Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Mosjonsskade - slik blir du frisk

Professor i idrettsmedisin Roald Bahr ved Idrettsmedisinsk Seksjon, Norges idrettshøgskole, intervjuet av Marianne Næss

- Dersom du har vært uheldig og pådratt deg en mosjonsskade, bør du for all del ikke sette deg ned og holde deg i ro. Tvert imot må du hurtigst mulig komme deg i aktivitet igjen, sier professor Roald Bahr. Sammen med idrettsmedisiner Sverre Mæhlum er han redaktør for boken ”Idrettsskader” som er kommet ut på Gazette forlag. I boken beskriver Bahr, Mæhlum og andre ledende eksperter hvordan pasienter med akutte idrettsskader og belastningsskader bør undersøkes, behandles og rehabiliteres.

Å være fysisk aktiv er viktig for å holde seg frisk. Dette er noe de aller fleste av oss har hørt gjentatte ganger. Regelmessig aktivitet forhindrer ikke bare kroppslig forfall, det forebygger også hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, diabetes og kreft.

- Men når man trener, øker også risikoen for å bli rammet av mosjons- og idrettsskader, sier Roald Bahr som ved siden av sitt professorat er leder for Statens råd for fysisk aktivitet. – Idrettsskadene utgjør i dag ca 17 prosent av alle personskader som behandles ved legevakt i Norge. I sjeldne tilfelle kan de nok føre til varig mén eller død. Men helserisikoen forbundet med skadene er likevel langt mindre enn de følgene det har å være fysisk inaktiv. Med riktig behandling og rehabilitering kan du dessuten ganske fort kunne komme tilbake på jobb og gjenoppta treningen.

Opptreningen – det viktigste

- Å trene seg opp igjen er det viktigste leddet i behandlingen og rehabiliteringen, sier Bahr. – Hvis du trener skaden på riktig måte, kan du bruke armen eller benet ditt mye fortere enn hvis du bare lar dem være i ro. Samtidig er faren for ny skade betraktelig redusert i forhold til hvis du ikke trente. Studier viser nemlig at du har hele fem til åtte ganger høyere risiko for å få ny akutt skade hvis skaden ikke behandles aktivt. Men like ille er det at lysten til å drive fysisk aktivitet ofte blir borte. Dessverre er det mange leger som råder pasientene til å ta det med ro. Mangel på kunnskap om idrettsskader er ganske utbredt innenfor legestanden. Dette er også en av årsakene til at vi laget denne boka. Vi ønsket å informere og heve kompetansen i primærhelsetjenesten. For det som blir viktig, er at den legen du går til har de riktige kunnskapene. Da er det større sjanse for at du får de beste rådene og den mest effektive behandlingen. Det er ingen liten bok de to idrettsmedisinerne har laget. Snarere fremstår den som et stort idrettsmedisinsk oppslagverk. Men selv om boka først og fremst er beregnet på spesialister og helsepersonell, kan den også leses av andre. Vi har hele tiden prøvd å forklare medisinske råd og uttrykk på en enkel måte, slik at boken også kan bli forståelig for lekmenn. Flotte fargetegninger av nesten alle tilstander som omtales i boken, gjør det lettere å forstå hva skaden består i. Tegninger er også brukt til å illustrere et vell av treningsøvelser til bruk i behandling og rehabiliteringr.

Her skjer de fleste skadene

- Hvor finner vi de fleste idrettsskadene?

- Det er først og fremst innen fotball, håndball og innenfor ulike skiaktiviteter. Mens fotballskadene utgjør 33 prosent av idrettsskadene, utgjør de som er forårsaket av håndball 20 prosent og ski om lag 12 prosent. Disse skadene står i dag for til sammen mer enn 50 prosent av alle skadene som behandles i norske sykehus. Dette betyr ikke nødvendigvis at disse idrettene er mer risikofylte enn andre. At andelen er så stor, skyldes rett og slett at det er så mange som driver med disse idrettene. Skadene er forskjellig fordelt mellom kjønnene. Mens menn står for 84 prosent av fotballskadene, står kvinnene for 62 prosent av håndballskadene. Når det gjelder barna, utgjør idrettsskader omkring en fjerdedel av alle skader de utsettes for.

- Hva er årsakene til at mosjonsskader oppstår?

- Ofte er det sammensatte årsaker som ligger bak. Det kan være egenskaper ved den enkelte idrettsutøver/mosjonist. Som for eksempel høy alder, redusert bevegelighet, tidligere skader eller sykdommer - som for eksempel osteoporose - som disponerer for skade. En av de viktigste risikofaktorene er det å ha vært rammet av samme type skade tidligere. Men det kan også være ytre forhold som spiller inn, for eksempel at gulvet i idrettshallen er for glatt, at håndballhallen har for høy friksjon eller at fotballbanen har ujevnt gressteppe. Også løping på hard asfalt eller dårlig egnede sko kan øke risikoen for skader. Ofte er det imidlertid en kombinasjon av slike indre og ytre forhold som ligger bak. Men det vi ser er at skadene oftest oppstår under en kamp, noe som skyldes at intensiteten da er langt høyere enn under selve treningen. Skader kan også skyldes at utøvere ikke varmer godt nok opp før trening eller kamp.

- Hvilke skader er vanligst?

- Den vanligste skadetypen er ankelovertråkk som fører til skade på leddbåndet på utsiden av ankelen. Andre skader som er vanlige, er avrevet akillessene, akillesbetennelse, muskelstrekk på baksiden av låret, forstuet kne og skuldersmerter. Hvilke skader du pådrar deg, henger selvfølgelig sammen med hvilken idrett du driver med. Vi snakker ofte om to former for skader: Det ene er akutte skader, det andre er belastningsskader/-smerter. Mens akutte skader oppstår som en følge av én ytre belastning, oppstår belastningsskader som følge av belastninger over lengre tid

Behandling av akutte skader

- Når det gjelder de akutte skadene som kjennetegnes av umiddelbar blødning, blir målsettingen for akuttbehandlingen å stanse blødningen og å forebygge og lindre smerter. En slik behandling gjør det lettere å viderebehandle og hele den aktuelle skaden. For å hindre indre blødninger – som alltid opptrer ved leddbånd- eller muskelskader – skal man straks legge på trykkbandasje og kjøle ned skadeområdet. Det viktigste er trykkbandasjen. Hvis denne legges på raskt og med godt trykk, vil man nesten helt kunne stanse indre blødning. Nedkjøling er viktigst som smertelindrende behandling. Innenfor idretten bruker man ofte isposer som kan legges direkte på skadestedet. Men isbiter eller snø kan også ha god effekt. Hvis man velger denne løsningen, bør isbitene eller snøen i så fall pakkes inn i et vått klede. Trykkbandasjen kan da legges over ispakningen eller snøen. Kaldt vann er vanskeligere å kombinere med trykkbandasje, men kan brukes på et senere stadium. Nedkjølingen kan gjentas i 20 minutter hver tredje eller fjerde time de første to døgnene - hvis man da fortsatt har smerter. Allerede etter en til to dager bør du begynne å trene opp skaden igjen, anbefaler Bahr. - Hva slags trening du skal påbegynne, avhenger av hva slags skade du har pådratt deg. Ta kontakt med en fysioterapeut med interesse for idrettsskader. Vedkommende kan gi deg gode råd og veiledning når det gjelder opplegget for treningen. Målsettingen med treningen er fremfor alt å trene opp bevegelighet, styrke og balanse. Samtidig kan du fortsette å trene, for eksempel å sykle, jogge eller spille fotball.

Gips brukes i dag svært sjelden, og er vanligvis kun nødvendig for å behandle enkelte typer brudd. Gipsbehandling fører bare til at muskulaturen svinner hen. Hvis man kan unngå gips, blir pasienten mye fortere frisk ved at han kan begynne å trene skaden opp igjen mye tidligere.

Behandling av belastningsskader

Belastningsskadene utgjør en stor andel av skadene i mange idretter. Særlig forekommer de i utholdenhetsidretter som sykling, langdistanseløping eller i langrenn og i idretter som tennis, golf og kastidretter. Personer som har en belastningsskade vil ofte redusere aktivitetsnivået, enten av seg selv eller fordi de har fått beskjed om dette fra helsepersonell.

- Men heller ikke ved belastningsskader eller smerter nytter det å ”hvile seg frisk”, sier Bahr. - Her er det viktig å komme i gang med gradert og styrt trening, helst under veiledning av en fysioterapeut. Prinsippet for behandlingen av denne type skader er å endre belastningen eller den teknikken man tidligere har brukt. Samtidig bør man trene på annen måte. For å ta et eksempel. Dersom du får vondt i albuen av å spille tennis, bør du velge alternative treningsformer en periode mens du trener opp den vonde armen. Hvis du bare hviler til smertene forsvinner, kommer som oftest plagene tilbake. Og hvis skaden gjentar seg og kanskje utvikler seg til en kronisk slitasjeskade, vil neste steg være en omfattende behandling med kirurgi og opptrening, kanskje til og med uten at du fungerer som tidligere.

- Hva gjør man hvis legen anbefaler en å ta det med ro?

- Da kan du spørre: ”Kan dette virkelig være riktig? Jeg har hørt at man helst bør komme i aktivitet fortest mulig”. Hvis legen fremdeles holder på sitt, eller foreslår passive behandlingsmetoder som laser, ultralyd eller strøm, bør du absolutt velge en annen lege, fremhever Roald Bahr. - Still krav om å få en skikkelig undersøkelse og diagnose samt en detaljert opptreningsplan. Det er ikke nok at legen bare undersøker det skadede stedet.

Slik forebygger du

I boken ”Idrettsskader” gis det følgende råd når det gjelder å forebygge at skader oppstår:

  1. Vær påpasselig med oppvarming og uttøyning. Dette bør gjøres foran alle treninger og kamper. Det er både en forutsetning for god prestasjon og for å unngå nye skader. Oppvarmingen bør starte med moderat intensitet for å øke kroppsvarmen. Du bør tøye minst tre ganger i hver muskelgruppe i 10-15 sekunder.
  2. Velg riktig treningsprogresjon. Ikke øk treningsmengden for fort. For ofte, for mye og for fort er den vanligste årsaken til belastningsskader.
  3. Bruk beskyttelsesutstyr i risikoutsatte idretter som fotball og ishockey. Eksempler på slikt utstyr er briller, hjelm, tannbeskyttere og leggbeskyttere, som ofte brukes i fotball. Slikt beskyttelsesutstyr er et av de beste skadeforbyggende tiltak innen idretten. Spilleunderlaget bør også vurderes.
  4. Spillereglene og ”fair play” må overholdes. Dette er både utøvernes, trenernes og dommernes ansvar. Hvilke holdninger foreldre viser, er også viktig.
  5. Idrettsutøvere eller mosjonister med kjent sykdom, for eksempel hjerte- og karsykdom, bør oppsøke sin egen lege for å få tilpasset treningsprogrammet. Det er sjelden slik at sykdom gjør det farlig å trene. Som regel er det omvendt – det er farlig å ikke mosjonere regelmessig.

Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 22.03.03

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook