Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Nyrestein og nyrebekkenbetennelse

Professor dr. med. Per Fauchald intervjuet av Marianne Næss

Hyppig og smertefull vannlating. Høy feber, gjerne ledsaget av frostanfall. Smerter i korsryggen som stråler ned mot kjønnsorganene. Dette er de vanligste symptomene ved nyrebekkenbetennelse, en lidelse som hyppigst opptrer hos yngre kvinner under 35 år og hos menn over 50. Men sykdommen kan også ramme andre aldersgrupper, selv mindreårige barn.

Nyrene våre har en viktig funksjon. De fjerner vann og avfallsstoffer fra blodet gjennom urinen, de regulerer kroppens innhold av natrium og kalium og de sørger for at kroppen vår har normal surhetsgrad. De er også med på å regulerer blodtrykket, kalkbalansen i kroppen og dannelsen av de røde blodlegemene.

- Kroppen vår er helt avhengig av en tilstrekkelig nyrefunksjon, sier professor dr. med. Per Fauchald. – Det som er så farlig ved kronisk nyrebekkenbetennelse, er at den kan gi nyreskade og etter hvert føre til nyresvikt. Skal du unngå slike urinveis- og nyresykdommer, er det viktigste rådet å sørge for rikelig med væske. Det er flere tilstander som disponerer for nyrebekkenbetennelse. Blant annet blærekatarr, nyresteinsykdommer og medfødte misdannelser i urinveiene. Akutt nyrebekkenbetennelse forekommer heller ikke sjeldent hos gravide kvinner. Når man undersøker urinen, er denne gjerne illeluktende og full av puss - av og til også blodig. Ikke sjelden er pasientene slappe og tørste, allmenntilstanden er med andre ord generelt dårlig og ofte har pasienten feber.

Tarmbakterier gir infeksjon

Mange av leserne, i alle fall de kvinnelige, har sikkert en eller flere ganger hatt urinveisinfeksjon - det vi gjerne kaller for ”blærekatarr”. Denne utbredte og vonde sykdommen skyldes at tarmbakterier (ofte kolibakterier) kommer inn i urinrøret og deretter opp i urinblæren. Infeksjonen fører vanligvis til hyppig og smertefull vannlating. Det gjør vondt når man tisser. Mange opplever også en bankende smerte i blæren når de beveger seg, man føler seg generelt uopplagt og ”uggen”. En gang i blant, men heldigvis ikke ofte, fører urinveisinfeksjonen til nyrebekkenbetennelse. Det som da skjer er at tarmbakteriene sprer seg videre oppover i urinveiene til nyrebekkenet. Ved nyrebekkenbetennelse er det altså ikke blæren, men slimhinnen i nyrebekkenet og vevet i nyremargen som blir betent.

- Nyrebekkenbetennelse er en bakteriell infeksjon som kan oppstå når immunforsvaret vårt av en eller annen grunn er nedsatt, forklarer Per Fauchald. - Infeksjonene vi får er oftest oppadstigende fra urinblæren. Dette er ikke så rart, for urinveiene og nyrene våre henger nøye sammen. Via urinlederen går urinen fra nyrene ned i urinblæren, der den oppbevares til urinen til slutt tømmes ut ved vannlating. Men det er bare unntaksvis at betennelse i urinblæren gir nyrebekkenbetennelse. Når det skjer, foreligger det ofte i tillegg en hindring i avløpsforholdene fra blæren, som for eksempel nyrestein, blæresvulst, livmorfremfall eller forstørrelse av prostata.

Viktig å drikke mye

- Hvordan stilles diagnosen?

- Det første legen gjør er å undersøke urinen. For å se om den inneholder hvite blodlegemer (som tyder på infeksjon), bakterier og/eller blod. Ved akutt nyrebekkenbetennelse bør det før behandling startes, tas en prøve av urinen til dyrking av bakteriene for å undersøke resistentsforholdene til bakteriene overfor aktuelle medikamenter. I tillegg til antibakteriell behandling med sulfa eller antibiotika, er det meget vikrig å sørge for rikelig væsketilførsel. I alvorlige tilfeller kan bakteriene gå over i blodet og gi blodforgiftning. Da vil det være nødvendig med øyeblikkkelig sykehusinnleggelse. Det finnes også en del naturpreparater på markedet, som for eksempel tranebærtabletter, som kan være aktuelle å prøve ved hyppige tilbakefall av blærekatarr. Hvis tilstanden er kronisk, tas det også blodprøver for å vurdere nyrefunksjonen. I spesielle tilfeller kan det tas ultralyd for å sjekke om urinveiene og nyrene er normale for å utelukke at det er tale om en stensykdom eller avløpshindring for urinen. Da vil nemlig lidelsen ha en tendens til å komme igjen etter at behandlingen er avsluttet. Supplerende røntgenundersøkelser kan også være nødvendig.

- Hva kan man gjøre for å forebygge nyrebekkenbetennelse?

- Da bør man følge det samme rådet som gis ved behandlingen av betennelsen: Å drikke rikelig for å tilføre kroppen nok væske. Det er også viktig å unngå å fryse og late vannet etter samleie.

Nyrestein

- Nyrestein er en langt hyppigere forekommende lidelse enn nyrebekkenbetennelse.

Vi regner med at så mye som 10 prosent av befolkningen vil pådra seg nyrestein en eller annen gang i løpet av sin levetid. Nyrestein skyldes overmetning av salter i urinen som kan føre dannelsen av krystaller (små steiner) i nyrene. Disse kan føre til sterke, nærmest krampaktige, smerter i korsryggen. Smertene forplanter seg gjerne helt oppe fra nyrene ned til lysken. Symptomene på nyrestein kan variere, avhengig av hvor steinen befinner seg og om den beveger seg eller ikke. En stein som passerer urinlederen, kan ved siden av voldsomme smerter, også gi opphav til kvalme og brekninger. Sitter steinen derimot fast i nyrebekkenet, og ikke hindrer alvløpet, føler man kan hende ingenting eller bare lett murrende smerter i korsryggen.

- Hvem er det som først og fremst rammes av nyrestein?

- Det er gjerne menn i 30-50-årsalderen. Men nyrestein er også vanlig blant kvinner og blant eldre mennesker. Nyrestein fører til en mekanisk påvirkning av slimhinnen i urinveiene. Derved nedsettes motstandskraften mot infeksjon, noe som igjen kan føre til ny steindannelse.

På denne måten kan pasienten komme inn i en ond sirkel med kronisk nyrebekkenbetennelse - som igjen kan føre til nyresvikt. Når pasienten kommer til legen og klager over smerter, vil han eller hun først få smertestillende medikamenter. Deretter blir vedkommende normalt henvist til ultralyd og eventuelt supplerende røntgenundersøkelse av urinveiene slik som tilfellet er ved nyrebekkenbetennelse.

Behandling

- Hvordan behandles nyrestein?

- Nå er det slik at omkring 90 prosent av alle nyresteiner vandrer fra nyren ned til blæren på egen hånd og skilles ut igjennom urinrøret. For å påskynde denne prosessen, hjelper det imidlertid å drikke rikelig med væske. Men man bør heller ikke vente for lenge med å behandle steiner som blokkere urinveiene, da nyrefunksjonen ellers kan skades. Da bruker man en såkalt ”steinknuser” som sender en fokusert, sterk trykkbølge (også kalt ”ultralyd”) på steinen - som derved knuses. Under denne behandlingen ligger pasienten i vann. Steinene kan også fjernes ved at man går gjennom urinblæren med et bøyelig rør - en såkalt ”steinfanger”. Dette gjelder hvis det er tale om steiner i urinlederen. Denne behandlingen gjøres under lokalbedøvelse. Men det kan også bli tale om kirurgiske inngrep.

De sterke smertene må selvsagt behandles. Da benyttes smertestillende medikamenter ofte i kombinasjon med betennelsesdempende medikamenter.

- Hva kan man gjøre for å forebygge nyresten?

- Da vil jeg igjen anbefale å drikke mye, gjerne opp til to liter væske i døgnet. Av og til kan det også bli tale om en omlegging av kosten, som for eksempel å redusere på inntaket av melkeprodukter, salt og sukker, sjokolade, te mv. Samt spise mer fiberrike matvarer i form av kornprodukter og grønnsaker. Av og til skyldes nyrestein imidlertid andre sykdommer, som for eksempel stoffskiftesykdommer. Ved gjentatte nyresteinsanfall bør det foretas undersøkelser med henblikk på slike disponerende tilstander. Da er det viktigste forebyggende tiltaket å behandle disse, avslutter overlege Per Fauchald.

Oppdatert: 2007

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook