Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Pollenallergi og kryssreaksjoner

Har du opplevd kløe og opphovnede lepper når du spiser nøtter? Hender det du hovner opp og får irritasjon i munnhule og svelg når du spiser råe frukter eller grønnsaker? Da er det mulig at du er utsatt for det vi kaller for «kryssreaksjoner». - Med kryssreaksjoner mener man at en person som reagerer på allergener fra en allergenkilde, for eksempel pollen, også reagerer på allergener fra en annen allergenkilde, for eksempel matvarer. Den mest kjente pollenrelaterte overfølsomheten, er den som gjelder bjørkepollen og nøtter, epler og stenfrukter. Men det er også mulig å kryssreagere innbyrdes mellom ulike matvarer og pollentyper, sier Roald Bolle, overlege ved Barneklinikken, Regionsykehuset i Tromsø.

Om kort tid starter bjørkepollen-sesongen her i Sør-Norge. For de fleste er dette en god tid. Den varsler om vår og sommer, om varme dager og sol. Men for pollenallergikerne er situasjonen annerledes. For dem representerer våren ofte en tid med store plager. De vanligste vekstene som fører til allergi er treslagene or, hassel og bjørk samt gress og burot. Vi regner med at mellom 15 og 20 prosent av landets befolkning har slik pollenallergi. Når de ørsmå pollenkornene kommer inn i luftveiene, reagerer de med tett, rennende nese, nyseanfall og rennende, kløende, røde og hovne øyne. Noen reagerer også med astma.

Det som mange ikke vet, er at en god del av disse pollenallergikerne også har kryssreaksjoner imot en del matvarer som nøtter, krydder, frukt og grønnsaker. De kan også ha kryssreaksjoner på andre sorter pollen. Det er for eksempel helt vanlig at bjørkepollen-allergikere også reagerer på or og hassel.

Mens pollenplagene for de flestes vedkommende bare er begrenset til noen få uker eller måneder i sommerhalvåret, kan de som også kryssreagerer på matvarer, ha plager hele året.

Klarer ikke å skille mellom proteinene

- Hva er det som skjer, Roald Bolle?

- Organismen klarer ikke å skille mellom forskjellige proteiner som ligner på hverandre i for eksempel pollen og mat. De allergene strukturene i disse proteinene er felles. Dette gjør at bjørke- og gresspollen-allergikerne også kan reagere på en del frukt og grønnsaksorter - mens for eksempel burot-allergikerne reagerer på noen kryddersorter. Som regel har de som kryssreagerer, først utviklet sin pollenallergi og dernest matvareallergien. Men det er ikke bare pollenallergikerne som kan være plaget av kryssreaksjoner. Også de som lider av insektsallergi, kan kryssreagere. Det vanligste er mot skalldyr. Og lider du av latexallergi, kan du kryssreagere på banan, kiwi og avokado. Men selv om man kan kryssreagere på mange ulike stoffer, er de vanligste kryssreaksjonene de som henger sammen med pollenallergi - og da særlig bjørkepollen-allergi.

Som mange vet er pollenallergi den allergiske reaksjonen som oppstår når pollen fra trær og planter kommer i kontakt med slimhinnene våre. Men ikke all pollen gir pollenallergi. For at en pollentype skal føre til allergi, må den inneholde spesielle stoffer eller allergener som får kroppens immunforsvar til å produsere spesielle motstoffer, de såkalte allergi-antistoffene, også kalt reaginer (IgE-antistoff). Når allergenene kommer i berøring med reaginer i pasientens slimhinner, opptrer symptomer som kløe og svie i øynene, vanntynn snue og av og til kløe i svelg og gane. Man kan også få astma og/eller mage-og tarmbesvær.

Irritasjon i munnhule og svelg - vanligste reaksjoner

- Ved pollenallergi er det symptomene fra luftveiene som er vanligst, sier Roald Bolle. - Og da først og fremst fra nese og øyne. Men ganske mange pollenallergikere får også symptomer fra munn og svelg når de inntar spesielle matvarer. Dette gjelder i første rekke for de allergikerne som reagerer på bjørk, or og hassel. Slike plager kan også gi plager som hovne lepper, eksem, elveblest, astma og mage-/tarmsymptomer.

Symptomene kommer som oftest bare minutter etter at man har inntatt matvaren og er det vi kaller «straks-reaksjoner».

Selv om man kan få disse reaksjonene hele året, blir enkelte dårligere i pollensesongen.

- Hvem har lettest for å få slike kryssreaksjoner?

- Det er først og fremst barn som blir rammet av allergi, også pollenallergi. I en tysk undersøkelse fant man at hele 90 prosent av dem som hadde allergi mot en vegetabilsk matvare, også hadde pollenallergi. Matvare-allergikerne er også ofte overfølsomme overfor flere typer matvarer som tilhører samme botaniske eller zoologiske gruppe. For eksempel er de som er overfølsomme overfor epler, også overfølsomme overfor andre stenfrukter.

Undersøkelser av bjørkepollen-allergikere har vist at minst halvparten av disse er overfølsomme overfor visse typer av matsorter. Det finnes også en klar sammenheng mellom graden av bjørkepollen-allergi og forekomsten av matvareallergi. Jo hardere rammet du er av bjørkepollen-allergi, desto større sannsynlighet er det for at du også har matvare-allergi. Det er med andre ord ulike grader av kryssreaksjoner. Det er også forskjellig fra person til person hvor mange matvarer man reagerer på. Noen reagerer kanskje bare på nøtter, mens noen både reagerer på nøtter, ulike typer frukter og forskjellige sorter grønnsaker. Jo flere matvarer en høysnue-pasient reagerer på, desto større er sannsynligheten for at vedkommende er allergisk mot bjørkepollen.

Bjørkepollen-allergikere reagerer oftest på nøtter og epler

- Hvilke matvarer er det mest vanlig å reagere på?

- En undersøkelse av pollenallergikere viste at 46 prosent av bjørkepollen-allergikerne reagerte på hasselnøtter. Samme undersøkelse viste at 39 prosent av dem som var allergisk mot bjørkepollen, også reagerte på epler. - Men man kan også reagere ulikt på ulike eplesorter og noen kan reagere på uskrellede, men ikke på skrellede epler. Andre igjen reagerer på fersken, kirsebær, valnøtter, paranøtter, mandler, pærer, plommer samt en del andre bær, frukter og grønnsaker. Selv om kryssreaksjoner er vanligst blant bjørkepollen-allergikerne, er det også noen ganske få gresspollen- allergikere som reagerer på nøtter, frukter og grønnsaker. Men sammenhengen mellom gresspollen-allergi og matvare-allergi er mye svakere enn det som gjelder for bjørkepollenallergi. Det som er mest vanlig for gresspollen-allergikere, derimot, er å reagerer på hvete. Når man allergitester gresspollen-allergikere i huden eller i blodet, viser det seg at mange av dem reagerer positivt på hvete. Allikevel tåler de aller fleste å spise denne melsorten og skal derfor ikke ha hvetefri diett. Derimot kan noen få problemer av hvetestøv med tett, rennende nese, kløende og rennende øyne og av og til astma. Hvilke symptomer man får, avhenger først og fremst i hvilket organ i kroppen IgE-antistoffene sitter.

-Burot-allergikerne, hva reagerer de på?

- Først og fremst på urter og kryddersorter. Eksempler er persille, selleri, koriander og kamille. En del reagerer også på gulrøtter, hvitløk, karry, paprika, anis og en del krydder som brukes ved brødbaking og i pizzaproduksjon. Av og til hører man om allergikere som blir dårlige når de spiser pizza. Da er det som oftest krydderet i pizzaen som «har skylden», ikke selve pizzaen. Nest etter bjørkepollen-allergikerne, er det burot-allergikerne som oftest opplever kryssreaksjoner.

- Hva kan man gjøre for å forebygge problemene?

- De som får store problemer, bør holde seg helt unna den aktuelle matvaren. Men hvis man gjennom lengre tid har opplevd å ha lette og uendrede symptomer på grunn av en matvare, er det ikke farlig å spise litt av denne matvaren. Har man aldri tidligere hatt plager, og så plutselig får tydelige plager i munn eller svelg av enkelte matvarer (eksempelvis nøtter eller kiwi), bør man holde seg unna disse matvarene inntil man har fått drøftet situasjonen nærmere med en lege. Det kan da ikke utelukkes at reaksjonene blir alvorligere ved neste inntak.

Det har vist seg at antihistaminer (en allergimedisin) virker slik at noen tåler matvarene bedre. Medikamentet kan bidra til å dempe symptomene i ulik grad, men kan også kunne føre til en falsk trygghet. Også kortison har effekt på slike allergireaksjoner. Og får man alvorlige symptomer, for eksempel i form av anafylaktisk sjokk, anbefaler vi å også ha adrenalin tilgjengelig, sier Bolle. En slik sprøyte kan i enkelte situasjoner vise seg å være livreddende.

Publisert: 1998

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook