakninger.

- Sollyset kan også ha betydning for oss når vi bruker visse legemidler, enten vi tar dem gjennom munnen eller smører dem på huden, sier Ole Fyrand, professor ved Hudklinikken, Rikshospitalet. - Hud og øyne kan bli mer mottakelig for solens skadelige stråler, særlig langbølget UVA-lys som foruten i sollys finnes i solarium og i varierende grad i lysstoffrør. UVA-stråler går også gjennom glassruter, så du er heller ikke beskyttet bak en bilrute. Det er ikke bare legemidler som kan gjøre deg overfølsom for lys, det samme kan enkelte naturlegemidler, visse sykdommer og tilstander, samt planter - for eksempel bjørneklo som inneholder safter som blir giftige når du får dem på huden og solen så skinner på den.

Hudforandringer

- Hvor mange opplever solskader pga. medisiner?

- Det finnes det dessverre ikke noen tall på. Men det er mulig at mange hudproblemer om sommeren skyldes legemidler, så det er absolutt noe man bør ha i tankene når man bruker medisiner eller naturmidler. Fordi hullene i ozonlaget sannsynligvis blir stadig større, er dette trolig et problem som kommer til å øke i fremtiden. Spør på apoteket og les bruksanvisningen.

- Hva slags utslag kan fotosensitivitet gi?

- Nedbrytningsstoffene som dannes kan skade huden og føre til solbrenthet, rødhet, utslett, soleksem, væskefylte blemmer og iblant fargeforandringer i huden. En annen og meget sjelden bivirkning er at neglene kan løsne - noe som er rapportert både ved p-pillebruk og bruk av tetracycliner hos personer som har vært utsatt for sterkt sollys i lang tid.

- Hvor raskt kan slike skader oppstå?

- De kan komme etter en halvtime eller så sent som etter et par døgn etter at du har vært utsatt for sol. Det avhenger av hudtype, hvor lenge du er i solen og hvor mye medisiner du bruker.

- Forsvinner plagene igjen, eller kan de bli varige?

- Som oftest forsvinner de raskt, men er hud eller øyne svært skadet, kan de bli kroniske. Alvorlige hudskader pga. lysømfintlighet kan øke risikoen for hudkreft.

Legemiddelsynderne

Det finnes en rekke legemidler som kan gi økt følsomhet for lys (fotosensibilisering). De viktigste er såkalt bredsprektrede antibiotika som brukes mot infeksjoner (tetracyclin og doksycyklin) samt sulfapreparater, smerte- og betennelsesdempende medisiner (NSAID), vanndrivende medisiner som Diural, noen få medisiner mot psykiske sykdommer, malariamedisin, p-piller og østrogenpiller, tjærepreparater som bl.a. brukes mot psoriasis og atopisk eksem, og enkelte andre svært sjeldne medisiner. Også visse naturpreparat kan inneholde stoffer som kan gi solskadevirkninger, det samme kan parfyme, konserveringsmidler og fargestoffer som finnes i solkremer eller kosmetikk.

- Flere av disse medisinene bruker vi nettopp når vi er på reiser til steder der vi er mye i solen, for eksempel malariamedisin...

- Malariamedisin står i en særstilling, nesten alle disse preparatene øker lysømfintligheten, inklusive de mest brukte. Kombinasjonen malariamedisin og sterk sol kan også føre til misfarging av netthinnen med øyeskader og nedsatt syn som resultat. Ved langvarig bruk av malariamedisin, anbefales derfor regelmessige øyekontroller.

- Hva med p-piller?

- P-piller gjør deg ikke lyssensitiv på den måten at du får rød og irritert hud, men noen kan få hyperpigmentering, dvs. skittenbrune flekker i pannen, tinningen og over kinnene. Dette gjelder særlig ved bruk av de p-pilletypene som inneholder mest av det kvinnelige kjønnshormonet østrogen. Kvinner fra Østen er mest utsatt. Kvinner som bruker østrogenbehandling etter overgangsalderen kan også få slik hyperpigmentering.

- Hvordan kan jeg vite om det eller de legemidlene jeg bruker kan føre til solskader?

- Bruker du medisiner i sommertiden eller når du er på reise i varmere strøk, er det lurt å spørre legen som skriver dem ut, eller på apoteket, om prepartene øker ømfintligheten for sol. Stol ikke på at det sikkert er i orden om legen ikke sier noe; mange leger husker ikke å informere om dette, eller kanskje de ikke vet det. Legemiddelprodusentene er nemlig ikke pålagt å teste om produktene deres gir økt lysfølsomhet, derfor finnes det ikke alltid opplysning om dette i legemiddelhåndbøkene eller i legemiddelets pakningsvedlegg. Les likevel pakningsvedlegget nøye.

Noen er særlig utsatt

Også visse sykdommer og tilstander kan øke hudens følsomhet for sol. Hos gravide endres hormonbalansen slik at de får mer østrogener. Derfor kan de, i likhet med kvinner på p-piller og kvinner som bruker hormonbehandling, få hyperpigmentering.

- Hvilke sykdommer kan øke lysømfintligheten?

- De viktigste er en sjelden type stoffskiftesykdommer som heter porfyrier. Her utskilles ikke giftstoffer i leveren slik de skal, og de som har slik sykdom blir veldig lyssensitive. Også en del andre autoimmune lidelser, særlig systemlupus (SLE - systemisk lupus erythematosus) og en del andre bindevevssykdommer kan gi øket lysømfintlighet. Personer med flekkvis pigmenttap (alopecia arreata) har lettere for å bli solbrent i de områdene hvor de ikke har pigment. Hvis de er litt forsiktige til å begynne med, har huden likevel evnen til å bli tykkere slik at de får en viss beskyttelse. Men de blir ikke brune på de hvite flekkene. Det er også påvist at det er lettere å få kreftutvikling i de områdene som ikke har pigment.

- Spiller alder noen rolle?

- Små barn er mest sensitive for sollys. Man blir mindre lysømfintlig med alderen, for huden pleier å bli tykkere og få bedre beskyttelse. På den annen side er det eldre som bruker mest medisiner og derfor er mest utsatt for solskader pga. kombinasjonen sol og medisiner.

- Finnes det sykdommer eller tilstander som gjør oss mindre mottakelige for sollyset?

- Det tror jeg ikke det er noen som vet. Man undersøker bare på økt følsomhet fordi det er det er mest skadelig.

- Kan lysømfintlighet brukes positivt?

- Ja, det gjelder bl.a. ved såkalt PUVA-behandling der personer med psoriasis får et legemiddel som aktiviseres når de bestråles med UVA-lys. Dette demper sykdomsaktiviteten og bedrer utslettet. Visse bestrålingsapparater kan også ha en god effekt på en rekkehudlidelser - f.eks. for eksem og psoriasis.

Slik beskytter du deg

- Hvordan kan jeg beskytte meg?

- Det beste er å ikke utsette seg for sterkt sollys, opphold deg i skyggen når du kan. Ellers er solfilter og klær din beste beskyttelse mot solskader som skyldes fotosensibilisering. Bruk en god solkrem som har både UVA- og UVB-filter, og bruk hatt, solbriller (med UVA og UVB-beskyttelse!) og tøy som dekker armer og ben (også hvis du sitter ved et vindu inne eller om du kjører bil). Ta siesta innendørs mellom kl. 10 og 15. Unngå bruk av parfyme når du er i solen. Enkelte parfymer, konserveringsmidler og fargestoffer som finnes i solkremer eller kosmetikk, kan øke følsomheten for sollys og føre til skjolder på huden. Har du plager, kan det derfor være lurt å bytte merke.

Søk-lege-signaler

Søk lege hvis du bruker legemidler og får hudplager når du ferdes i solen. En del legemidler som kan gi fotosensibilisering, kan skiftes ut med andre midler som ikke har denne bivirkningen.

Oppdatert: 2006

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook