Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Pass på hørselen

Seksjonsoverlege Asgaut Warland intervjuet av Eli Gunnvor Grønsdal

- De fleste tar hørselen sin for gitt og tenker lite på å beskytte seg. Et kraftig smell, høy musikk eller støy på arbeidsplassen kan skade hørselen din for alltid. Det er mye du kan gjøre selv, sier seksjonsoverlege Asgaut Warland.

Den delen av øret som er synlig er bare en liten del av vårt hørselsorgan. Oppgaven til det ytre øret er å lede lydbølger inn gjennom øregangen og inn til trommehinnen. Innenfor trommehinnen ligger et rom fylt med luft. Rommet kalles mellomøret. I mellomøret befinner hammeren, ambolten og stigbøylen seg. I det indre øret befinner likevektsansen og sneglehuset seg.

- Hørselsorganet vårt er et svært fint instrument. Det har heldigvis en evne til å beskytte seg mot sterk lyd, men ved veldig sterk lyd og spesielt i forbindelse med skarpe smell får ikke dette systemet tid til å ta i bruk sin egen beskyttelsesmekanisme. Kinaputter, geværskudd og andre ting som smeller kan derfor redusere hørselen din for resten av livet, sier Asgaut Warland, seksjonsoverlege på Hørselssentralen ved Haukeland Universitetssykehus. 
 
- Hvem er i risikosonen for å få støyskader?

- Vi er alle i risikosonen for å bli utsatt for tilfeldig støy, men de som utsettes for støy over lengre tid er mer utsatt enn andre. Det er først om fremst mennesker som arbeider i yrker som transport, bygg og anlegg, næringsmiddelindustrien og verkstedsindustrien som plages av støy. En god huskeregel kan være at støyen ikke bør være høyere enn at du skal kunne føre en vanlig samtale med et annet menneske. Om du må rope, er støynivået for høyt.

- Hva med ungdommer som hører på høy musikk?

- Vi får stadig nye kilder for å avspille musikk. Dagens digitale lydverden gir store muligheter for avspilling på et høyt lydnivå. Ved normal bruk skades ikke hørselen, men om spillingen foregår flere timer daglig med høy styrke kan dette resultere i hørselsskader. Ungdom utsettes også for høy musikk på konserter og på diskotek. Enkeltstående episoder som besøk på diskotek eller konsert gir neppe støyskader, men en bør tenke på hvor en plasserer seg. Det er ikke nødvendig å stå rett foran de store høytalerne. Et godt råd er å ta med seg ørepropper slik at ikke hele konsertopplevelsen blir ødelagt av ubehaget ved for høy lyd.

- Hva kan foreldre gjøre?

- Foreldre som maser om for høy lyd har vel en tendens til å bli oppfattet som ”gammeldagse” og treige. Det er derfor vanskelig å irettesette ungdom som spiller høy musikk. Det beste er vel saklig informasjon om konsekvensene. Her har også skolen en oppgave.

- Hva skjer når vi får en støyskade?

- I sneglehuset befinner det seg celler som blir overstimulert ved for høy lyd. Etter en tid vil disse cellene ødelegges og gå til grunne. Spesielt utsatt er disse cellene dersom det er høye og skarpe smell. Om støyen fortsetter vil hørselstapet kunne utvikle seg videre. Til å begynne med tapes de lyse tonene. Dette vil føre til at du vil få problemer med å føre en normal samtale, særlig om det er flere lydkilder i rommet. Etter hvert som hørselstapet utvikler seg kan det være du registrerer at det snakkes, men du får økende problemer med å forstå hva som blir sagt. Det finnes ingen behandling som kan kurere slike støyskader. Noen tåler sterke lyder bedre enn andre uten å utvikle hørselstap. Dersom du etter å ha vært utsatt for høy lyd opplever en dottfornemmelse i øret og/eller øresus, er dette et tegn på at du har vært utsatt for en lyd som kan skade hørselen din.

Beskytt deg selv

- Har du mistanke om at det er for høyt støynivå på arbeidsplassen din bør du snarest ta kontakt med helsetjenesten. Du kan ta kontakt med bedriftslegen og verneombudet for å få utført støymålinger. På bakgrunn av disse målingene vil arbeidsgiver måtte sette i gang støyreduserende tiltak. Det kan være isolering av spesielt støyende maskiner eller at en bruker støyabsorberende materiale i vegger og tak. En kan også dele opp arbeidstiden slik at ingen må arbeide i svært støyutsatte omgivelser over lang tid.

- Hva med hørselsvern?

- Om ikke støyreduserende tiltak hjelper kan det være nødvendig å bruke øreklokker eller propper. I dag har vi også hørselsvern hvor det er innebygget radio eller andre musikkilder. Det er dessverre slik at mange slurver med å beskytte hørselen sin.

- Hva med å beskytte seg på fritiden?

- Folk burde alltid ta i bruk hørselsvern når de utsetter seg for sterke lyder. Øreklokker eller propper bør være fast utstyr på hobbyrommet eller i garasjen. Bruk av sager, driller og hammer mot harde metaller kan gi farlig høy lyd. Det er også viktig å bruke hørselsvern ved skyting. Skytelyder er kortvarige og svært kraftige og dermed ekstra skadelige for hørselen.

Barn og hørsel

- Barn som blir tatt med på skytebanen, i verkstedet, i hobbyrommet eller på konserter må også beskyttes. Barns hørsel er under utvikling og de er ekstra følsomme for støy. Det blir derfor viktig at vi hjelper barn til å skjerme seg mot høy lyd. Det finnes spesielt utviklet hørselsvern for barn.

- Hva med gjentatte ørebetennelser?

 - Alle foreldre gjenkjenner perioder hvor barna mer eller mindre konstant går rundt med ørebetennelser. Faktisk er det slik at en del av dagens barn går rundt med væske i mellomøret og nedsatt hørsel. Om dette vedvarer kan det gå ut over både språkutvikling og den sosiale utviklingen til barnet. Det er ofte vanskelig å registrere hørselsproblemer hos barn. I de fleste tilfeller går tilstanden over av seg selv. Når tilstanden går tilbake, blir hørselen som oftest normal igjen. Har barnet fremdeles væske i mellomøret bør det vurderes om det skal legges inn dren. Det er unødvendig å legge inn dren før barnet har gått med væske i mellomøret i noen måneder. Kroppen må få en mulighet til å ordne opp på egne hånd før en utsetter barnet for en operasjon som krever narkose.

- Er det noen måter å unngå ørebetennelser på?

- Det er selvsagt vanskelig å unngå å bli forkjølet med påfølgende risiko for ørebetennelse, spesielt gjelder dette barn som er mye sammen med andre barn. Å ha et godt inneklima kan til en viss grad forebygge. Det er også viktig å være tørr på beina, ja enda viktigere enn å ha lue på hodet.

- Noen råd når barnet først er blitt forkjølet?

- Om barnet er blitt forkjølet kan det være lurt å bruke nesespray og medisiner slik at luftveiene holdes åpne og hindrer slimhinnene i å hovne opp.

- Hvordan kan en se om barnet har dårlig hørsel?

- Barn som setter seg nærmere TV-en eller ikke svarer når du snakker til dem, kan ha nedsatt hørsel. Barnet bør da taes med til fastlegen for å få sjekket hørselen. Om legen har mistanke om dårlig hørsel vil vedkommende henvise videre til en øre-nese-hals spesialist.

Sykdommer og plager i hørselorganene

Ørene kan rammes av en rekke sykdommer og plager som kan påvirke hørselen i varierende grad.

Øregangsbetennelse: Fra det ytre øret og inn til trommehinnen er det kun tre centimeter. Dette området er utsatt for både betennelse og eksem. I begge tilfellene kan dusjing og bading være en årsak til at huden stadig blir irritert.

- Det er også viktig å være klar over at huden blir irritert om en stikker inn noe i øregangen for å klø eller rense ørene. Spisse gjenstander kan både lage rifter og hull i trommehinnen.  Symptomene er kløe, smerter og renning fra øret. Ved hull i trommehinnen vil det oppstå smerter og kanskje redusert hørsel. Det kan også blø fra øret.

Ørevoks: Noen mennesker er mye plaget av ørevoks som til stadighet tetter igjen øregangene. Normalt kommer dette ut av seg selv, men noen må ha hjelp til å rense opp.

- Er du plaget med mye ørevoks kan du få legen til å sjekke at trommehinnene er i orden. Er disse i orden kan du selv skylle ørene med utstyr du kjøper på apoteket. Stikk aldri inn spisse gjenstander for å rense ørene for ørevoks. Heller ikke bomullspinner bør benyttes da disse kan være med å skyve ørevoksen enda lenger innover i øret.

Akutt mellomørebetennelse: Særlig hos barn er akutt mellomørebetennelse vanlig, men også voksne kan rammes.

- Ved akutt mellomørebetennelse får en gjerne feber i tilegg til smerter i øret. Hvis det blir mye puss i mellomøret vil trommehinnen bule ut og muligens sprekke. Tidligere stakk en ofte hull i trommehinnen, det gjør en sjelden i dag. Det var også vanlig å gi antibiotikabehandling for alle bakterielle infeksjoner, men i dag ser legen det gjerne litt an når det gjelder lettere tilfeller av ørebetennelser. Ved symptomer på akutt mellomørebetennelse må en oppsøke lege.

Tinnitus: Tinnitus i seg selv er ingen sykdom, men et symptom på en tilstand som kan ha mange ulike årsaker. Det vanlige er at tinnitus utløses av sykdom eller skade i det indre øret. Tinnitus rammer mennesker i alle aldre. Problemet er egentlig ikke selve lyden, men måten hjernen knytter lyden til følelser og kroppslige reaksjoner. Det finnes ingen kurerende behandling, men den rammede kan lære seg å leve med lyden. Noen klarer denne tilvenningen på egen hånd, andre må ha hjelp fra helsepersonell. Fastlegen kan henvise den rammede til en hørselssentral eller, som i noen regioner, til et tinnitussenter.

Mènieres sykdom: Denne sykdommen er forholdsvis sjelden og rammer det indre øret. Sykdommen skyldes trolig for mye væske som resulterer i trykkøkning. Personen får ofte et kraftig svimmelhetsanfall.

Øresus og nedsatt hørsel hører også med. Noen blir kvalme og får angst. Anfallene kan vare i fra noen timer til dager. Sykdommen kan behandles medisinsk og ved operasjon. I sjeldne tilfeller kan sykdommen føre til døvhet. Behandlingen går i første rekke ut på å dempe svimmelhets-symptomene. Vi kjenner ikke årsaken til Mènieres sykdom.

Publisert: 2006

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook