Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


MÉNIÈRES SYKDOM

-altfor mange leger vet for lite

Sten Harris, overlege dr. med. ved Øre-Nese-Hals avdelingen på Rikshospitalet og professor ved Universitetet i Lund, intervjuet av Eva Fosse.

Uten forvarsel kan en person plutselig bli rammet av svimmelhet, kvalme, oppkast, øresus, dott i øret, nedsatt hørsel, angst og smerter ved sterke lyder. Det første anfallet kommer som lyn fra klar himmel. Ingen kan forutsi hvem som har risiko for å bli rammet av sykdommen, hvorfor anfallet kommer eller hvor lenge det varer. Morbus Ménière er en kronisk sykdom med store individuelle variasjoner.

- Morbus Ménière er en sykdom i det indre øret. Pasienten opplever det første anfallet så dramatisk at det ikke er noen tvil om å søke lege. Det klassiske anfallet arter seg som en plutselig roterende svimmelhet med meget ubehagelig illebefinnende i to til seks timer. Pasienten har også nedsatt hørsel, særlig for de mørke tonene, samt øredotter og øresus, opplyser Sten Harris, overlege dr. med. ved Øre-Nese-Hals-avdelingen på Rikshospitalet. - Det første anfallet kan føles svært alvorlig både for pasienten og de pårørende. Mange tror at anfallet skyldes en farlig akutt hjernesykdom. Ofte blir det blålystransport til sykehus eller legevakt. Men de medisinske undersøkelsene viser at både blodtrykk og hjertefunksjon er normale. Pasienten er klar, men føler seg elendig med kvalme og svimmelhet. Å ligge stille på ryggen er best. Den minste bevegelse fører til økende svimmelhet og oppkast. Øresusen er intens samtidig som det er dott i øret. I de fleste tilfeller er den verste svimmelheten borte i løpet av noen timer. Sykdommen kan snu opp ned på tilværelsen for en Ménière-pasient. Livssituasjonen blir radikalt endret. Nye anfall kommer. Men anfallene kan variere sterkt både i hyppighet, styrke og varighet hos den enkelte, og fra person til person. Hørselen blir dårligere etter hvert. Og mellom anfallene kan øresus (tinnitus) og dott i øret gi store plager, ofte invalidiserende. Et flertall av Ménière-rammede har søvnproblemer og depresjoner. Mange blir uføretrygdet.

Ménière-prosjektet

Harris var medisinsk sakkyndig i en styringsgruppe som har gjennomført en undersøkelse blant mennesker med Ménières sykdom. I regi av Hørselhemmedes Landsforbund (HLF) og støttet av Sosial- og helsedepartementet, ble undersøkelsen offentliggjort i januar 2000. Bjørn J. Rosenberger, selv Meniérè-pasient, var prosjektleder.

- Vi fant at norske leger vet svært lite om denne sykdommen, og at det kan gå flere år før den Ménièrerammede får stilt sin diagnose. De fleste allmennpraktiserende leger har liten eller ingen kjennskap til sykdommen. Enkelte øre-nese-hals-leger tar også feil, opplyser Rosenberger. Han mener det er viktig å spre informasjon om sykdommen. I legeutdannelsen bør det inn mer kunnskap om Morbus Ménière.

Undersøkelsen avdekket også at utbredelsen av Ménières sykdom er langt større enn tidligere antatt. Anslagene har vært at omtrent 4.000 nordmenn lider av sykdommen. Men nye tall fra Sverige, omregnet til norske forhold, tyder på at 40.000 har Ménière i en eller annen form.

Grundig forklaring

De fleste øre-nese-hals-leger har god kjennskap til Ménières sykdom. Men dessverre kan det være vanskelig for legen å stille riktig diagnose. Symptomene kan forveksles med andre sykdommer. Derfor er det viktig at pasienten forklarer sitt sykdomsbilde på en korrekt måte, slik at legen kommer på rett spor.

- I de klassiske tilfellene er det ikke vanskelig å stille diagnosen. Men det finnes pasienter som ikke har alle de fire symptomene (periodevis anfall med plutselig svimmelhet, varierende hørselnedsettelse, øresus og dotter i ørene). Imidlertid er det et medisinsk funn hos alle disse pasientene: Økt væsketrykk i indre øre. Årsaken til det kan være flere enn Morbus Ménière. Det er vanlig at sykdommen forveksles med en akutt virusinfeksjon som slår ned på balansenerven eller en godartet svimmelhet, såkalt "krystallsyke", opplyser Harris.

Væskeovertrykk i indre øre

Årsaken til Ménières sykdom er ukjent. Men man vet hva som skjer ved et anfall: Væskeinnholdet øker i den kanalen i det indre øret som har sansecellene for hørsel. Det fører til økt trykk mot sansecellene og i likevektsapparatet. Sansecellene sender "gale" signaler til hjernen. Og det økte trykket i likevektsapparatet utløser reaksjoner som vi kjenner igjen fra sjøsyke: Sterk svimmelhet, omgivelsene svinger rundt i karusell, kvalme og brekninger. Når trykket i det indre øret og i likevektsorganet normaliserer seg, vil plagene etter hvert forsvinne. I de fleste tilfellene rammer Ménières sykdom bare det ene øret.

Det ser ut som de fleste anfall kommer under stress, i perioder med psykisk og fysisk ubalanse eller i situasjoner når pasientens motstandskraft er svekket. Eksempler er sterk lydpåvirkning over lengre tid, langvarig bilkjøring eller arbeidsoppgaver som må løses under press.

Harris understreker at pasienter med Morbus Ménière må få en skikkelig gjennomgang av sin sykdom slik at de forstår hvilke mekanismer som fører til anfall og symptomer. Det er viktig at pasientene får vite at det ikke er en livstruende tilstand og at det er mange andre som har denne sykdommen.

- Fordi psykisk og fysisk stress ofte kan utløse anfall eller forverre tilstanden, er det viktig at pasientene beroliges og får en betryggende oppfølging, anbefaler overlege Harris.

Mange pasienter vil etter hvert kjenne tegnene på at et anfall er i emning. De får en følelse av trykk i bakhodet eller rundt det syke øret, kombinert med varhet for lyd.

Behandling

Med riktige medisiner er det mulig å dempe plagene som følger med sykdommen. Det er viktig at legen prøver seg frem. Legemidlene virker ikke på samme måte fra pasient til pasient.

Gode råd

Til slutt kommer overlege Sten Harris med noen gode råd til Ménière-pasientene:

- Det er best å unngå fysiske og psykiske påkjenninger så langt det lar seg gjøre. Det er bra med regelmessig livsførsel, måltider til faste tider og tilstrekkelig søvn hver natt. Vis måtehold med alkohol og unngå ekstra salting av maten.

Med andre ord: Det er viktig at du har det godt med deg selv og at du lever et rolig og forsiktig liv. Lær deg kroppens signaler på at noe kan være galt og oppsøk lege ved behov. Finn en livsstil som gjør at du kan fungere best mulig, sosialt og i jobben.

Publisert: 10. mars 2002

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook