Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Mosjon forebygger kreft

Lege Inger Thune intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Fysisk aktivitet beskytter mot tykktarmskreft, sannsynligvis mot brystkreft, og muligvis prostata-, lunge- og livmorkreft. Det ble konklusjonen da to norske forskere gjennomgikk 182 norske og internasjonale studier om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og kreft. Å mosjonere er en enkel og god helsefremmende forholdsregel i en tid da vi beveger oss stadig mindre, samtidig som krefthyppigheten øker, sier forskerne.

Allerede på 1700-tallet ble det tatt til orde for at fysisk aktivitet kan ha betydning for kreftutvikling. I 1962 påviste engelske forskere at personer som var fysisk aktive i sine yrker, hadde mindre risiko for å dø av kreft enn personer med stillesittende yrker. I 1985 kom en stor norsk studie som viste at fysisk aktive kvinner fikk sjeldnere brystkreft enn sine mer inaktive medsøstre. Likevel er det kun i de siste 10 - 15 årene at forskning på sammenhengen mellom fysisk aktivitet og kreftutvikling er blitt satt på dagsordenen.

- Det er et faktum at samtidig som vi beveger oss mindre og mindre, er det stadig flere som får kreft, sier lege Inger Thune ved Institutt for samfunnsforskning, Universitetet i Tromsø. Hun har tatt en doktorgrad på fysisk aktivitet og kreftrisiko, leder de nasjonale studiene innenfor dette forskningsområdet, og deltar i internasjonale forskningsråd der denne problemstillingen er fokusert. - Prognosene for 1985 - 2010 viser en økning på hele 30 prosent for begge kjønn. Å finne frem til faktorer som kan minske kreftforekomsten og som vi selv har mulighet til å påvirke, er derfor svært viktig. Kreftsykdommene har mange årsaker, men i dag mener forskerne at totredjedeler skyldes livsstilfaktorer (kosthold, mangel på mosjon, røyking osv.).

Sammen med sin kollega dr. med. Sigbjørn Smeland ved Onkologisk avdeling, Det Norske Radiumhospital, har Inger Thune gjennomgått 182 studier fra hele verden som har med mosjon og kreft å gjøre. Konklusjonen er at fysisk aktivitet virkelig kan senke kreftrisikoen. Inger Thune har derfor laget en ny kreftvettregel som lyder slik:
Ta deg tid til å være fysisk aktiv.

All bevegelse teller

- Hvordan måles fysisk aktivitet?

- I de fleste studiene har man registrert enten arbeids- og/eller fritidsaktivitet ut fra aktive eller ikke-aktive yrkeskategorier og selvrapportert aktivitetsnivå. I noen studier har man spurt etter fritidsaktiviteter over uker eller siste året. Indirekte mål som pulsregistrering, kondisjonstesting og totalt energiforbruk er også brukt.

- Regnes husarbeid også som fysisk aktivitet?

- Ja, både husarbeid og omsorgsarbeid er tatt med i mange av studiene. Noen forskere har sett spesielt på forskjellen mellom kvinners og menns måte å være fysisk aktive på, og funnet store forskjeller med likeverdig positiv virkning når det gjelder kreftrisiko.

- Hvordan kan fysisk aktivitet beskytte mot kreft?

- Det virker på en rekke prosesser i kroppen og kan også brukes som en pekepinn for vekststabilitet av celler. Fettvev har et stort lagringspotensiale for kreftfremkallende stoffer, og dette vevet påvirkes ved fysisk aktivitet både fordi blodgjennomstrømmingen blir bedre og fordi vi bruker mer energi. Fysisk aktivitet påvirker også nivåene av både kvinnelige og mannlige kjønnshormoner, samt veksthormon. Når det gjelder det kvinnelige kjønnshormonet østrogen, vet vi for eksempel at brystkreftrisikoen øker jo lenger kvinner totalt sett har vært utsatt for dette hormonet gjennom menssyklusen; det gjelder både hvor høye østrogennivåer de har hver måned og hvor stor del av livet sitt de har dannet østrogener. Det betyr at kvinner som har fått mensen tidlig og som kommer sent i overgangsalderen, har øket brystkreftrisiko. Fysisk aktivitet minsker østrogennivåene, noe som kan være en del av forklaringen til den minskede brystkreftrisikoen.

- Spiller det noen rolle om man får barn?

- Å få tidlig barn virker beskyttende. Det skyldes at brystvevet modnes ved svangerskap, fødsel og amming, og et modent brystvev er mer motstandsdyktig mot kreft enn et brystvev som ikke har vært utsatt for slik påvirkning. Hos kvinner som ikke får barn, forblir brystvevet "umodent" hele livet, derfor har de øket brystkreftrisiko. En annen virkningsmekanisme er at bevegelse påvirker kroppens immunforsvar, bl.a. ved å øke antallet naturlige dreperceller. Andre virkningsmekanismer som at maten blir værende kortere tid i fordøyelseskanalen og at luftene i lungene blir oftere og mer effektivt skiftet ut når man trimmer, kan ha betydning. Fysisk aktivitet er i tillegg ofte koblet sammen med andre livsstilfaktorer som kan påvirke kreftrisikoen, for eksempel er personer som er fysisk aktive ofte slankere, spiser sunnere og de er ikke-røykere, sammenlignet med personer som beveger seg mindre. Det er også vist at kvinner som holder seg slanke etter overgangsalderen, har minsket brystkreftrisiko.

- Er det summen av all fysisk aktivitet gjennom livet som betyr mest, eller er det hard trening i perioder?

- En aktiv livsstil som innebærer at man beveger seg ofte i et langt tidsaspekt er sannsynligvis av større betydning for å motvirke kreft enn kortvarig, intens aktivitet over få år.

Tykktarmskreft og brystkreft

De sterkeste bevisene for at fysisk aktivitet virker forebyggende, fant de to forskerne når det gjaldt tykktarmskreft, det gjaldt både for kvinner og for menn. Risikominskningen var fra 20 til 70 prosent, gjennomsnittlig 50 prosent. Studiene er fra mange land og omfatter mange tusen personer med en oppfølgingstid opp til 20 år.

- Forbindelsen mellom tykktarmskreft og fysisk aktivitet kan ikke forklares ved variasjon i vekt eller kosthold, men fysisk aktivitet er dokumentert å være en selvstendig beskyttende faktor, sier Inger Thune.

- Ble risikoen mindre jo mer man beveget seg?

- Ja, de fleste studiene viser en økende beskyttende effekt med økende intensitet og varighet. Når det gjelder brystkreft, viser 25 av de 36 studiene som er offentliggjort, at fysisk aktivitet i arbeid og/eller fritid virker beskyttende. I 16 av 24 studier ble det funnet en dose-respons-sammenheng.

- Hvor mye må man trimme for at det skal redusere kreftrisikoen?

- Den store norske brystkreftstudien som omfattet 25 000 kvinner som ble fulgt i 14 år, viste at en ukentlig aktivitet på 4 timer reduserte brystkreftrisikoen med hele 40 prosent. Dette er senere bekreftet i utenlandske studier. Resultatene tyder på at et aktivitetsnivå av en viss varighet og med en intensitet der man øker pulsen og svetter, kan være spesielt viktig for å minske brystkreftrisikoen. Men moderat aktivitet er også av betydning.

- Brystkreft er jo vanligst hos eldre kvinner. Har trim samme beskyttende virkning både hos unge og eldre?

- Ja, det ser ut til å virke beskyttende både før og etter overgangsalderen.

- Kan det være at evnen til å være fysisk aktiv er arvelig betinget, samtidig som kreftrisikoen også er arvelig?

- Tanken om at sammenhengen mellom fysisk aktivitet og kreftrisiko var forårsaket av arv, er nærliggende. Men det ser ut til at den observerte effekten av fysisk aktivitet på både tykktarmskreft og brystkreft ikke kan tilskrives arv. For eksempel vet vi at kvinner fra Japan, som er et land med lite brystkreft, som flytter til USA hvor det er mye brystkreft, etter et par generasjoner rammes like ofte av sykdommen som amerikanske kvinner. Sannsynligvis er det slik at de tar med seg livsstilen og matvanene sine i første generasjon, for deretter gradvis å endre over til amerikansk livsstil.

Andre kreftformer

- Hvilke andre kreftformer kan fysisk aktivitet beskytte mot?

- Bevisene for beskyttelse mot prostatakreft er ikke like sikre som når det gjelder tarmkreft og brystkreft. Men i 14 av 24 studier ble det funnet en risikoreduksjon som varierte fra 50 prosent til ingen effekt, og i 4 studier ble det påvist en risikoøkning. I 9 av 18 studier fant man en dose-respons effekt. Når det gjelder livmorkreft, fant vi en sannsynlig effekt av fysisk aktivitet, det gjaldt både tidlig og vedvarende aktivitet, uavhengig av overvekt. Det samme gjaldt lungekreft. Det finnes færre studier og mindre kunnskap om virkningsmekanismene når det gjelder forbindelsen mellom fysisk aktivitet og andre kreftformer. For testikkelkreft, eggstokkreft, hjernekreft, hudkreft, kreft i nyrer og urinveier, magekreft og lymfekreft, er det utført for få studier til å kunne si noe om en mulig sammenheng.

Aktiv livsstil - hele livet

- Ut fra det vi vet i dag - anbefaler vi fysisk aktivitet gjennom hele livet som en god beskyttelse mot kreft. Bevegelse er en enkel og rimelig helsefremmende forholdsregel som de aller fleste av oss er i stand til å passe inn i våre hverdagsrutiner.

- Kan fysisk aktivitet ha en negativ helserisiko?

- Det er hittil ikke påvist at svært høy fysisk aktivitet, for eksempel hos toppidrettsutøvere, øker kreftrisikoen.

Publisert: (14. april 2002)

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook