Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Moderne undersøkelsesmetoder

Radiolog Dag Jensen intervjuet av Gudrun Vinsrygg.

I løpet av de siste tiårene har vi fått flere nye og bedre undersøkelsesmetoder som gjør det mulig å se inn i kroppen. For pasientene betyr det smertefrie og ufarlige undersøkelser, og en raskere og sikrere diagnose. Røntgen vet de fleste hva er, men hva er CT og MR og ultralyd – hvilke sykdommer eller tilstander kan utelukkes eller avsløres – og når brukes de forskjellige måtene å undersøke på?

- I de over tyve årene jeg har arbeidet som røntgenlege, har det skjedd en enorm utvikling innen dette faget, sier Dag Jensen, seksjonsoverlege ved Seksjon for gastroradiologi og onkologisk radiologi ved Haukeland sykehus. – Våre muligheter for å oppdage/diagnostisere sykdom er blitt helt annerledes, og alle de nye teknikkene var hver for seg helt revolusjonerende da de kom. Nå kan vi se og fotografere inne i kroppen og undersøke alle kroppens organ uten å påføre pasienten smerter eller skader.

- Hva gjør en røntgenlege?

- Ofte utfører vi undersøkelser selv, ellers er det radiografer som tar bilder, og vi røntgenleger (radiologer) tolker dem og lager en beskrivelse av det vi ser som så sendes til den legen som har henvist pasienten til oss.

Slik tolking krever kunnskap, først og fremst i anatomi – vi må vite hvordan organene ser ut når alt er normalt, og vi må vite hvordan de ser ut når de er avbildet med de ulike apparatene. Vi må også kunne se når noe er annerledes, og vi må kunne si når noe er galt. Det er mange muligheter for å bli lurt; der kan være forskjellige normalvarianter, og det kan være vanskelig å finne ut av om det vi ser er uttrykk for alvorlig sykdom eller om det bare er forandringer som ikke har betydning.
Er vi i tvil, kan vi konferere med kolleger. Vi studerer jo mange bilder hver dag, vi er ofte i tvil og vi gjør også feil iblant. Røntgenleger utfører også diagnostisk arbeid som må gjøres før man henter ut væske eller vev, og vi gjør såkalt intervensjonsradiologi som er en mengde forskjellige behandlingsinngrep utført gjennom tynne katetre veiledet av de metodene vi rår over.

Røntgen

Den første Nobelprisen i fysikk gikk i 1901 til Wilhelm Røntgen (1845 – 1923) for oppdagelsen av strålene som bærer hans navn: røntgenstråler. I 1895 oppdaget han en ny type stråler som kunne gjennomlyse stoff som var ugjennomsiktig for vanlig lys, og at man med dette lyset kunne få fotografiske skyggebilder av skjeletter til levende mennesker. Røntgen som diagnostisk hjelpemiddel vant straks anerkjennelse og kom raskt i medisinsk bruk

- Når er det aktuelt å undersøke med røntgen?

- Mest der det er store kontraster i vevet, som ved undersøkelse av skjelettet. Her bruker vi også CT og MR. Disse apparatene brukes mye om hverandre, men hver av dem har også sine spesialområder, og vanlig røntgen gir ofte gode nok bilder av det vi skal se på. Undersøkelse av lungene foregår også vanligvis med røntgen. De
gangene vi bruker CT, er det for å gjøre mer spesialiserte undersøkelser.

- Når bruker man kontrast?

- Kontrastvæske, oftest såkalt bariumkontrast, brukes når vi skal undersøke tarmkanalen, dvs. alt som strekker seg fra munnen til endetarmen. Pasienten drikker kontrastvæsken før røntgenundersøkelsen. Er det tykktarmen som skal undersøkes, setter vi væsken inn fra endetarmen. Når vi skal studere urinveiene (urografi) settes kontrastvæske i en vene slik at væsken når nyrene via blodbanen. Dermed får vi et bilde av nyrenes samleorganer, og vi kan se om kontrastvæsken skilles ut på normal måte. Vi bruker også røntgenkontrast til undersøkelse av hjerte og kar (angiografi). Da setter vi inn et tynt kateter i en arterie, vanligvis i lysken, fører det opp gjennom de blodårene vi vil se nærmere på, og sprøyter inn kontrastvæske. Samtidig tar vi bilde, og da kan vi se hvordan blodårene ser ut innvendig.

CT – computertomografi

CT er også røntgenstråler. Ideen til dette nye prinsippet ble satt frem i 1967 av den britiske ingeniøren Godfrey Hounsfield. Den praktiske utformingen skjedde sammen med to røntgenologer, og i 1971 ble den første computertomografen laget.. Haukeland sykehus fikk sitt første apparat i 1979. Apparatet ser ut som en liten tunnel som pasienten kjøres gjennom. En CT-undersøkelse tar vanligvis fra et kvarter til en halvtime.

- CT er en fantastisk undersøkelse som gir fabelaktige bilder av alle kroppens organer, sier Dag Jensen. – Metoden brukes veldig mye, særlig til undersøkelse av hjernen når man er på jakt etter svulster, blodpropper, blødninger eller skader. MR brukes også til undersøkelser av hjernen, men CT er mest brukt. Også hals, bryst, mage, armer og bein, skjelett og alle indre organ egner seg for CT-undersøkelse .

- Hva slags bilder gir CT?

- Tenk deg at kroppen er en pølse som du med et fotoapparat kan ”stykke opp” og avbilde i skiver med tykkelser på fra en halv millimeter til en centimeter. Vi får frem bilder av vevsskiver i den tykkelsen vi innstiller på – og kan studere dem. På de første apparatene tok det flere minutter å lage et enkelt snittbilde, de moderne kan ta opp til åtte bilder i sekundet

- Brukes kontrastmidler ved CT?

- Ja, ved en del undersøkelser får pasientene kontrastmiddel å drikke, eller de får kontrastmiddel intravenøst eller begge deler. Hvis vi skal undersøke buken, brukes kontrastvæske for å skille ut fordøyelseskanalen. Kontrast i blodårene gjør at vi ser tydeligere hvor årene går slik at organene kommer tydeligere fram. Vi ser også på hvordan kontrasten fordeler seg i organene, noe som for eksempel gjør det lettere å påvise svulster.

Mammografi

Mammografi brukes til undersøkelse av brystene og er vanlig røntgen, men mammografiapparatene ser litt annerledes ut enn vanlige røntgenapparat.

Ved mammografi brukes ”bløtere” stråling, dvs. at strålene har litt lavere energi enn ved vanlig røntgen. Dette gjøres for at små kontraster i vevet skal tre tydeligere frem. De første apparatene kom på 70-tallet, og billedkvaliteten er blitt stadig bedre, samtidig som strålingsdosen er blitt langt lavere.

Ultralyd

Ultralyd er høyfrekvent lyd (langt over det vi kan høre). Denne lyden sendes inn i pasienten og så kommer ekko tilbake som blir registrert som bilder. Metoden ble tatt i bruk allerede på 70-tallet. En ultralydundersøkelse foregår ved at undersøkeren lar et lite apparat gli over den kroppsdelen som skal undersøkes. Bildet kommer frem på en skjerm.

- Når brukes ultralyd?

- På en rekke områder. På vår avdeling gjøres mye ultralyd av buk, lever, galleveier, bukspyttkjertel, nyrer og milt. Metoden brukes av gynekologer og jordmødre i fosterdiagnostikken, først og fremst for å fastslå fosterets alder slik at man kan vite nøyaktig når fødselen skal finne sted. Men også for å oppdage sykdommer hos fosteret, tilstander som kan behandles i fosterlivet eller rett etter fødselen – eller tilstander som ikke er forenlige med liv slik at abort tilrådes. Gynekologer bruker ultralyd ved underlivsundersøkelser, ved hjelp av en probe som føres inn i skjeden kan legen undersøke både livmor, eggledere og eggstokker. Hjertemedisinere bruker ultralyd til undersøkelse av hjertet. På den måten kan de se hvor stort hjertet er og hvordan det beveger seg. De kan se de forskjellige kamrene, hvor tykke veggene mellom dem er, hvordan hjerteklaffene arbeider og hvordan blodstrømmen går. Ultralyd brukes også ved undersøkelse av blodårer i beina, for å se om årene fungerer som de skal, eller om der evt. er forsnevringer eller blodproppdannelser.
Endelig brukes ultralyd som en supplement til mammografi. Ved usikre røntgenfunn, kan en ultralydundersøkelse av brystet utelukke eller bekrefte mistenkelige områder.

MR – magnetisk resonans

På midten av 1980-tallet kom magnettomografien i bruk. Apparatet ligner en liten tunnel hvor pasienten ligger i et sterkt magnetfelt. En antenne legges på utsiden av pasienten – og så sendes vanlige radiobølger inn i pasienten. Her treffer de kroppens vannstoffkjerner som kommer i svingninger med radiobølgene – og deretter skjer en litt innfløkt prosess som resulterer i tynne snittbilder (som ligner CT-bilder) som radiologene tolker. Undersøkelsen tar fra en halvtime til en time og er verken farlig eller ubehagelig, men pasienten må ligge helt stille. MR brukes mye til undersøkelse av hodet og ryggmargen (sentralnervesystemet), til armer og bein når det er mistanke om svulster i bein og muskulatur, og til godartede lidelser som kneproblemer.

- Ser man andre ting med MR enn med CT?

- Ja, og det betyr at de to undersøkelsesmetodene ofte kan utfylle hverandre. MR gir stort sett bedre kontrast slik at vi lettere ser forskjell på ulike typer bløtvev, mens CT viser skjelettdeler og forkalkninger bedre og er mindre følsom for bevegelse. Med MR kan vi velge akkurat hvordan vi vil legge snittene, på langs eller skrå eller tvers, uten å flytte pasienten.

Stråling

- Hvilke av disse undersøkelsene er ”farligst”?

- Å bli utsatt for store deler ioniserende stråling er farlig, bla. øker det risikoen for visse kreftformer. Ved diagnostiske røntgenundersøkelser er risikoen så liten at det vel ikke kan påvises skader hos den enkelte pasient. Men man har antatt at når mye stråling er farlig, er heller ikke lite stråling ufarlig. Verken MR eller ultralyd gir ioniserende stråling, og så vidt jeg vet er det ikke påvist skadevirkninger av disse undersøkelsene.

- Vil det komme nye og bedre apparater i fremtiden, for eksempel mer bruk av farger?

- Ja, det er ingen grunn til å tro at utviklingen vil stanse. Når det gjelder farger, er det ved de fleste undersøkelser et kosmetisk spørsmål. I dag er det mulig å legge til farger, og det gjøres ved bla. blodstrømsundersøkelser. Men vi radiologer synes det er helt greitt med svart/hvitt til vårt bruk.

Publisert: 22.07.02

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook