Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


NAKKESLENGSKADE

Lege og forsker Monica Drottning Rønne ved Nevrologisk avdeling, Ullevål Universitetssykehus intervjuet av Marianne Næss.

Årlig skjer det om lag 100.000 påkjørsler bakfra i Norge. Noen av disse fører til whiplash-symptomer hos passasjerer og bilførere. I tillegg blir mange mennesker påkjørt forfra og fra siden. Alle slike påkjørsler kan føre til ”nakkeslengskader.

- Smerter i nakken. Stivhet i muskulaturen. Hodepine. Dette er vanligste symptomer whiplash-pasienter forteller om når de kommer til legen.

Når det gjelder de aller fleste pasientene, vil disse plagene avta i løpet av den første uken. Men for et mindretall vil symptomene kunne vedvare et år eller lengre etter ulykken, sier lege og forsker Monica Drottning Rønne.

- Navnet ”whiplash” ( på norsk: piskesnert) kommer av at den bevegelsen som skjer i nakken i disse ulykkene minner om den bevegelsen som forekommer i enden på en pisk når man pisker, sier Monica Drottning Rønne. - I sammenstøtet slynges hodet først forover og deretter bakover med økende hastighet.

Rønne er en av de legene i Norge som har forsket mest på nakkeslengsskader. I sin jobb som klinisk stipendiat arbeider hun med et større forskningsprosjekt ved Ullevål Sykehus. I dette prosjektet har man over en fireårsperiode undersøkt 1000 pasienter som var innom Legevakten i Oslo etter å ha blitt påkjørt i bil.

- Whiplash en skade som har vært svært omdiskutert...

- Egentlig er det rart, for nesten alle har de samme symptomer rett etter ulykken og dette symptombildet er lett å kjenne igjen. Kanskje en årsak er at de vanligste symptomene pasientene klager over, nemlig smerter, stivhet og hodepine, også er vanlige ved andre tilstander og i befolkningen for øvrig. For i de aller fleste tilfellene finner man ikke noe galt på vanlige røntgen-bilder, CT-undersøkelser eller MR-undersøkelser. Det finnes heller ingen blodprøve som kan bekrefte pasientens smerter. Men jeg tror hovedgrunnen til at den er omdiskutert er at ”myten” om whiplashskaden er at den blir verre og verre ettersom tiden går og nye symptomer kommer til. Slik er ingen skader og slik er heller ikke whiplashskaden i virkeligheten. De pasientene jeg har møtt som har plager et år etter skaden, har hatt de samme plagene fra starten av.

Fire alvorlighetsgrader

- Whiplash eller nakkeslengskade er en misvisende betegnelse på de skadene som oppstår, påpeker Monica Drottning Rønne. - Begrepet viser nemlig bare til selve skademekanismen - ikke til selve skaden. Deltakerne i en internasjonal ”konsensus”-gruppe, bestående av vitenskapsmenn fra hele verden, ble derfor enige om at betegnelsen whiplash ikke burde brukes. I stedet burde man klassifisere skaden ut ifra alvorlighetsgraden. I dag har man delt inn whiplashskaden i følgende kategorier:

Grad 1: Pasienten har ingen symptomer
Grad 2: Pasienten har subjektive (egenrapporterte) symptomer
Grad 3: Det finnes både subjektive symptomer og fysiske funn
Grad 4: Pasienten har en nevrologisk skade, for eksempel en lammelse, bruddskade, avrivning av leddbånd og lignende.

- Blant dem som deltok i undersøkelsen vår, var det omtrent ingen som tilhørte gruppe 1 eller 4. Nesten samtlige av pasientene befant seg i gruppe 2 og 3, forteller Monica Drottning Rønne.

- Når oppstår vanligvis whiplash?

- Det forekommer aller hyppigst ved påkjørsler, enten bakfra, forfra eller fra siden. Liknende skader kan også oppstå når man for eksempel faller med haken mot badekarskanten eller under ulike former for sport. En gruppe som hyppig er utsatt for whiplash, er for eksempel brytere.

- Hvilke symptomer ser man hyppigst?

- Det er de akutte symptomene som også er lettest å gjenkjenne. Det er i denne sammenhengen først og fremst tale om nakkesmerter og stivhet i nakken. Hele 80 prosent av deltakerne i vår undersøkelse, klaget over nettopp dette. 2/3 fortalte om hodepine. Dette var plager som dukket opp i løpet av det første døgnet. Vi mener muskulaturen er ansvarlig for mye av de akutte plagene. Det typiske for muskelplager var at de gjerne tiltok etter en til tre dager etter ulykken, for så å forsvinne gradvis av seg selv. Omkring halvparten av pasientene fikk i tillegg en såkalt ”posttraumatisk stress-reaksjon” (PTSR). Dette er en slags sjokkreaksjon som har vist seg å være svært viktig med tanke på helbredelsen. Enkelte pasienter rapporterte også om smerter som stråler ut i kjeve, skuldre og armer og/eller synsforstyrrelser, svimmelhet, svekket hukommelse, engstelse og depresjon.

I Ullevål-undersøkelsen var det ingen overvekt av kvinner eller menn med whiplash-symptomer. Men forskerne fant en langt større andel (2/3) av kvinner med hodepine enn det som var tilfellet for mennene. Den samme tendensen kjenner vi fra andre typer hodepine, f.eks. migrene. Vi fant en økt sårbarhet hos de som fikk ensidig hodepine etter ulykken, de hadde også før ulykken vært plaget av nakkesmerter og hodepine, sier Monica Drottning Rønne. - I andre studier går det frem at plagene man får etter en whiplash, blir verre jo eldre man blir, men her har det ofte vært en øvre aldersgruppe på 60 år for de som har deltatt i undersøkelsen. I vår studie ser denne trenden ut til å snu, pensjonistene klarer seg bedre enn stressede eldre arbeidstakere.

Angstreaksjon fører til større plager

- Vanligvis blir whiplash-pasienten friskere av seg selv etter hvert som tiden går, selv om de ikke mottar noen form for behandling. Dette er også det vanlige når det gjelder de fleste skader. Kroppen har jo en evne til å hele seg selv. Det viste seg imidlertid at de som i undersøkelsen i tillegg til fysiske symptomer, også hadde pådratt seg PTSR (sjokkreaksjon), ble saktere friske enn dem som bare hadde pådratt seg fysiske symptomer. De hadde fremdeles langt flere fysiske plager etter et år enn de andre pasientene og plagene kunne være så alvorlige at de var sykmeldte. Nå er det jo slik at sjokkreaksjonen i seg selv kan føre til mindre bevegelighet og strammere muskulatur, og det er uheldig når det er nettopp her mye av skaden sitter, forklarer Monica Drottning Rønne. – Selve angstreaksjonen fører også til økt smerteopplevelse. Forskerne regner med at 12 prosent av dem som har blitt påkjørt, vil få senreaksjoner, dvs. plager som vedvarer et år eller lengre. Blant disse er det en høyere andel av pasienter med PTSR. Andre har sjekket ut at dette ikke dreier seg om pasienter med patologiske trekk. En del av pasientene hadde fra før av hatt mange livspåkjenninger og en av våre teorier før vi startet på undersøkelsen gikk på at whiplashet var ”tuen som til slutt veltet lasset”, den var med andre ord påkjenningen som fikk alt til å ”rase sammen”. Men selv om denne delen av materialet ikke er gjort opp enda, ser det ikke ut som om det er riktig, sier Monica. - De såkalte ”mestringsstrategiene”, om vi aktivt takler verden eller bare passivt følger med, er vel så viktige for hvordan det går. Det er ikke uvanlig å mistenke whiplash-pasienter for å være hypokondere eller å lide av psykosomatiske sykdommer. Vårt inntrykk gikk ikke i denne retningen. Det så tvert imot ut som om disse pasientene virkelig ønsket å bli kvitt plagene og at de gjorde noe for det. Enkelte hadde til og med byttet jobb for å kunne fortsette å være yrkesaktive.

- Hvor lenge varer som regel plagene?

- For de fleste reduseres plagene så mye i løpet av de første ukene at 9 av 10 er tilbake i jobb en måned etter ulykken. Likevel sier litt under halvparten at de stadig merker noen plager etter et år, og en av ti sa at de hadde det ille på dette tidspunktet. Disse forteller at situasjonen nå er mye verre enn før ulykken fant sted. En tilsvarende prosentdel som er sterkt plaget etter et år, finnes i de fleste materialer og på den internasjonale whiplashkongress i Bern i 2001 ble det ytret ønske om at disse ble forsket på som en egen gruppe og ikke sammen med alle som er plaget litt. Mange av pasientene klager over cervikogen hodepine som er en spesiell nakkerelatert hodepine. Det som var typisk for denne hodepinen er at den opptrådte stadig sjeldnere i løpet av det første året etter ulykken og at anfallene ble gradvis kortere. Legene vet i dag ikke helt hva denne hodepinen kommer av, det vil si: Hvilke strukturer i nakken som er skadet. For skade av alle strukturene i nakken kan gi denne form for hodepine, som enten forekommer på begge sider av hodet eller bare på den ene siden.

Nakken forstues

- Hva er det som skjer når man blir rammet av nakkesleng?

- Det mest vanlige er forstrekking av muskler og sener i nakken. Denne skaden går under navnet ”nakkeditorsjon”, det vil si nakkeforstuing. Disse skadene kan ikke påvises ved hjelp av røngtenbilder. Det skjer også skader av andre strukturer i nakken i tillegg til nakkedistorsjonen. Brudd og ødeleggelse av ledd og båndforbindelser, synes på røntgen. Da kan det i spesielle tilfeller bli tale om operasjon. I lettere tilfeller vil en stiv halskrage være nok.

- Hvilke påkjørsler gir de mest alvorlige skadene?

- Selve hastigheten, det vil si hvor fort bilene kjørte, har ikke hadde noen særlig betydning for omfanget av symptomene. I vår undersøkelse kom det frem at alle typer påkjørsler kunne utløse symptomer, selv om flere av de pasientene som hadde blitt påkjørt bakfra, klaget over cervikogen hodepine. Det å være fører eller passasjer så ikke ut til å ha noen betydning. Det gjorde heller ikke hvilken retning man holdt hodet da man ble påkjørt.

- Når bør pasienten oppsøke lege?

- Hvis bedringen ikke har startet etter en måneds tid, bør man ta kontakt med lege. Det bør man også gjøre hvis det etter en uke eller to skjer en forverring av plagene eller straks det kommer tileggssymptomer, uansett når i forløpet.

- Hvordan stiller legen diagnosen?

- Legen vil først spørre pasienten om alle forhold som er relevante for skaden, for eksempel hvilke symptomer pasienten har og om vedkommende også lider av andre sykdommer. Deretter undersøkes nakken og nervesystemet. I denne sammenhengen er det vanlig med røngtenundersøkelse av nakken dersom farten har vært stor. Mange pasienter ønsker CT- og MR-undersøkelser. En undersøkelse i Trondheim viste at det ikke var flere skader i nakken etter en whiplash enn hos folk flest.

Behandling og forebygging

- Selve målet med behandlingen er å gjenvinne den normale bevegeligheten i nakken og bli symptomfri, opplyser Rønne. - Det vanligste er at pasienten først får smertestillende og betennelsesdempende medisiner og deretter forslag til øvelser som både skal være bra for hodet og nakken. Disse øvelsene skal utføres fra og med fjerde dag etter ulykken, muligens enda tidligere. Meningen med behandlingen er at den skal understøtte den bedringen som normalt vil komme av seg selv i tillegg til at den forebygger eventuelle senskader. Det å ha stiv nakke alene kan føre til både svimmelhet og øresus, symptomer som mange forbinder med whiplash. Det er derfor viktig at pasienten er aktiv, gjør øvelser, kommer seg ut på tur - og ikke bare setter seg til. Det er mange som har sterke meninger om hvor skaden sitter, men bevisførselen er ikke like sterk. De som mener skaden sitter i leddene, behandler disse, de som mener skaden sitter i mellomvirvelskivene, behandler disse, mens de som mener vi står overfor en hjerneskade, ikke har noen behandling. Noen er kun opptatt av et bånd øverst i nakken som heter ligamentum alare. Hvis de hadde rett, ville ikke denne plagen øke. Det vi har sett, er at for mye behandling for tidlig, både av leger og andre behandlere, fører til økt sykelighet. Og når vi vet at de fleste blir bedre ettersom tiden går, skal man være forsiktig med behandling, i hvert fall den som ikke kan gjøres om. På Ullevål Universitetssykehus har vi sett at mange av de sykeste pasientene har blitt bedre av trening i grupper to ganger i uken samt ved å gå i samtaleterapi selv flere år etter en skade. Etter en tid har flere til og med kommet tilbake i jobb igjen.

- Hva med nakkekrave?

- Det er ingen ting som tyder på at det er en fordel å bruke nakkekrave gitt et normalt røntgenbilde av nakken. Det viktigste er å øke bevegeligheten i nakken; da er en nakkekrave snarere et hinder. Stiv nakkekrage brukes som før bl.a. ved stabile brudd i god stilling, men da er jo diagnosen en annen enn whiplash. Det er heller ingen fordel med mye behandling. Undersøkelser har nemlig vist at overbehandling, kombinert med mye hvile, ikke har vært bra. Pasienten har i stedet for å bli bedre, blitt mye dårligere.

- Hvem er det som drar størst nytte av behandlingen?

- Det er mye som tyder på at de pasientene som har aktive mestringsstrategier, de som aktivt foretar seg noe selv for å bli kvitt plagene, blir fortere bedre. De som bare lar andre ordne ting for seg, hviler og setter seg til, vil bruke mye lengre tid på å bli bra. De har en passiv mestringsstrategi som slett ikke bedrer situasjonen.

- Er det noe man kan gjøre for å forebygge whiplash?

- Alle de forholdsregler du tar for å unngå å krasje i trafikken, er forebyggende tiltak. Det er også viktig at nakkestøtten stilles riktig inn, den skal jo, som du kanskje vet, stå høyt rett inn mot bakhodet. Ofte ser vi at denne er innstilt feil. Det paradoksale er jo at støtten i mange reklamefilmer for biler, også er stilt helt feil inn, altfor lavt. Det er vist at høye bremselys kan virke forebyggende; dette gjelder først og fremst påkjørsler bakfra. Når det gjelder type bil, derimot, er det ingen spesielle bilmerker som peker seg ut som bedre enn andre, avslutter Monica Drottning Rønne.

Gode råd ved whiplash-skader

Slik skal du behandle nakken

  • Husk å ha riktig holdning når du sitter, kjører, leser og står. Unngå å henge med hodet. Hold ryggen rak og trekk skuldrene tilbake. Finn støtte for nakken når du sitter.
  • Unngå overdreven bruk av nakkekrage. Det fremmer gal/dårlig holdning og forsinker mobilisering slik at plagene forlenges.
  • God hvile er viktig. Ikke bruk for mange puter når du sover. Hvis mulig, sov på ryggen eller på siden, ikke på magen.

Viktig å bearbeide sjokkreaksjonen

  • Snakk med andre, gjerne vennene dine for å ”snakke deg igjennom” ulykken. Fysisk aktivitet er viktig for å avreagere. Gå en rolig tur hver dag.
  • Film hendelsen frem og tilbake. Se for deg hendelsen som en film for ditt indre øye. Fortsett med dette til du kan se ”filmen” uten ubehag.

Øvelser du selv kan gjøre
Disse øvelsene skal gjøres tre ganger daglig fra 4. dag etter ulykken:

  • Legg hodet mot skulderen til det gjør litt vondt (ikke press). Hold i 30 sekunder. Gjenta mot den andre siden.
  • Bøy nakken forover. Fold hendene på toppen av hodet og hvil dem der. Hold stille i 30 sekunder.

Publisert: 15.09.2002

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook