Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Negleforandringer - kan være tegn på sykdom

Overlege Dag Sollesnes Holsen intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Psoriasis og soppinfeksjoner er de vanligste årsakene til sykelige negleforandringer. Men negleforandringer kan også være tegn på andre tilstander og sykdommer. Farligst er uforklarlig mørk farge på bare en negl, noe som kan tyde på ondartet føflekkreft.

- Avvikende form på neglene har ofte årsaker vi ikke kan forklare, sier Dag Sollesnes Holsen, seksjonsoverlege ved Hudavdelingen, Haukeland Universitetssykehus. – Alle har vi litt forskjellige negler, og formen og konsistensen kan variere; noen er født med, eller får senere, deformerte negler - uten at det er noe sykelig ved det.

- Kan negleforandringer være de første tegn på sykdom?

- Når negleforandringer ledsager annen sykdom, er denne tilstanden oftest kjent pga. andre symptomer, men iblant er det negleforandringene som setter legen på sporet av sykdom. Når det gjelder ondartet føflekkreft på en negl, er fargeforandring det første og eneste tegnet.

- Noen av oss har lyse ”halvmåner” innerst på en eller flere negler, er det normalt?

- Ja, det er både normalt og variabelt. Noen har det, andre har det ikke.

Fargeforandringer i neglene (dyskromi)

Gul-brune negler er den vanligste misfargingen av negler. Årsaken er oftest psoriasis eller soppinfeksjon. Ved psoriasis har fargeforandringene ofte et spesielt utseende og kalles ”oljeflekker”.

- Ved psoriasis ser vi negleforandringer hos 30 – 40 prosent av pasientene, sier Dag Sollesnes Holsen. – Noen få av pasientene har bare negleforandringer, det som kalles isolert neglepsoriasis – noe som ofte er vanskelig å behandle.

Når det gjelder neglesopp, er dette en vanlig tilstand som først og fremst krever behandling om pasienten har subjektive plager, for eksempel smerter ved bruk av sko. Legen kan behandle dette effektivt med tabletter eller soppdrepende neglelakk etter at det er tatt prøve som viser at soppinfeksjon er årsaken. Det er særlig viktig at diabetikere med neglesopp får behandling.

Svart eller mørkt brun misfargning av neglen eller under en negl er oftest uskyldig og viser at man har fått en skade som har gitt blødning under neglen. Men noen ganger kan det være tegn på ondartet føflekkreft (malignt melanom), en mulighet verken pasienten eller legen gjerne tenker på.

Bleke negler kan tyde på at man er blodfattig. I så fall vil huden også være blek. En blodprøve kan vise om man har for lite blod, i så fall hjelper det oftest med jerntilskudd.

Små, hvite flekker i neglene (leukonyki) er vanlig og ufarlig.

Blå-gråfargede negler er typisk for sølvforgiftning. Både hud og negler får denne merkelige gråblå fargen. Sølvforgiftning er sjeldent i våre dager, men var vanligere før da sølvnitrat (lapis) ble brukt i forskjellige typer medisin.

Røde negler kan opptre ved enkelte indremedisinske tilstander. Som regel oppdages slike sykdommer før negleforandringene.

Grønne negler forekommer ved infeksjon med bakterien pseudomonas aeruginosa. Søk lege, det finnes effektiv behandling.

Endret konsistens av neglen

Negler som sprekker, fliser og deler seg (”brittle nails”) kan sees ved jernmangel eller benskjørhet. I begge tilfeller er det gjerne andre symptomer enn negleforandringer som er mer fremtredende, og som gjør at man søker lege.

Årsaken kan også være nevrologiske sykdommer som MS og Parkinsons sykdom eller forstyrrelser i stoffskiftet. Det kan ellers skyldes ytre påvirkning, for eksempel at man jobber med sterke kjemikalier og stadig får små skader eller etsing i hud og negler. I det siste tilfellet blir gjerne også neglebåndet (det voksaktige båndet som ligger i overgangen mellom huden og neglen) skadet, i tillegg til at selve neglen blir sprø. Arbeidshansker beskytter best. En god håndkrem etter hver håndvask hjelper også.

Formforandringer (negledystrofi)

I noen tilfeller har neglen en avvikende form.
I stedet for den vanligste svakt halvbuede formen, kan neglene ha en kraftig konveks form. Dette kalles ”klubbing”. Ikke bare neglen, men også fingerens fremste ledd er gjerne forstørret. Dette kan iblant sees hypoksisk lungesykdom, dvs. lungesykdom som fører til at pasienten får for lite surstoff, eller ved lungekreft og annen ondartet sykdom i brysthulen.

Neglen kan også vokse konkavt (innhult) og blir da gjerne i tillegg tynne og sprø. Dette er gjerne medfødt, men kan også skyldes jernmangel – en enkel blodprøve kan vise jernnivåene i blodet.

Kraftig fortykkede negler er et vanlig funn ved psoriasis og soppinfeksjoner i neglene.

Små groper i neglene (”pitting”) ledsager forskjellige betennelsesaktige hudsykdommer, oftest psoriasis og kronisk håndeksem. Neglene ser typisk ut som fingerbøl.

Forhøyede striper i neglens vokseretning er et vanlig aldringsfenomen. Slike striper kan også være forårsaket av gjentatte skader, om man for eksempel har for vane å sitte og plukke på neglene sine.

Tversgående striper forteller noe om en vekstforstyrrelse i neglen. Hvis neglen vokser på vanlig måte, får den en jevn overflate. Men utsettes den for et eller annet som gjør at veksten reduseres for en periode, kan det føre til striper på tvers.

Slike tversgående striper kan ses ved sykdommer som gir økt og senere redusert neglevekst; for eksempel hos pasienter som har fått flere cellegiftkurer. Her kan antall kurer avleses på neglen; man kan se at veksten har vært nedsatt etter hver kur. Forbigående stans av vekst i neglen med påfølgende tverrstripe ses også hos pasienter som har hatt alvorlige infeksjonssykdommer som lungebetennelse og blodforgiftning, eller som har gjennomgått store kirurgiske inngrep.

”Trompetnegler” på tærne forekommer oftest hos kvinner som går med for trange sko. Negler som hele tiden er klemt litt sammen, kan bli skadet og bli smalere og bule opp på midten. Dette er et vanlig negleproblem, og selv om det kan være smertefullt, er det ingen sykdom. En fotterapeut kan gi god hjelp, men det beste er å bruke litt rommeligere sko.

Monstrøst forandrede negler kan iblant sees hos personer som har forsømt vanlig neglestell gjennom lang tid.

Neglerotbetennelse (paronyki)

Neglerotbetennelse kan skyldes bakterier eller gjærsopp. Årsaken er gjerne at man ofte er våt eller fuktig på hendene eller føttene slik at bakterier og sopp lettere får innpass. Inngrodde negler, dvs. at neglene ”krøller seg” og vokser ned langs kantene, kan forsterke problemene, fordi det da blir hulrom der smuss og mikrober kan samles opp. Behandlingen omfatter gjerne bakterie- og soppdrepende midler samt beskyttelse mot fuktighet. Ved inngrodde negler kan det være nødvendig med et lite kirurgisk inngrep. Neglerotbetennelse kan også sees ved forskjellige sykdommer som angriper neglen og huden rundt, for eksempel eksem eller psoriasis. I slike tilfeller er mikrober av mindre betydning, og det er vanlig å behandle med kortisonkremer. Hos pasienter med atopisk eksem eller kronisk hånd- eller foteksem kan problemene forsterkes av at man mister neglebåndene (den lille beskyttende hinnen mellom neglen og huden) fordi fuktighet og irritanter får lettere adgang til huden rundt.

Søk-lege-signaler

  • Søk lege hvis du har nyoppståtte negleproblemer som ikke retter seg av seg selv.
  • Neglerotbetennelse behandles best hos lege.
  • Brunsort misfarging av en negl kan skyldes ondartet føflekkreft – søk lege straks.

Publisert: 15.09.04

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook