Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


"Musearm" og "data -nakke"...

Jobber du mye ved datamaskin? Har du vondt i armene, skuldrene eller nakken? Da kan det hende at du er plaget av "musearm" eller "data-nakke". Dette er folkelige betegnelser på belastningslidelser som kan oppstå ved intensivt arbeid ved dataskjerm.

- De siste 5-10 årene har det vært en økning i slike arbeidsrelaterte belastningsplager, sier overlege Bo Veiersted ved Statens .arbeidsmiljøinstitutt. - Økningen skyldes nok langt på vei den økte bruken av data og kanskje særlig den utstrakte bruken av datamus. Forskning viser at å arbeide ved dataskjerm mer enn fire timer hver dag er en risikofaktor når det gjelder denne type belastningsskader. Men innarbeider man gode arbeidsvaner, kan disse plagene langt på vei forebygges.

- «Musearm» er en misvisende fellesbetegnelse på mange forskjellige muskel-/skjelettplager som kan oppstå ved skjermarbeid. Eksempler på dette er senebetennelse i skulder eller underarm, «tennisalbue» eller smerter i hånden. Det er særlig de som tilbringer størstedelen av arbeidsdagen med skjermarbeid uten tilstrekkelige pauser, som er i risikosonen for å få slike plager, sier overlege Bo Veiersted. Han er ansatt ved Statens arbeidsmiljøinstitutt, et forskningsinstitutt hvor muskel-/skjelettplager er et av de viktigste forskningsområdene. Her undersøker han blant annet hvilke arbeidsstillinger og - metoder som gir minst risiko for å utvikle slike plager.

- I dag er det mange som jobber på arbeidsplasser hvor PC'en faktisk er eneste arbeidsverktøy- ca. 55% av alle arbeidstakere jobber med PC halve arbeidsdagen eller mer. Vi regner med at flesteparten av de arbeidstakere som i perioder eller full tid jobber mer enn halv dag ved datamaskin på et eller annet tidspunkt vil utvikle smertetilstander, enten i nakke, skuldre eller armer. Særlig utsatte er for eksempel de som jobber med skriving, regnskap, punching, systemarbeid og tegneprogrammer. Men også andre skjermarbeidere som jobber under stress og tidspress, kan få slike belastningsplager. For det som skjer når man arbeider under press, er at man spenner muskulaturen uten at dette burde være nødvendig. En slik vedvarende aktivering av skulder- og nakkemuskulatur fører lett til skulder- og nakkeplager. På lengre sikt kan man også få muskelskader.

- Hvilke plager er vanligst?

- Det er nakkesmerter, senebetennelse i skulderen, «tennisalbue», senebetennelse i underarmen og «karpal tunnel syndrom». Alle disse plagene kan lett oppstå ved intensivt skjermarbeid. Men de kan naturligvis også ha helt andre årsaker.

Nakke- og skuldersmerter

- Uhensiktsmessige og låste arbeidsstillinger kan føre til vedvarende spenninger i nakkemuskulaturen - noe som igjen kan føre til konstante knugende og trykkende smerter, sier Bo Veiersted. - Disse smertene blir ofte enda mer intense når man bruker armene. Mange skjermarbeidere klager også over stiv nakkemuskulatur med mange ømme punkter. Årsaken til dette kan være vedvarende bruk av nakkemusklene, dels for å stabilisere hodet, dels for å stabilisere skulderen når man bruker armen. For hver gang man bruker armene, aktiviseres nakkemusklene. Av den grunn er det helt påkrevet å ha støtte for armene når du jobber med skjermarbeid, påpeker Veiersted. - Da avlaster du samtidig nakkemusklene. En annen vanlig lidelse som kan oppstå ved skjermarbeid er senebetennelse i skulderen. Denne betennelsen fører gjerne til smertefulle skuldre som forverres ved armbruk. Av og til kan det gjøre så vondt at det nesten er umulig å løfte armen opp fra bordplaten. Ved en kraftig senebetennelse vil man også få smerter når man utfører en såkalt «smertebue». Med dette menes at man hever strak arm langsomt ut fra kroppen i en bue til den kommer over hodehøyde. Da kan du føle sterke smerter helt til armen er kommer over hodehøyde. Først da slutter det å gjøre vondt. Du kan gjøre denne testen på egen hånd. Hev armen langsom og kjenn etter. Gjør det vondt, er det sannsynligvis tale om senebetennelse i skulderen. En annen måte å teste dette ut på er å kjenne etter om det føles ømt når du trykker på skulderen eller på området rett overfor skulderleddet.

Smerter i arm og hånd

- En tredje smertetilstand er det som populært går under benevnelsen «tennisalbue». Dette er en irritasjonstilstand på yttersiden av albuen som kan føre til lokale smerter med utstråling ned i armene. Smerten kan av og til være så intens at det kan være vanskelig å løfte en full melkekartong opp fra bordet. Tennisalbue kan komme av plutselige overanstrengelser eller vedvarende bruk av musklene i underarmen; for eksempel ved kortvarige intensive belastninger på en dataarbeidsplass hvor man bruker musen feil. Så har vi den tilstanden som kanskje fremfor alt forbindes med «musearm», nemlig senebetennelse i underarmen. De som er rammet av denne lidelsen, får ømme og smertefulle muskler og sener i underarmen. Smertene forsterkes når man bruker hånden. Av og til kan det i tillegg komme hevelser og ømhet på stedet under senebetennelsen. Tilstanden kommer gjerne av langvarig og vedvarende muskelbruk og ved ensidig, gjentatte arbeid med hendene. Den siste tilstanden er «karpal tunnel syndrom» som kommer på grunn av avklemming av en nerve i håndleddet. Denne lidelsen gir seg utslag i følelsesforstyrrelser og smerter i hånden. Mange får også en prikkende, stikkende følelse i den halvdelen av hånden som går ut mot tommelfingeren. Symptomene kommer ofte nattestid. Lidelsen skyldes en vevsirritasjon i håndleddet som kommer av kraftfulle og vedvarende belastninger med påfølgende trykk på karpalnerven. Har du utviklet denne lidelsen, hjelper det ofte å ryste håndleddet. Operasjon kan være nødvendig

Variasjon er viktig

- For å kunne forebygge muskelplager, er det viktig å kjenne til symptomene og være oppmerksom på dem så tidlig som mulig, sier Bo Veiersted. - Da kan du forebygge at tilstanden forverrer seg. Gode forebyggende tiltak er å ta hyppige pauser samt å reise seg opp og/eller forandre sittestilling. Dette kan redusere de vedvarende belastningene på muskulaturen. Det er også en fordel om du utfører regelmessige tøyningsøvelser, ryster armene, skifter fra høyre til venstre arm når du bruker musa og/eller plasserer tastatur og mus på forskjellige steder på skrivebordet. I det hele tatt innfører variasjoner i arbeidet. Sørg for å ha underarmen hvilende på skrivebordet når du bruker datamusen. Da unngår du en vedvarende muskelbelastning i hele armen. Nyere forskning viser dessuten at det ofte kan være en fordel å bruke en mus med håndtak. Da oppnår man at hånden holdes vertikal når man gir kommandoer, noe som fører til mindre belastninger på arm og skuldre. Det finnes også mus som er skråstilt. Et annet råd for å forebygge «musearm» er å lære seg funksjonstastene på tastaturet og bruke disse i stedet for datamusen.

Hvis disse tiltakene ikke hjelper i løpet av relativt kort tid, bør du rådføre deg med lege, enten den faste legen din eller bedriftslegen, hvis det finnes en slik på din arbeidsplass. Det finnes mange forskjellige behandlingsformer, alt fra muskelavslappende preparater via fysikalsk behandling til sykemelding. Legen eller fysioterapeuten kan også gi deg instruksjoner om gode øvelser som du kan utføre selv, hjemme og på jobben.

Tilrettelegging av arbeidsplassen

- Hvordan arbeidet er organisert har også mye si for om man utvikler belastningsplager eller ei. Det er viktig å ha rutiner som gjør at de ansatte unngår plutselige belastninger i form av arbeid som være ferdig innen en bestemt tidsfrist. Ved planleggingen av dataarbeidsplasser bør den ansatte ha en stor og fleksibel bordplate til rådighet. Dette gjør det mulig å plassere PC'en langt inne på bordet samtidig med at det er stor nok plass til å ha underarmene hvilende foran tastaturet. La skjermen står direkte på bordet slik at du ser litt ned på den. Og sørg for at underarmen har støtte ved musebruk. Dessverre er det ikke alltid like lett å komme den stressutløste muskelaktiveringen helt til livs. For ofte bunner arbeidets organisering i ytre krav som kan være utenfor den enkelte arbeidstakers egen påvirkning, avslutter overlege Bo Veiersted.

Intervjuer: Marianne Næss.

Publisert: 2005

 


Dette nettstedet består av 3 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege, hvordan behandle?
  • Vegviseren: Vi kvalitetsvurderer fortløpende andre norske helsenettsteder og legger ut pekere til informasjon vi spesielt anbefaler.


Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook