Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Overvekt

Professor dr. philos. Knut-Inge Klepp ved Institutt for ernæringsforskning, Universitetet i Oslo, intervjuet av Eva Fosse

- Ikke la deg påvirke av det kommersielle, useriøse sprøytet om et kroppsideal på grensen av det sykelig tynne. Ikke la deg bløffe om hvordan du skal takle dine vektproblemer. Følg heller rådene fra fagfolk som setter helsen din i høysetet, sier professor dr. philos. Knut Inge Klepp som i dette intervjuet gir informasjon om forebygging og behandling av overvekt. Han arbeider ved Institutt for ernæringsforskning og leder Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet (SEF).

- SEF har to hoved-innfallsvinkler for å forebygge overvekt. For det første må samfunnet legge forholdene til rette for at fysisk aktivitet og sunne kostvaner skal være en naturlig del av hverdagen for befolkningen - både i skole, arbeid og fritid. Det andre elementet er å få en slutt på slankepresset i samfunnet. Altfor mange lar seg påvirke, og setter igang med ufornuftig slanking basert på et kommersielt kroppsideal, uten å ta hensyn til helsen. Nye data viser at uvettig og unyttig slanking fører til at den enkelte får en uheldig holdning til kroppen sin. Det skjer særlig blant kvinner som får et anstrengt, negativt forhold til mat og egen kropp, sier Klepp.

Den store forandring

Siden begynnelsen av 1960-årene er stadig flere nordmenn blitt overvektige. Men vi spiser ikke mer enn før. Og den maten vi spiser inneholder litt mindre fett. Hva er det som skjer? Professor Klepp har svaret:

- Den store forandring er at vi er mindre fysisk aktive. I arbeidslivet er det ikke så mye hardt, fysisk strev som før i tiden. Stadig flere arbeidsoppgaver utføres maskinelt, både i hjem og arbeid. Vi sitter stille ved datamaskinen og bruker kvelden i go`stolen foran TV. Vi kjører bil til butikken i stedet for å gå, og vi bruker heis i stedet for å ta trappen. Mange barn må ta buss til skolen og kjøres til fritidsaktiviteter. Den økende overvekten i befolkningen er en naturlig konsekvens av at vi spiser omtrent like mye som før, samtidig som den fysiske aktivitet er sterkt redusert.

Professoren understreker at det er en fin-fin balanse mellom vårt energi-inntak og energiforbruket. Med mye stillesitting blir det en ubalanse mellom den energien vi får inn i kroppen i form av mat og den energien som går med til fysisk aktivitet. Noen få kalorier for mye energi hver dag i noen år er nok til å øke vekten med flere kilo.

Sammenlignet med andre land, for eksempel USA, ligger Norge godt an. I USA er 24 prosent av den voksne befolkning betegnet som fete med en kroppsmasseindeks (KMI = vekt i kilo delt på lengde ganger lengde i meter) over 30. Her i landet er andelen fete i overkant av 10 prosent.

- Situasjonen i USA henger nøye sammen med manglende muligheter til fysisk utfoldelse i hverdagen. Norge er på full fart mot den samme situasjon, konstaterer Klepp. Han har et par eksempler: Stadig flere skolebarn har utrygg skolevei og må bli kjørt i bil selv om skolen er innenfor gangavstand. Og folk som vil bruke bena, opplever at det er utrygt.

Samferdselspolitikk

Klepp etterlyser en mer aktiv holdning fra myndighetenes side for å få Kari og Ola til å bruke kroppen mer i hverdagslivet. Samferdselspolitikken må være slik at det er et lett valg for folk flest å gå eller sykle fremfor å bruke motoriserte transportmidler.

- Samferdselspolitikk som inneholder et helseperspektiv er kanskje det viktigste enkelttiltak for å stimulere til økt fysisk aktivitet i befolkningen. Tiltakene i samferdselssektoren må legge til rette for at nærmiljøene organiseres slik at det å gå og sykle blir det beste og det letteste valg for innbyggerne, mener Klepp.

Barn og ungdom

Viktigst er det å legge forholdene til rette for den yngste generasjon. Barna skal ha mulighet til fysisk aktivitet og lek, både i skole og fritid. - Vi må få flere lekeaktive barn! Svært uheldig er nedleggingen av grendeskoler, slik at barna må ta skolebuss, mener Klepp.

Undersøkelser viser at overvektige barn ofte forblir overvektige også i voksen alder. Men overvekt blant skolebarn kan forebygges. Det ble bevist i Singapore som har en nasjonal plan for forebygging av overvekt med skoleelever og studenter som viktige målgrupper. Her ble skolemåltidet lagt om og elevene fikk utvidet undervisning i ernæring og økt fysisk aktivitet i skoletiden. Resultatet var langt færre overvektige elever enn før.

- Skolen er en viktig arena. Elevene må lære sammenhengen mellom mosjon, kost og overvekt. I samarbeid med skolens helsetjeneste bør de få undervisning i dette når de har kroppsøving, samfunnsfag og heimkunnskap. Men i dag finnes det ikke gode undervisningsopplegg. I SEF vurderer vi hvordan vi skal få dette frem i skolen.

Det bekymrer professor Klepp at opptil fire av ti jenter i ungdomsskolen slanker seg. - De risikerer å få et negativt selvbilde og et uheldig forhold til egen kropp. Det øker risikoen for å bli rammet av helsefarlige spiseforstyrrelser. Jeg oppfordrer de unge til ikke å la seg påvirke av reklame. Vær kritisk. Du må gjennomskue markedsførerne og heller satse på gode kostvaner og mer fysisk aktivitet. Viktig er det også at dine foreldrene blir bevisstgjort. En mor som driver med slanking kan "smitte" deg.

Mosjon og kosthold

Alle vet at mer fysisk aktivitet og endret kosthold med økt forbruk av frukt og grønt og mindre fett i maten, vil redusere vekten eller forebygge overvekt. Men for Klepp er det viktig å understreke at forebygging av overvekt også må ta utgangspunkt i hvordan samfunnet er organisert.

Her er noen eksempler på hvordan dine handlemåter også blir påvirket av forhold som du ikke er herre over: Du vet at en dose daglig mosjon er lurt og at det kan kombineres med å gå når du henter barna i barnehagen eller skal i nærbutikken. Men fordi det er farlig eller ubehagelig å gå langs den trafikkerte veien, velger du å bruke bilen. Det samme gjelder sykling til jobben. På grunn av mangel på sykkelstier foretrekker du bil eller et offentlig kommunikasjonsmiddel selv om avstanden mellom jobb og hjem ikke er lenger enn at sykkel kunne vært brukt. Du vet også at du sikrer helsen og den slanke linje ved å spise mye frukt og grønnsaker. Men det merkes på pungen. For disse matvarene er jo forholdsvis dyre sammenlignet med andre matprodukter.

- Vi må ta utgangspunkt i samfunnets strukturelle forhold, for overvekt er ikke bare et individuelt problem. Pris-, skatte- og subsidiepolitikken må bli slik at forholdene legges til rette før økt forbruk av frukt og grønnsaker. I stedet for "tomme kalorier" i form av snacks og godter må folk bli inspirert til å spise frukt og grønt som mellommåltider. Det vil de gjøre hvis de sunne produktene er lett tilgjengelige og billigere enn de usunne. Vi må også redusere forbruket av fete melke- og kjøttprodukter. Her kan matprodusentene bidra med nye og fettfattige produkter. Ett eksempel er den nye typen mager lettmelk, påpeker Klepp.

Forebyggende tiltak

I rapporten Vekt-Helse er det listet opp flere forslag til tiltak som kan forebygge overvekt i befolkningen. Her er noen av tiltakene for barn og ungdom:

  • Trafikksikre skoleveier slik at barn og unge kan gå eller sykle trygt til og fra skolen.
  • Økt antall timer med kroppsøving og styrket undervisning om sammenhengen mellom levevaner og helse. Forholdene må legges til rette for økt fysisk aktivitet i skoledagen og skolefritids-ordningen.
  • Frukt- og grøntabonnement ved alle landets skoler og kantiner eller matboder med helseriktig mat.
    Hindre at elevene handler godter i butikker og kiosker i skoletiden.

Reklame for sukker- og fettholdige matvarer som retter seg direkte mot barn og passiviserende spill og leker må bli forbudt.

  • For den voksne befolkning er dette noen av forslagene om forebyggende tiltak:
  • By- og veiplanlegging må fremme trafikksikkerheten for fotgjengere og syklister.
    Det må bli bedre kollektive transporttilbud som reduserer biltrafikken og øker den fysiske aktiviteten til og fra kollektivtilbudet.
  • Lokaliser arbeidsplasser, barnehager, skoler og kjøpesentra i kort avstand fra der folk bor slik at bilbruken blir redusert. Anlegg turstier i nærmiljøet.
  • Tilrettelegg for bruk av sykkel til og fra arbeid med sykkelparkering under tak og garderober med dusj.
  • Stimuler til økt fysisk aktivitet på arbeidsplasser og institusjoner med muligheter for mosjon og bevegelse.
  • Innfør grønne kantiner i bedriftene.
  • Helsepersonell må få opplæring i forebygging av overvekt og journalister må få tilbud om undervisning om overvekt og fedme.
  • Pris- og subsidiepolitkken må bli slik at frukt og grønnsaker blir rimeligere mens fett og sukker blir relativt dyrere.


Om å behandle fedme

Er det å behandle fedme det samme som slanking? Svaret er ikke et klart ja eller nei. For selv om slanking oftest er en del av behandlingen av fedme, omfatter det å behandle noe mer enn selve slankingen. Det er helsepersonell som må stille den diagnosen som krever behandling og legen må bestemme hva slags behandling som skal gjennomføres.

- Forbrenningen varierer. Vi må akseptere at folk er forskjellige. Noen veier mer enn normalt uten å ha helseproblemer av det. Viktigst er det at du er i god fysisk form, selv om vekten er litt for høy. Fysisk aktivitet må spille en stor rolle i ditt liv, anbefaler Klepp.

Det er klare kriterier for hvem som skal tilbys behandling. Men pasienten må ønske det selv.

- Et stort problem er det at helsepersonell har for lite kunnskap om det å behandle overvekt og fedme. Disse pasientene møter ofte et behandlingsapparat som ikke kan gi den rette hjelp, beklager Klepp.

Vekt-Helserapporten anbefaler at behandling bør startes først når KMI kommer over 27 og det er andre symptomer på helseproblemer knyttet til vekten. Men igjen er det først og fremst enkle kost- og mosjonsråd som gjelder. Risikoen for å utvikle følgesykdommer er stor hos pasienter med fedme (KMI over 30). De kan bli rammet av hjerte- og karsykdommer, aldersdiabetes, gallesten, visse typer kreft, smerter i knær, hofter og rygg samt pusteproblemer.

Fedme er betegnet som en kronisk sykdom som utvikles gradvis og varer resten av livet. Men fedmen arter seg forskjellig fra pasient til pasient. Denne kroniske sykdommen krever individuell vurdering og behandling.

- Fordi fedme er et samspill mellom arv og omgivelser, er behandling av fedme meget vanskelig. Pasienten kan ha arvelig anlegg for å legge på seg. Men det er ofte livsstilen som bidrar til at vekten blir for høy. Og i sentralnervesystemet er det prosesser som sørger for at unormal høy kroppsvekt blir vedlikeholdt når den først er blitt etablert, forklarer professor Klepp.

Dette er noe av bakgrunnen for at de fleste som får behandling mot sin fedme, opplever tilbakefall.

Realistiske mål

- Behandling som har gitt gode resultater er endring av kostholdet, fysisk aktivitet, sosial støtte og langvarig kontakt med behandlerne. Det er viktig at pasienten blir like mye opptatt av å beholde sin vektreduksjon som å gå ned enda noen kiloer. Pasienter som har klart å gå ned i vekt, må være forberedt på at det nye levemønsteret må fortsette livet ut.

Klepp understreker at det er viktig å sette realistiske mål for fedmepasientene. Et vekttap på fem til ti kilo vil ha en markant positiv virkning på risikofaktorene for hjerte- og karsykdommer og andre følgesykdommer. Med litt fysisk aktivitet i tillegg til vekttapet, vil effekten bli enda bedre.

- Pasientene må få enkle og konkrete råd om sitt kosthold. For eksempel kan oppfordringene være:

  • Spis fem frukt og grønnsaker hver dag.
  • Ikke kjøp inn reserver av fristende matvarer.
  • Forsyn deg bare en gang med middag.
  • Spis små og hyppige måltider og ha en regelmessig måltidsrytme med frokost, formiddagsmat, middag og litt aftens.

Psykisk støtte

Forskningsrapporter viser at psykisk støtte og atferdsterapi sammen med råd om kosthold og fysisk aktivitet, gir gode resultater når det gjelder fedmepasienter. Men hvis denne behandlingsmetoden ikke følges opp, er det risiko for tilbakefall.

- Vi vet at kombinasjonen kostendringer, fysisk aktivitet og atferdsterapi kan føre til en vektreduksjon på 10 prosent etter et halvt år. Pasientene vil beholde den reduserte vekten så lenge de mosjonerer eller kommer til oppfølgingsbesøk. Hvis de ikke gjør det, vil vekten øke med minst en tredjedel av den tapte vekten innen ett år, konstaterer Klepp.

Med andre ord: Langvarig kontakt med behandlere gir størst effekt av vektreduksjonen, både på kort og lang sikt.

Adferdsterapi kan gå ut på at pasienten oppfordres til å sette ord på de problemer og følelser som må takles omkring mat, sult, mosjon og forholdet til omgivelser. Pasienten skal lære seg stressmestring, det å få andre utløp for følelser enn spising. Viktig er det at pasienten får veiledning i hvordan det er mulig å takle negative eller urealistiske tanker, holdninger og forventinger og hjelp til å redusere skyldfølelse ved tilbakefall. Og for å øke effekten av den endringen av livsstil som skal føre til vektreduksjonen må det settes klare, realistiske mål.

- Vi vet hvordan adferdsterapi kan gjennomføres, men hittil har det vært brukt veldig lite ressurser på denne behandlingsmetoden her i landet. Adferdsterapi bør foregå i grupper som ledes av et flerfaglig team med blant andre ernæringsfysiolog og idrettsterapeuter, anbefaler Klepp.

Han konstaterer at det er et stort behov for gruppebasert fedmebehandling. - Først og fremst må vi få økt kunnskap hos helsepersonell, som blant annet må bruke mer tid til å lytte til pasienten. Klepp opplyser at det blir arrangert etterutdanningskurs for leger, og at det blir laget en kortversjon av rapporten Vekt-Helse som skal bli tilgjengelig for helsepersonell.

Medikamentell behandling

Siste utvei, hvis andre behandlingsmetoder ikke fører frem, er medikamentell behandling av fedmen. Legemidler til behandling av fedme kan bidra til å øke vekttapet. Og etter at vekttapet er oppnådd kan legemidler forebygge at pasienten legger på seg igjen.

Noen legemidler har appetitthemmende virkning og hjelper pasienten til å spise mindre. Best virkning har disse medisinene når pasienten også følger en diett som øker metthetsfølelsen og demper sultfølelsen. Noen legemidler har også en effekt på forbrenningen slik at den øker og forsterker virkningen. Vanlige bivirkninger er tørr munn, forstoppelse og søvnproblemer.
Et annet legemiddel hemmer opptaket av fett fra tarmen. Det virker bare i tarmen, og har derfor ikke de typiske bivirkningene som de appetitthemmende midlene har. Men det kan føre til ubehagelig diaré hvis pasienten ikke legger om til fettfattig kost. Viktig er det at pasienten endrer livsstil og går over til riktig kosthold.

- Jeg er meget skeptisk til alt som har med pulver og piller å gjøre. Men i en klinisk situasjon med lege som behandler, er medikamentell behandling en metode som kan brukes når alt annet er prøvet uten å ha lykkes, avslutter professor Knut-Inge Klepp.

Publisert: 2000

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook