Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Overaktiv blære- lidelsen kan ramme hvem som helst, bare 2 av 10 oppsøker lege

- Manglende blærekontroll og urinlekkasje er blant våre vanligste helseplager og rammer over 300 000 nordmenn. Det finnes flere årsaker til disse sykdommene - overaktiv blære er en av de mest alminnelige og mest plagsomme. Symptomene er hyppig vannlating, uimotståelig vannlatingstrang og/eller urinlekkasje -lidelsen kan ramme hvem som helst i alle aldre, men kvinner over 50 år er mest plaget. Bare 2 av 10 søker hjelp hos lege fordi de er sjenerte eller kanskje ikke vet at det finnes hjelp å få, sier overlege Trygve Talseth ved Urologisk seksjon, Rikshospitalet.

Å ha en sykdom som gjør at man plutselig tisser på seg, og særlig i store mengder, er både svært ubehagelig, upraktisk, kjedelig og sjenerende. Selv i dagens "åpne" samfunn er det fremdeles enkelte helseproblem som oppfattes som tabu, og manglende blærekontroll er ett av de mest pinlige. En ny internasjonal undersøkelse som omfattet over 8 000 personer i syv europeiske land, viste at seksuelle problem og urinlekkasje rangerte høyest på listen over det pasienter fant det vanskeligst å snakke med legen sin om. Nordmenn havnet helt oppe på annenplass på sjenanse-statistikken, bare slått av britene.

I tillegg til alle de praktiske problemene, henger forlegenheten kanskje også sammen med at vi tidlig i livet lærte at vi var "flinke" når vi greidde å få kontroll over urin og avføring. Samtidig lærte vi også det motsatte; at vi ikke var flinke når vi ikke greidde det.

Til tross for plagene, søker bare 2 av 10 nordmenn lege for sykdommene. Årsaken er ikke bare at mange er for sjenerte til å ta dette opp med legen sin, de vet heller ikke at det finnes hjelp å få.

Slik fungerer blæren

Nyrene og urinlederne kalles de øvre urinveier, mens urinblæren, urinrøret og lukkemuskulaturen omkring kalles de nedre urinveier. Utskilling av urin fra nyrene gjennom urinlederne foregår hele tiden, mens blæren tømmer seg med timers mellomrom.

Mellom vannlatingene fylles blæren med forskjellig hastighet alt etter hvor mye man drikker. Blæren er et fleksibelt organ. Normalt vil en person på 60 kg produsere ca halvannen liter urin i døgnet, men drikker man mye, kan døgnmengden økes med opptil 15 ganger.

Når blæren er i ferd med å fylles, er urinrøret lukket og trykket i urinrøret er høyere enn i blæren slik at man ikke lekker. I tillegg kan man også bevisst bruke lukkemuskulaturen og knipe igjen.

Mens blæren fylles, går det hele tiden signaler gjennom nervene fra blæren til ryggmargen slik at ryggmargen og etter hvert også hjernen blir informert om hvor full blæren er. Ved et visst volum, som kan variere ganske mye fra person til person og fra gang til gang hos samme person, føler man at man må late vannet.

Den første følelsen kan hemmes, vi kan godt holde oss et øyeblikk  før trangen kommer igjen og blir sterkere. Til sist er trangen der hele tiden, vi må tømme blæren så raskt som mulig. En kort stund konsentrerer vi oss om å starte vannlatingen, så renner det av seg selv - og i samspill med urinrøret, musklene rundt og nervene til og fra ryggmargen, fortsetter vannlatingen til blæren er tom.

Overaktiv blære

- Det er svært hensiktsmessig at vannlatingstrangen kommer gradvis, for det ville være en stor plage hvis den kom så plutselig at vi måtte løpe på toalettet med en eneste gang. Og det er nettopp det som skjer om man har såkalt overaktiv blære, sier urolog Trygve Talseth, overlege ved Urologisk seksjon, Rikshospitalet.

Begrepet overaktiv blære er nytt i medisinen. Tidligere var dette en del av det legene kalte urininkontinens. Symptomene er en uimotståelig vannlatingstrang. Man er ikke i stand til å holde igjen fordi blæren oppfører seg som ved normal vannlating, den trekker seg sammen og tømmer seg helt.

Noen har sterk "knipemuskel" og kan holde igjen så blæren ikke tømmer seg helt. De vil lekke litt urin hver gang. Andre klarer å holde seg helt så de ikke blir våte, men for ikke å tisse på seg må de løpe på toalettet svært ofte – kanskje 15 – 20 ganger om dagen.

Å leve med en slik sykdom betyr at man hele tiden må orientere seg ut fra nærmeste toalett. Dermed reduseres mange aktiviteter. Det kan bli vanskelig å gå i arbeid og gå ut blant folk, problematisk å gå lange turer eller reise noe sted - og for mange blir det tryggest å holde seg hjemme.

- Hva er årsaken til overaktiv blære?

- Sykdommen skyldes at vannlatingsrefleksen på en eller annen måte er forstyrret. Hos noen kan det skyldes en sykdom i nervesystemet, men i de fleste tilfeller finner man ingen bestemt årsak til dette.

Myter og fakta om vannlatingsproblem

Det finnes flere myter om vannlatingsproblem. De vanligste er at dette er ikke noe stort problem, at det finnes bare en type vannlatingsproblem, at det hører alderdommen til, rammer flest kvinner og at det ikke kan kureres.

- Problemet er et stort problem, fastslår Talseth. - For mange kan det være helt invalidiserende fordi hverdagen må styres etter toalettbesøk. Det finnes flere typer av disse sykdommene, og overaktiv blære er en av dem. Anstrengelsesinkontinens eller stressinkontinens er en annen, og her er symptomene at man lekker urin når man hoster, nyser, hopper, løper, ler eller løfter noe tungt. Anstrengelsesinkontinens er ikke uvanlig blant kvinner som nettopp har født fordi muskler og bånd da er blitt strukket. Det er heller ikke uvanlig blant kvinner etter overgangsalderen fordi slimhinnene i underlivet er blitt tørre og tynne og ikke holder tett. En blanding mellom overaktiv blære og anstrengelsesinkontinens kalles blandingsinkontinens.

Vannlatingsproblem kan ramme hvem som helst i alle aldre, men eldre kvinner er mest plaget.

Dette er ingen naturlig følge av å bli eldre, men følge av sykdom som regel kan behandles.

Slik tar du problemet opp med legen din

Har du vannlatingsproblem og går til en allmennpraktiserende lege, er du sannsynligvis en av fire pasienter legen har denne dagen som har nettopp dette problemet – så vanlig er det. Hvis du føler deg flau for å ta det opp, er det lurt å tenke gjennom og notere ned det du vil si på forhånd, ellers kan det være lett å glemme. Ta med en urinprøve, det skal være morgenurin fordi den er mest konsentrert, slik at legen kan utelukke betennelser i urinrøret, blæren eller prostata.

Her er en "huskeliste":

  • Beskriv plagene dine; hvor ofte må du late vannet? Hvor raskt må du late vannet når du først kjenner at du må? Kan du holde deg ved trang? Hender det at du tisser på deg – og i tilfelle; er det mye eller lite?
  • Når og hvordan begynte plagene? Kom de plutselig eller langsomt?
  • I hvilke situasjoner lekker du?
  • Hvor mange ganger må du opp om natten?
  • Har du født barn, og kom plagene etter en fødsel?

Det vil være til stor hjelp for legen når hun/han skal bedømme situasjonen din om du har med deg et vannlatingsskjema. Dette er en liste hvor du i et par døgn måler hvor mye urin som kommer ved hver vannlating, og hvor du krysser av når du lekker urin. Et slikt skjema får du på legekontoret.

Vær forberedt på at legen i mange tilfeller vil foreta en underlivsundersøkelse. I spesielle tilfeller kan det være nødvendig med videre utredning for å utelukke nevrologiske årsaker til symptomene.

Overaktiv blære kan behandles

Ser du mye på TV, kan du få inntrykk av at inkontinensbind er det eneste behandlingsalternativet når det gjelder vannlatingsproblem, men det er ikke tilfelle. Overaktiv blære kan behandles både med medikamenter, elektrostimulering eller operasjon.

- Medikamenter er det første vi prøver fordi det er det enkleste, billigste og minst inngripende, sier Talseth. - Medisinen øker blærekapasiteten og reduserer både antall lekkasjer og antall vannlatinger. I noen tilfeller vil man forsøke med elektrostimulering. Det finnes små batteridrevne stimulatorer som pasienten bærer i skjeden eller endetarmen. Disse stimulerer musklene så det blir lettere for dem å gjøre jobben sin og holde tett. Ved en nyere metode forsøkes det også med "blærepacemakere" som skal få blæren til å fungere mer normalt.

Operasjon er siste utvei, og det finnes flere kirurgiske metoder for å hindre urinblæren i å tømme seg ukontrollert.

- Hva med inkontinensbind?

- Noen trenger det for å føle seg trygge, selv om de får annen behandling. Spør om råd på apoteket, mange har et ekstra rom der man kan få en samtale og gode råd i ro og fred. I større byer er det også bandasjistforretninger som ofte har slik ekspertise.

- Hvor mange får hjelp med problemene sine?

- De aller fleste kan få hjelp, og de aller fleste blir helt kvitt problemene, men dette avhenger en del av alder og fysisk tilstand ellers. Ved varig urinlekkasje refunderes hjelpemidler som bleier, kladder, truser osv. på blå resept. Det samme gjør medikamenter, men ikke batteridrevne stimulatorer. Voksne, åndsfriske personer har vanligvis ikke rett til grunnstønad.

Gode råd til deg med overaktiv blære

  • I spesielle tilfeller kan det vært lurt å drikke lite slik at blæren ikke blir så full om uhellet skulle være ute.
  • Forsøk å ha faste vannlatingsrutiner.
  • Hvis du trenger det, kan du be legen din lære deg å sette et urinkateter slik at du får tømt blæren helt.
NOFUS, Norsk forening for pasienter med urologiske sykdommer, er en interesseorganisasjon for pasienter med inkontinens. Foreningen utgir bladet NOFUS-NYTT. Adressen er: Fornebuveien 10 A 1324 Lysaker.

 

Publisert: 2005

Relaterte intervjuer/artikler:

Intervjuer: Gudrun Vinsrygg

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook