Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Morsmelk og flaskemelk

Morsmelk er den beste maten for nyfødte menneskebarn, akkurat som kumelk er best for kalvene. Alle pattedyr lager melk som er perfekt for deres eget avkom.  I dette intervjuet med overlege dr. med. Gro Nylander ved Fødeavdelingen på Rikshospitalet får du vite mer om amming, morsmelk og flaskemelk. Hun har skrevet boka "Mamma for første gang" (Gyldendal). På en lettfattelig og grundig måte gir hun nybakte foreldre all den informasjon og veiledning de har behov for. 

- Hvorfor er morsmelk best?

- Morsmelken inneholder akkurat det barnet trenger for naturlig vekst og utvikling. Den er alltid fersk for den kommer jo rett fra produsenten. Melken er lett fordøyelig og serveres ren og passe temperert. Og du slipper fordyrende mellomledd og risiko for forurensning. Dessuten er måltidet en varm og trygg stund for den lille.

En annen god ting er det at brystbarn ikke blir tørste, selv på varme sommerdager eller med feber. Studier fra tropene viser at barna, selv under intense hetebølger, opprettholder den normale væskebalansen når de får det de har behov for av morsmelk. Derfor advarer overlege Nylander imot å rote til den fine balansen i barnets tarm ved å gi det vann eller annen væske når det ikke er helt nødvendig. Samtidig understreker hun at det vokser opp friske, fine barn som aldri har fått en dråpe morsmelk. Deres situasjon vil Nylander ta opp i slutten av intervjuet. 

Menneskevennlig fett

Gro Nylander viser til en rekke vitenskapelige studier når hun forklarer nærmere om stoffene i morsmelken og hvorfor de er så viktige for barnets vekst, utvikling og helse. Hun begynner med fettet:

- Fett er en viktig bestanddel av morsmelken og utgjør gjennomsnittlig halvparten av kaloriene. Dette menneskevennlige fettet er finfordelt i små, små dråper som spedbarnet kan nyttiggjøre seg fullt ut. Fettet er for eksempel viktig for utvikling av hjernen. Når barnet blir født, er ikke hjernen ferdig utvokst. Dannelse av hjernevev krever masse fett. Og det beste byggematerialet for dette er fettet i morsmelken.

Også for utvikling av synet er brystmelkfettet viktig. Dertil stimulerer fettet i morsmelken til effektiv vekst. Undersøkelser viser at barn som av en eller annen grunn har sultet i livmoren, legger raskere på seg av morsmelk enn av annen føde. Mange synes det er merkelig at det er så mye fett i morsmelken. Den ser jo etter hvert ut som skummet melk. Forklaringen er at morsmelkens sammensetning forandrer seg hele tiden, i takt med barnets behov. Fettmengden svinger gjennom døgnet og i løpet av måltidet. Stort sett øker fettinnholdet mot slutten av måltidet, når barnet har drukket seg utørst og kan fylle på med litt kalorier. Ofte øker fettet også utover dagen. Fettet frigjør stoffer som gjør barnet søvnig når det nærmer seg leggetid.

Karbohydrater og protein

Det er et lite sjokk for spedbarnet å komme til verden etter tilværelsen i mors liv hvor det fikk næring kontinuerlig, dag og natt. Plutselig går det timer mellom hver gang den nyfødte får mat. Sult og lavt blodsukker kan plage den lille når maten endelig blir servert. Da er det godt å vite at det er rikelig med sukker i den første melken som kommer fra brystet. Det gir barnet krefter til å die videre og skaffe seg alt det melken har å gi.

 - Klokt innrettet, kommenterer fødselslegen.

I melken er det mange typer karbohydrater. Melkesukkeret bidrar til at kalken i melken lett tas opp i den lille kroppen. Andre sukkerarter får en gunstig bakterie (Lactobacillus bifidus) til å trives i barnets tarm slik at fordøyelsen blir god. Denne bakterien er årsaken til den behagelige lukten av avføringen fra brystbarn.

Det er akkurat nok protein i morsmelken til fullbårne brystbarn. For tidlig fødte barn må ha ekstra protein. Men det sørger heldigvis naturen for. Kvinner som føder for tidlig, produserer melk med noe mer protein. Derfor er det viktig at premature barn får melk fra sin egen mor så fort som mulig.

Kumelk inneholder altfor mye protein for små menneskebarn. Før industrielt fremstilt morsmelktillegg kom på markedet, ble derfor kumelken spedd ut med mye vann når den skulle brukes til spedbarn. Men da ble det for lite sukker, så det måtte tilsettes.

Mineraler, sporstoffer og vitaminer

Det lille som finnes av jern i morsmelken er spesiallaget for en liten menneskekropp, og tilstrekkelig for fullbårne barn. Faktisk er fullamming den beste beskyttelsen mot at barnet skal bli blodfattig det første halvåret. De fleste for tidlig fødte barn må imidlertid ha et ekstra tilskudd fordi de ennå ikke har fått bygget opp en jernreserve i kroppen.

Mange andre mineraler og sporstoffer er det også en riktig mengde av i morsmelken. Det gjelder for eksempel sink som er bra for huden, motvirker utslett og gjør at sår gror lettere.

Stort sett inneholder morsmelk alle de vitaminene barnet trenger de første seks månedene. Unntaket er vitamin D, tranvitaminet, som er nødvendig for at benbygningen skal ta opp kalk. Sollys sørger for at kroppen får D-vitamin. Men vi nordboere, som har lange solfattige perioder, må drikke tran eller få i oss  D-vitamin på annen måte.

- Et godt helseråd er det at barnet er mye ute, og helst får litt sol på seg. De lærde strides, men noen anbefaler at spedbarnet bør få tran fra fire ukers alder. Hvis mor foretrekker det, kan hun heller ta litt ekstra tran selv, slik at den lille får vitaminet gjennom morsmelken. Mengden i morsmelken øker nemlig når mor selv tar tranen i stedet for å gi den til barnet. Det samme gjelder C-vitamin som barnet  bør få fra 6. uke. Hvis mor drikker litt ekstra appelsinsaft eller spiser mye frukt, får barnet nok C-vitamin gjennom melken og slipper direkte tilførsel av fremmede stoffer som kanskje kan fremkalle allergi, sier fødselslegen.

Morsmelk er medisin

"Så lenge du ammer barnet ditt, får det en daglig liten vaksine", pleier Asbjørn Langslet, professor i barnesykdommer, å si. Gro Nylander følger opp sin kollega ved å nevne noen sykdommer som morsmelk kan beskytte imot.

- Forskning har nemlig vist at morsmelken aktivt hjelper spedbarnet til å unngå sykdom. For eksempel inneholder morsmelken, spesielt råmelken, viktige antistoffer som beskytter slimhinnen mot bakterieangrep og infeksjoner. En kjensgjerning er det at morsmelken fungerer som en slags livvakt for barnet, fordi den inneholder mange hvite blodlegemer - kroppens politi -  som spiser skadelige mikroorganismer og får andre celler til å sette i gang forsvarssystemene sine. Sikkert er det også at brystbarn er mindre utsatt for farlige infeksjoner, diaré og andre sykdommer i tarmsystemet. Risikoen for å bli rammet av luftveislidelser som forkjølelse, bronkitt, lungebetennelse og ørebetennelse er også redusert. Det samme gjelder urinveisinfeksjoner, eksem og allergi, sukkersyke i barnealder og tarmsykdom i voksen alder. Men husk at selv om en risiko reduseres, betyr det ikke at barnet ikke kan bli sykt. Det skjer drukningsulykker selv med redningsvest, konstaterer dr. med. Nylander.

- Noen bruker morsmelk mot tett nese. Et par dråper i neseboret kan virke gunstig på grunn av de antistoffene i melken som er spesielt viktige for slimhinner. Å smøre morsmelk på eksem blir også brukt, men det er ikke dokumentert at det har virkning.

Naturlig fortsettelse

Etter graviditet og fødsel, er amming en naturlig fortsettelse. Godt og riktig føles det nok for det nyfødte barnet at det kan die sin mamma. Det er jo vant til et beskyttet liv i hennes mage og har vært igjennom den store kraftanstrengelsen det er å komme til verden gjennom trange fødselsveier. Helt naturlig søker spedbarnet mot mammas bryst hvor det finner god mat og varmende trøst i en verden som er så annerledes enn der inne i magen.

Naturlig er det også at mamma er sliten, rådvill og full av spørsmål når hun kommer hjem fra klinikken med sitt knøttlille, hjelpeløse barn. Pappa vil gjerne hjelpe til. Men han kan føle seg litt frustert og utenfor. Heldigvis at det er mye han kan bidra med selv om han ikke kan amme.

I boka "Mamma for første gang" kan foreldrene finne forklaringen på alt de lurer på. Og de kan få beroligende veiledning og gode råd om alle forhold rundt den lille, også om amming og mating med flaskemelk. Forfatteren er ammeekspert og selv mamma. I sitt arbeid som fødelslege og som aktivt medlem av Ammehjelpen siden starten i slutten av 1960-årene, har hun fått god og grundig innsikt i de mange problemene og utfordringene som møter nybakte foreldre. 

Sunt for mor?

"Dette kan ikke være sunt" tenker kanskje den ammende mor når hun strever seg gjennom  hverdagen den første barseltiden. Mange nybakte mødre blir rammet av tung tretthet, fysiske plager og nattevåk. Trøsten fra fødselslegen er at alt vil bli bedre etterhvert, og at  det faktisk er sunt for kvinnen å amme.

Ammetåken - en døsighet som kan inntreffe på grunn av hormonene som produseres under ammingen - bidrar til at mor slapper av når hun kan. Den er naturens måte å få mor til å roe seg med den lille og la alt annet bli mindre viktig.

- Slapp av, ammetåken er forbigående. Forskere har vist at du blir ekstra kvikk og årvåken etter noen måneder. Det skjer omtrent når barnet begynner å bevege seg fremover og trenger tilsyn på en helt annen måte enn som nyfødt. Bruk barseltiden til å ta mange hvilestunder. Øv deg til å sove når du kan, oppfordrer ammeeksperten. Hun minner om at så snart ammingen er kommet i gjenge, virker den som et avslappende og beroligende middel. Forskere har funnet at ammehormonet oksytosin virker beroligende, senker blodtrykket, minsker aggresjon og angst og styrker immunforsvaret. Kvinner som ammer er mindre stresset og sjeldnere syke enn ikke-ammende.

Gro Nylander konstaterer at det er lett å merke den positive virkningen amming har på kroppen den første tiden etter fødselen. - Mange kjenner at livmoren trekker seg sammen hver gang de gir bryst.

Også på lengre sikt nyder du godt av ammingen. Brystene holder seg friskere. Sannsynlig er det slik at organer som får utføre det de er skapt til, beskyttes mot sykdom. En lang rekke studier viser at risikoen for å få brystkreft før overgangsalderen reduseres av å amme. Amming ser også ut til å redusere risikoen for kreft i eggstokkene noe. 

For resten av kroppen din er det også positivt at du ammer. Helt motsatt av det mange tror, vil benbygningen din holde seg  sterk og fin, bare du sørger for å få i deg nok kalk til å erstatte det du gir ut med melken.

- Den ammende mor bør som alle andre passe på å ha et sunt kosthold og drikke nok væske til å erstatte det som går ut med melken. Det er viktig å være klar over at melkeproduksjonene prioriteres og forsyner seg først av de næringsstoffene du får i deg. Det som blir igjen går til din egen kropp. Det samme var tilfellet da du gikk gravid. Barnet tok for seg og din egen kropp fikk resten. Derfor er det så viktig at du er nøye med kostholdet under graviditeten og i ammeperioden, sier overlege Nylander.   

Flaskemelk

Det kan være mange grunner til at et barn ikke får morsmelk. Den lille kan være adoptert. Eller kanskje måtte mor slutte å amme på grunn av komplikasjoner eller livsbegivenheter som gjorde amming umulig. Det hender også at mor er syk og må ta sterke medisiner som barnet ikke tåler. Kvinner som har operert brystene for å gjøre dem mindre, opplever av og til at de ikke får noe melk ut av dem.

I Norge er det nå 98-99 % av norske mødre som gir morsmelk til barna sine i dagene etter fødselen. Etter tre måneder er det ni av ti mødre som ammer sine barn. Gro Nylander konstaterer at det er svært få kvinner i Norge som ikke vil amme. Som regel er det en viktig årsak til at spedbarnet er flaskebarn. Og det er liten grunn til bekymring hvis ammingen svikter. Det vokser nemlig opp fin-fine barn uten en dråpe morsmelk. 

- Men fordi amming er blitt så vanlig, kan det være tøft for en mamma som ikke produserer egen melk til barnet sitt. Noen føler seg stemplet som litt mindreverdige mødre når de tar frem flasken i stedet for brystet. Det er utrolig sårt. På TV2 ble jeg spurt om problemet med ammepress. Jeg benyttet anledningen til å si, rett inn i kamera: "Kjære dere som ser en mor gi flaske til et lite spedbarn. Regn med at hun har en svært god grunn til ikke å amme  barnet sitt. Ikke gjør det vanskelig for henne med kommentarer eller blikk. Hun er en like god mor som alle andre".

For at flaskebarn skal få den samme stimulering i forbindelse med sine måltider som brystbarn får, er det viktig at elementene som kommer av seg selv under amming er tilstede. Og at barnet snakkes til og hører stemmene til sine foreldre. Mor eller far kan holde barnet tett inntil seg på en bar arm med det lille kinnet mot sin nakne, bankende brystkasse. Mens det spiser skal spedbarnet kjenne varme og pustebevegelser fra en stor kropp og se et kjærlig, voksent ansikt, anbefaler Nylander.

- Med moderne morsmelkerstatning, basert på kumelk som er spesialbehandlet og tilpasset slik at den er lett fordøyelig og nyttig for menneskebarn, er flaskebarnet sikret den nest beste maten. Melken er tilsatt jern, mineraler og vitaminer. Og de store kumelkproteinene er brutt ned til mindre. Fordi fettet i morsmelken er så gunstig for utviklingen av hjernen og synet til spedbarnet, arbeides det nå med å tilsette lignende omega-3-fettsyrer i morsmelkerstatningen. Den langsiktige virkningen er ikke kjent.  

Aldri før har det vært laget så god, kunstig spedbarnsernæring som moderne morsmelkerstatning. Vær glad for at du lever nå hvis det er slik at barnet ditt er et flaskebarn..

Hun understreker at du må være svært nøyaktig når du lager melkeblandingen og følge oppskriften på boksen til punkt og prikke. Tar du for mye pulver blir det for sterkt for barnemagen og for konsentrert for hele organismen. Ikke vær for raus. Men tar du for lite pulver, blir det for tynt med for lite næring i blandingen. Lag til hver flaske like før den skal brukes og kast det som blir igjen. Ellers kan det bli for mange uheldige bakterier.

Fordeler

Ulempene ved at barnet ikke får morsmelk er åpenbare: Barnet går glipp av morsmelkens spesielle egenskaper, og kvinnen går glipp av gevinstene for seg selv  når hun ammer.

- Men mor og far kan trøste seg med at det også finnes fordeler ved flaskemating. Dere ser hvor mye mat barnet har tatt, og dere slipper å lure på om det er sult som gjør at det skriker. Dessuten er morsmelkerstatningen relativt konstant. Den svinger ikke i takt med hva mor spiser og drikker eller bruker av medisiner, eller hvilken tid det er på døgnet, påpeker Nylander. - At mor og far kan avløse hverandre med matingen, er også en fordel. Selv om mor går glipp av helseeffektene ved amming også for seg selv, slipper hun iallfall vanligvis mulige problemer med ammebrystene, som betennelse eller sårhet. Til gjengjeld hadde hun kanskje en særlig tøff periode i begynnelsen da det ble klart at barnet hennes ikke skulle være brystbarn, antyder fødselslegen. 

Blandet ernæring

Noen mødre må gi sitt barn både brystmelk og morsmelktillegg. Det kan være slitsomt, men gir også mulighet til å få med noen av fordelene ved begge deler.

- Ikke begynn med flaske så lenge det fortsatt er håp om å få barnet over på fullamming. Bruk heller kopp. Men hvis det er helt klart at dere må fortsette med tillegg, bør du gi brystet først og deretter flaske, anbefaler Nylander.

Hun har et godt råd til deg som lurer på å starte med flaske på grunn av lite melk:

- Fra fire måneders alder går det an å gi små mengder fast føde som kanskje kan gjøre flasken overflødig dersom du har en del melk selv. Og fra seks måneder er tiden uansett inne til å  begynne å gi fast føde. Jeg vet at det kan føles urimelig sårt når media, helsepersonell og Ammehjelpen stadig fremhever morsmelkens mange fordeler, godt hjulpet av meg. Selv husker jeg overraskelsen og tristheten da jeg måtte gi meg da førstemann var seks uker gammel. Jeg hadde jo trodd at dette med ammingen ville gå helt av seg selv. Men det var også en lettelse. Du verden hvor han koste seg med flasken sin. Og for meg ble det en spore til at noe måtte gjøres.

Gro Nylander gjorde noe. Hun ble ammehjelper og utdannet seg til lege. Gjennom mange år har hun vært opptatt av amming og kontakten med det nyfødte barn. Hun har reist over store deler av landet for å spre kunnskap om "Mor-barn-vennlig initiativ" og de ti reglene for vellykket amming som er i ferd med å bli standard på alle fødeavdelinger i landet. I dag er hun overlege på Nasjonalt kompetansesenter for amming.

- Det er vanskelig å nå frem til alle, og vi som arbeider på fødeavdeling, barsel og helsestasjon opplever daglig at tiden ikke strekker til for alt vi gjerne vil dele med den nybakte moren. Det var årsaken til at jeg svarte ja da Gyldendal ba meg skrive bok om denne tiden. Det tok tre års fritid, og jeg er rørt til tårer over mottagelsen, sier overlege dr. med. Gro Nylander.

Og boka har sannelig truffet sin målgruppe. Takkebrevene strømmer inn til forfatteren. Den høstet strålende anmeldelser. VG  som kalte boka "et must", ga den terningkast 6. Den kommer i sitt 2. opplag i 2006 og finnes nå på 7 språk.

Etter at boka kom ut, har hun tatt for seg befruktning, svangerskap og fødsel i boka "På vei" og barna etter et halvtårs-alder i boka "Lille venn - hva nå?". (Se andre intervjuer her på nettstedet.)

Intervjuer: Eva Fosse

Publisert: 2006

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook