Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Muggsoppallergi - en vanlig årsak til astma

Går du rundt med rennende nese og kriblende hals? Da er det ikke nødvendigvis pollenallergi du lider av. Det kan være en annen type allergi, nemlig allergi mot muggsopp. Mange forveksler nemlig muggsoppallergi med allergi mot pollen. I hvert fall tidlig på våren, når muggsopp og pollen opptrer samtidig. Ekstra mye muggsopp pleier det være utendørs på sensommeren og på høsten. Innendørs trives muggsoppen best der det er mørkt, støvfullt og skittent.

Muggsopp vokser ofte på annet organisk materiale. Du finner den på mange ulike steder: på råttent lauv, på kvister, i skogsbunn og i mose. Det finnes mange ulike arter. Noen trives best innendørs, andre utendørs. Man regner med at det finnes over 100.000 arter av muggsopp. Den muggsoppen som de fleste allergikere reagerer på, er cladosporium. Denne finnes gjerne utendørs. Muggsoppene kommer ofte tidlig på våren, og de lever og formerer seg helt til frostnettene setter inn. Med det samme snøen begynner å smelte, vokser de frem på gresstuster og på kvister som stikker opp av snøen. Herfra sprer de sine sporer til uteluften. På samme tid begynner rakletrærne, or og hassel å blomstre. I motsetning til pollenallergi, er det få mennesker som kjenner til muggsoppallergi. Derfor er det lett å tro at det er pollenet fra disse trærne man reagerer på, og ikke muggsoppen.

- Det er muggsoppen som er ansvarlig for den gode duften av vår vi har når snøen smelter, forteller Kjell Aas, pensjonert professor i klinisk allergologi. Aas er en av de norske leger som vet aller mest om muggsoppallergi. Som tidligere overlege ved Voksentoppen senter for astma og allergi har han truffet mange muggsoppallergikere. Mange av disse er i tillegg til muggsoppallergi, også plaget av astma.

Mange forveksler muggsoppallergi med allergi mot pollen

- Hvordan vet man at det er muggsopp og ikke pollen man reagerer på?

- Dette er det ikke helt enkelt å vite hvis man ikke har testet seg hos lege. Men dersom man får problemer når man oppholder seg på steder hvor det normalt finnes mye muggsopp, kan man anta at det er muggsopp man reagerer på. Ankommer du for eksempel sommerhuset ditt tidlig på våren, kjenner du ofte en ubehagelig og kvalmende luft. Denne lukten kommer som oftest fra muggsoppsporer. Hytter som har stått avstengt hele vinteren igjennom, vil gjerne være yngleplasser for muggsopp. Dette fordi det gjerne har vært mye fuktighet og dårlig ventilasjon.

- Reaksjonene på muggsopp og pollen kan være nokså like, men de behøver ikke være det, sier Kjell Aas. - Hos pollenallergikere er det svært vanlig med slimhinnereaksjoner i øynene. Dette er ikke vanlig ved muggsoppallergi. De mest vanlige reaksjonene er da gjerne astmaheshet og slimhinneirritasjoner i luftveiene.

- Er det bare allergikere som reagerer på muggsopp?

- Nei. Blir det svært mye muggsopp i et hus, kan dette resultere i problemer, også for ikke-allergikere. Grunnen til dette er at muggsoppen også produserer giftstoffer. Disse giftstoffene binder seg til støvet. Men muggsoppene kan også avgi mange kjemiske stoffer i gassform. Disse og muggsoppstøv kan resultere i reaksjoner som hodepine, tretthet, uopplagthet og en rekke andre såkalte "inneklimasykdommer".

Liker mørke og fuktige steder

- Hvor finner vi vanligvis muggsopp?

- Den finnes både innendørs og utendørs, men den trives særlig godt på steder med mye varme, fuktighet og støv. Utendørs vil muggsoppene vanligvis vokse på steder med mye fuktig vegetasjon. Lider du av muggsoppallergi, kan du faktisk få problemer hvis du tar deg en rusletur i skogen på dager når været er litt rått og fuktig. Mange får også allergiske plager når de klipper gresset. Da tror de gjerne at det er pollenallergi de lider av. Men det kan like gjerne være allergi mot muggsoppen som finnes i gresset. Innendørs vil du finne mest muggsopp i mørke skap, avstengte boder, i fuktige kjellere og på lagre. Det kan også være mye muggsopp i tilsmussede sluk på baderommet, i gamle madrasser og i stoppede møbler. Muggsoppen liker seg dessuten godt i gamle aviser, hvis disse er litt fuktige. Ved som er lagret innendørs vil ofte også inneholde mye muggsopp. Ekstra mye muggsopp finner vi der det har vært lekkasjer og fuktskade. I slike tilfeller kan faktisk muggsoppveksten innebære en reell helsefare. Mange undersøkelser viser at beboere av boliger med fuktproblemer og muggsopp har en mye større risiko for å pådra seg luftveisinfeksjoner, allergi og astma enn det som er vanlig ellers.

- Når er det mest muggsopp utendørs?

- Den verste tiden er nok på sensommeren og på høsten, spesielt når været er fuktig. Da er vekstbetingelsene for muggsoppene aller best. Muggsoppinnholdet i uteluften er dessuten aller høyest på kveldstid. Da slår fuktigheten ned mot bakken, og det blir tettere med muggsoppsporer i luften. Dette er grunnen til at de fleste muggsoppallergikere blir dårligst ved sengetid, påpeker Aas. Om vinteren er det ingen muggsopper utendørs. Muggsoppene trives nemlig ikke i kulde og snø. Innendørs kan det derimot fortsatt være mye muggsopp.

Barn og unge rammes hyppigst

- Er muggsoppallergi svært utbredt i befolkningen?

- Nei, den er ikke så utbredt som for eksempel pollenallergi og allergi mot husstøvmidd. Den gir heller ikke så sterke reaksjoner som mange andre allergier. Det er først og fremst barn og unge som rammes av muggsoppallergi. Aller størst betydning har muggsoppallergien for astmatikere. For i motsetning til pollenkorn, er muggsopp-sporene så små at de ganske lett passerer gjennom nesens filtre. Dermed kommer de langt ned i lungene hvor de kan gi reaksjoner, legger Aas til. Muggsoppene er egentlig helt uskadelige for de fleste mennesker. Det er bare når de kommer ned i luftveiene til allergikere og astmatikere med muggsoppallergi at de kan føre til problemer. Det allergikere reagerer på, er ikke selve muggsoppen, men de sporene muggsoppene avgir til luften. Det kan være millioner av slike sporer i luften, men de er så små at du ikke kan se dem med ditt blotte øye.

- Jeg har hørt at det skal finnes mye muggsopp i blomsterpotter?

- Ja, det er riktig. Både i kompostjord og i blomsterpotter kan man finne mye muggsopp. Derfor bør muggsoppallergikere være forsiktige med å ha for mange og for store blomsterpotter innendørs.

- Hva med maten vi spiser? Er den også utsatt for muggsopp?

- Når maten vår blir muggen, er det muggsopp som er årsaken til dette. En gjenglemt brødskalk kan for eksempel føre til betydelig muggsoppvekst og på denne måten fremkalle allergi og astma ved innånding. Men vi kan også ha nytte av muggsopper når vi lager mat. Mange skarpe oster er fremstilt ved hjelp av nettopp muggsopper, avslutter Kjell Aas.

Slik forebygger du muggsoppallergi:

Innendørs:

  • Huset bør holdes lyst, luftig og tørt.
  • Luftfuktigheten bør være lav, helst lavere enn 40 prosent relativ fuktighet. Unngå for all del bruk av luftfukter!
  • Hold innetemperaturen lav, helst under 22 grader. Da begrenser du fremveksten av muggsopper.
  • Rengjøring er viktig. Hold huset rent og støvfritt.
  • Unngå fukt og kondensdannelser innendørs. Vær spesielt observant når det gjelder baderom, vaskerom og kjøkken. Her blir det lett mye fukt. Unngå skitne sluk på baderommet og innmurt badekar. Oppbevaringsstedet for børster og kluter bør være godt ventilert, og brød, mel, krydder og lignende bør oppbevares i tette bokser.
  • Unngå å oppbevare ved og gamle aviser innendørs. Muggsopp trives godt i fuktig treverk og i fuktig gammelt papir.
  • Hvis du har mye grønne planter og blomster innendørs, kan dette også føre til mye muggsoppvekst. Muggsoppene trives nemlig godt i den fuktige blomsterjorden. Skift derfor blomsterjord ofte. Ikke overvann plantene! Er du sterkt plaget av muggsoppallergi, bør du helst ikke ha blomsterpotter innendørs.
  • Unngå lekkasjer og andre fuktskader. Der det finnes fuktskader, kan det lett komme muggsopp. Og har soppene først slått seg ned, henter de næring fra luften og opprettholder på denne måten sin egen eksistens.

Utendørs:

Muggsoppallergikere bør være forsiktige når de kommer i kontakt med råttent lauv eller fuktig mose.

Publisert: 2005

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook