Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Overvekt hos barn

Klinisk ernæringsfysiolog Magnhild L. Pollestad intervjuet av Eli Gunnvor Grønsdal

- Foreldre har et stort ansvar når det gjelder kosthold og helse. Foreldrenes grensesetting og gode rutiner kan være til stor hjelp for barn som er i risikosonen for å utvikle fedme og overvekt, sier klinisk ernæringsfysiolog Magnhild Pollestad som leder ”Stor&Sterk”-prosjektet ved Ullevål Universitetssykehus.

I 2004 ble det gjennomført en studie av åtte og 12-åringer i Oslo. Resultatene viste at hver fjerde åtteåring og hver femte 12-åring er overvektig.

- Dette er alvorlig, sier ernæringsfysiolog Magnhild Pollestad. – Vi vet at fedme hos barn kan gi en rekke negative helsekonsekvenser, både psykisk og fysisk. Metabolsk syndrom med høyt blodtrykk, ugunstig fettfordeling i blodet og ugunstig blodsukkerregulering kan på sikt føre til alvorlige sykdommer som diabetes type 2 og hjerte og karsykdommer.

- Vi ser at stadig yngre barn får såkalt ”gammelmanns-diabetes”, som er diabetes type 2. Vi ser også barn får smerter og problemer i vektbærende ledd. Dette er ikke bare et problem i Norge, men også internasjonalt.

- Er fedme arvelig?

- Ja, overvekt og fedme er i høy grad arvelig. Forskningen viser at 50 til 70 prosent av variasjonen i kroppsvekt kan tilbakeføres til gener. Ikke bare gener, men også miljøet/foreldrenes vaner er på sett og vis arvelig. I teorien har barn av to overvektige foreldre 80 prosent sannsynlighet for å utvikle overvekt. Barn med to foreldre innenfor normalvekt, har mindre enn 10 prosent sannsynlighet for å utvikle overvekt.

- Hva menes med for høyt energiinntak?

- Når barnet spiser mer enn kroppen forbruker, blir resultatet at vedkommende utvikler overvekt. Det er slik at vi forbruker noe energi når vi er i ro og noe energi når vi er i aktivitet. Den energien vi forbruker når vi er i ro, kan kun i liten grad endres. Derimot kan vi påvirke det totale energiforbruket ved å være i aktivitet. Barnet må imidlertid være i ekstremt mye aktivitet for å unngå et energioverskudd og dermed en vektoppgang dersom det har et svært usunt kosthold med mye fett og sukker.

- Hvor er grensen mellom valpefett og skadelig fedme?

- Begrepet ”valpefett” brukes i stadig mindre grad. Fedme i barndom og ungdom gir en betydelig økt risiko for fedme i voksenliv. Det er derfor svært viktig å komme i gang med å forebygge overvekt og fedme. Jo tidligere, jo bedre.

- Kan vi snakke med barn om overvekt?

- Foreldre kan gjøre mange tiltak for å hjelpe barnet med overvekten uten å involvere barnet direkte. Det er foreldre som bestemmer hva slags mat som serveres og hva som er tilgjengelig i hjemmet. Når barnet har oppnådd en modenhet og alder hvor vedkommende kan forstå en dialog rundt temaet overvekt, er det viktig å være åpen. Gå i hvert fall ikke i fellen å si: ”nei da, barnet mitt - du er helt passe” dersom barnet selv tar opp problemet. Høyst sannsynlig opplever barnet selv at det er tyngre enn de fleste andre barn.  I slike tilfeller bør foreldre benytte anledningen til å snakke om problemet. Lytt til barnet og prøv å ha en åpen dialog rundt problematikken. Ikke blås det bort eller bagatelliser. Problemet kan ikke overlates til barnet selv. Det er viktig at foreldrene fokuserer på å spise sunt og å være i aktivitet og ikke på slanking. Foreldrene må være klar over at de selv er rollemodeller for sine barn.

Foreldreansvar

Pollestad mener at foreldrene har et stort ansvar i forhold til om barnet utvikler fedme.  

- Det er mat og fristelser over alt i dag. Barna fristes av usunne reklamer på TV, og godteriet er lett tilgjengelig i butikkene. Det kan ikke bare være barnets egen oppgave å takke nei, og å motstå fristeler. De trenger mye hjelp fra mor og far.

- Hva med grensesetting?

- Foreldre må lære seg at det ikke er farlig å si nei til barnet. Selv om du som forelder er sliten og trøtt og ikke orker konflikter, har du som oppgave å lære barn hva som er klokt å gjøre og hva som kan føre til negative konsekvenser her og nå og senere i livet. På lik linje med gal atferd som stjeling og lyving må barnet lære av deg som voksen hvilke valg en skal ta med hensyn til å utvikle god helse. Vi vet også at barn som utvikler fedme lettere blir mobbet. Det er i seg selv en god grunn til å hjelpe barn med å unngå å bli overvektige.

Gode råd til foreldre

- Å lære barn gode rutiner, og å spise sunt, skal ikke kreve at hele familien må på streng diett eller må forandre hele sitt levesett. Maten må være enkel og samtidig så variert at den passer inn i det daglige kostholdet til en helt vanlig familie. Foreldre må ha et bevisst forhold til hva de til enhver tid har av mat og drikke i huset. La barnet selv få være med å skrive huskeliste til handlerunden og la det gå ”sport” i å se hvilken sunne varer som kan erstatte usunne. Det er en god ide både å gjøre innkjøp, lage og spise maten sammen.

- Hva kan foreldre gjøre?

- Det første foreldre kan gjøre er å gjeninnføre lørdagsgodteriet og ikke tillate brusdrikking hele uken. Når barnet skal i bursdagsselskap hvor de mottar godtepose, kan gjerne dette erstatte lørdagsgodtet. Her må det lages avtaler med barnet i forkant. Mat og sukkertøy bør ikke brukes som belønning.

- Hva er gode matvettregler?

- Unngå at barnet spiser mens det gjør andre ting som eksempelvis ser på TV eller spiller data. La måltidet foregå sittende til bords. Det er viktig å ha god tid slik at maten blir tygget og ikke slukt. La være å oppfordre barnet til å spise mer, dersom barnet gir uttrykk for å være ferdig. Ikke sett hele gryten på bordet. For å holde blodsukkeret til barnet jevnt utover dagen er det bedre å spise flere små enn få store måltider.

- Hva er sunne drikker?

- Vann er den beste tørstedrikk. Til brødmåltidene kan barnet få ekstra lettmelk eller skummet melk (cirka 5 dl per dag). Når det gjelder juice bør det begrenses til ett glass per dag. Bruk gjerne isbiter i, det vil tynne ut juicen. Unngå saft og brus med sukker, nektar, drikkeyoghurt, te med sukker og iste. Velg sukkerfrie alternativer (barn over 3 år). Har du små barn, unngå å lære dem at alt skal smake søtt.

- Hva servere til middag?

- Bruk mest mulig magre kjøttprodukter som rent kjøtt eller fisk. Bytt ut kjøttdeig med karbonadedeig eller kyllingkjøttdeig. Om kjøttet har fettrand, så skjær bort fettet.  Bruk minst mulig friterte produkter. Unngå fete dressinger, sauser og smeltet smør. Bruk minst mulig fett under steking. Skal du tilberede fiskepinner, hamburgere og lignende, bruk teflonpanne eller stekeovn. Fisk kan pakkes inn i folie sammen med grønnsaker barnet liker og stekes som små ”pakker” i stekeovnen. De fleste går over til å bruke olje i eksempelvis steking, men du må være klar over at olje er 100 prosent fett.

- Hva med brødmat?

- Når du går til innkjøp av brød, kjøp grove brødtyper. Se gjerne etter brødmerkingssymbolet. Selv om navnet indikerer at brødet er grovt, at det inneholder hele korn eller er mørkt, betyr ikke det at brødet alltid er grovt. Grovt brød skal nemlig inneholde 50 prosent, eller mer, av sammalt mel. Når du skal velge pålegg bør du velge lette/magre produkter. Unngå kjøttpålegg med hvite prikker. Fiskepålegg er bra. Bruk lettmargarin, eller prøv å kutte ut margarinen. En liten eplebåt, en appelsinskive, tomat eller agurk gjør maten lekker og er i tillegg sunt. Frukt og grønnsaker bør alltid være en del av et brødmåltid.

Hvordan få barnet opp av godstolen?

En av grunnene til at dagens barn blir overvektige er mangel på fysisk aktivitet. Barn bruker mer og mer tid foran PC og TV. Stadig flere PC-spill blir ”avhengighetsskapende” og barnet erstatter den tidligere uteleken med bildene fra skjermen.

- Det er du som forelder som bestemmer hvor lang tid barnet ditt skal bruke foran de ulike skjermene. Det nytter ikke å starte opplæringen og grensesettingen når barnet er kommet langt oppi tenårene. Du må begynne straks barnet viser interesse for å bruke de ulike underholdningstilbudene.

Når søke hjelp?

- Er du som forelder bekymret for om barnet ditt kan, eller er i ferd med å utvikle overvekt, kan du ta kontakt med helsesøster. Har du en god fastlege som kjenner familien, kan du også få hjelp hos han eller henne. Disse kan støtte dere og hjelpe dere videre. Det er viktig at behandlingen ikke utelukkende handler om vektkontroll, men også har som mål å bedre barnets kroppsbilde og selvfølelse. Er det mistanke om tilleggsproblemer, som eksempelvis ugunstig blodsukkerregulering eller høyt blodtrykk, kan det være lurt å kontakte lege. Legen vil da vurdere om det er nødvendig å viderehenvise til en barneavdeling for en bredere medisinsk utredning. På stadig flere barneavdelinger finnes det også tverrfaglige team som kan hjelpe både barn og foreldre videre.

Relaterte intervjuer/artikler:


Publisert: 2008

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook