Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Forebygg pollenallergi

Plages du med tett og rennende nese? Nyseanfall? Øyne som svir, klør og renner? Føler du deg i tillegg trett, uopplagt og ukonsentrert? Da er det mulig at du lider av pollenallergi. Vi regner med at omlag 16 % av Norges befolkning lider av denne allergien som ofte starter i månedsskiftet februar/mars og når sin høyde under bjørkeblomstringer i mai.

- De fleste mennesker tror at pollensesongen først starter i mai i forbindelse med bjørkeblomstringen. Det mange ikke er klar over, er at pollensesongen starter enda tidligere, faktisk i begynnelsen av mars måned eller i slutten av februar. Av den grunn er det mange som kommer altfor sent i gang med medisineringen og får en del plager de ikke forstår årsaken til, sier pollenforsker og biolog Halvard Ramfjord i Norges Astma- og Allergiforbund

- Hvor starter pollensesongen først?

- Det er gjerne i de lavereliggende strøk i Sør-Norge, særlig i kystområdene. Du kan selv se det hvis du går bort til et ore- eller hasseltre i nærheten av der du bor. Hvis trærne har fått rakler (gulbrune støvbærere som henger ned), kan du knipse på dem og se hva som skjer. Kanskje får du da øye på et fint melaktig støv i luften. Det gulbrune støvet er plantens pollen eller «sædceller» som det skal befrukte hunplanter med. Det er når disse små pollenkornene kommer inn i våre luftveier, at det kan oppstå pollenallergi.

Mens pollensesongen i sør starter i februar/mars, kommer den mye senere i Nord-Norge. Her starter sesongen gjerne med bjørkeblomstringen som først kommer i juni og varer et par ukers tid, litt kortere enn i Sør-Norge. Som mange kanskje vet, finnes det omtrent ikke or og hassel i Nord-Norge, så disse treslagene er av mindre betydning for pollenallergikerne der.

- Hvordan oppstår pollenallergi?

- Hvert år pøser trærne ut millioner av ørsmå pollenkorn. I godvær med litt vind føres disse små pollenkornene avsted med vinden, ofte over store avstander, med ett overordnet siktemål: Å befrukte hunplanten. På våren kan luften være full av pollenkorn, millioner i tallet, og det er da ikke til å unngå at noen av disse små partiklene kommer inn i våre luftveier. For noen fører dette til allergiske reaksjoner, men de fleste merker ingenting til dem.

- Hva er det man reagerer på?

- Det er spesielle proteiner eller eggehvitestoffer som finnes i selve pollenet. Når pollenkornene kommer i kontakt med våre slimhinner, som jo er fuktige, løses de opp og det frigjøres et allergifremkallende stoff (glycoprotein). Det som skjer, er at immunforsvaret straks trer i kraft for å bekjempe dette eggehvitestoffet som av kroppen oppleves som farlig. Allergikerne, som har et litt «defekt» immunforsvar, får med andre ord en overreaksjon når de kommer i kontakt med disse eggehvitestoffene.

-Hvilke reaksjoner kan man få?

- De mest vanlige er reaksjoner fra øyne og nese: Øyne som klør og renner, tett og kløende nese og mengder av vanntynn snue. Av og til operer kløe i svelg og gane, sår hals og hes stemme. Reaksjonene varierer en del fra menneske til menneske. Mens noen bare får øye- og nesesymptomer, kan andre i tillegg få hodepine, tretthets- og konsentrasjonsproblemer og mer feberlignende symptomer. På engelsk kalles pollenallergi for «hayfever», altså høyfeber. Astmatikere kan få ekstra store problemer ved at de, i tillegg til allergiske problemer, ofte får store pusteproblemer.

- Hvem bør være mest på vakt?

- Pollenallergi er mest vanlig hos større barn, tenåringer og hos yngre voksne, men alle kan bli rammet. Mange blir kvitt pollenallergien etter tredve-årsalderen. De «vokser den av seg». Har du et barn med anlegg for atopisk eksem, bør du være ekstra på vakt. Da er det stor risiko for at barnet senere i livet pådrar seg pollenallergi. Anlegget for atopisk eksem, pollenallergi og astma er nært knyttet til hverandre.

Mest pollen i pent vær

- Hvilke treslag er mest allergi-fremkallende?

- Det er de treslagene som går under betegnelsen «rakletrær». Dette vil si or, hassel og bjørk. Furu og gran fører vanligvis ikke til allergiproblemer. De fleste raklepollen-allergikerne reagerer på bjørka. Men det mange ikke er klar over, er at svært mange bjørkepollen-allergikere også reagerer på treslagene or og hassel.

- Når er det mest pollen i luften?

- Det er vanligvis under bjørkeblomstringen i mai (i juni lengre nord). En årsak til dette er at bjørka er langt mer utbredt enn or og hassel. Vanligvis er blomstringen for or og hassel over før midten av april måned. Da får allergikerne cirka to ukers pause før bjørkeblomstringen setter inn i månedsskiftet april/mai lengst sør.

Mest pollen finner du i luften midt på dagen, gjerne når været er pent. På kvelden og natten faller mesteparten av pollenet til bakken og er til liten plage for mennesker. Da er det også mye tryggere å ferdes utendørs.

- I hvilket vær bør en pollenallergiker holde seg innendørs?

- Det «verste» været for en pollenallergiker er klart fint vær med sol, blå himmel og gjerne litt vind. Da er pollenspredningen størst . På dager med mye regn kan du være tryggere. Da renses luften godt for pollen, og det meste av det blir «vasket bort» fra luften. Men vær allikevel observant! For mens det regner, produserer planten spesielt mye pollen for å kompensere det som gikk tapt i regnet. Denne «overproduksjonen» ligger klar til å spres i luften så snart solen på nytt skinner. På slike «sol etter regn-dager» fordamper også det pollenet som fra før av ligger på bakken, og det blir således ekstra plagsomt for allergikeren å ferdes utendørs.

Gode råd:

  • Følg med i pollenvarslingen som du finner i radio, aviser, på værmeldingen i TV2, i TV-Norge og på Tekst-tv, NRK. Da kan du ta dine forholdsregler god tid i forveien.
  • Begynn med allergimedisinene i god tid før forventet pollenspredning, helst 14 dager før pollensesongen starter! Kontakt legen for å få resept på de medisinene som han mener passer deg best. Du kan også få kjøpt tipakninger med allergimedisiner på apoteket uten resept.
  • Legg ferien til en tid på sommeren hvor det normalt er lite pollen i luften. Alternativt kan du reise til steder med liten blomstring. Høyt til fjells eller ute ved kysten er det vanligvis lite pollen. Skal du til utlandet, bør du undersøke hvilke typer pollen det finnes der på det tidspunktet du har tenkt å reise. Vær oppmerksom på at bjørkepollensesongen starter tidligere dess lengre sør i Europa du kommer! Sør for Alpene finnes det hverken or, hassel eller bjørk!
  • Unngå utlufting av huset når pollenutslippet er størst - fra morgenen til utpå ettermiddagen. Luft heller ut på kveldstid eller på natten. Da er det lite pollen i luften.
  • På dager med mye pollen bør vinduene holdes lukket. Dette gjelder også bilvinduene.
  • Tørk ikke klærne dine utendørs midt på dagen. Pollenkornene fester seg lett til tøyet, og kan senere irritere. Bruk heller tørketrommel eller heng klærne til tørk innendørs.
  • Sov helst med lukket vindu i pollensesongen. Må du ha frisk luft, plasser da sengen langt fra vinduet. Du kan også dekke til soveromsvinduet med flere lag gas eller tynne gardiner. Gjennom Apotekernes Fellesinnkjøp i Oslo får du kjøpt gas-stoff i 90 centimeters bredde. En luftrenser rett under soveromsvinduet gjør også god nytte.
  • Pollen fester seg ofte til hud, hår og slimhinner. Det hjelper hvis du dusjer og vasker håret ditt før du kryper til køys. Da unngår du også at pollenkornene, som har festet seg til håret og huden på dagtid, fortsetter å irritere deg i løpet av natten.
  • Ha ikke levende blomster innendørs. Unngå også bjerkeris og «gåsunger» som pynt. Dette gjelder både hjemme hos deg selv, på skolen og i barnehagen.
  • Unngå altfor lange bilturer i den verste pollensesongen. Har du bilvinduene åpne, kan det ofte være langt mer pollen inne i bilen enn i luften utefor. Pollenkornene kan også suges inn i bilen igjennom luftinntaket. Derfor bør du snarest mulig få installert et pollenfilter.
  • Når du er utendørs, bør du først og fremst sørge for å beskytte øynene. Bruk gjerne solbriller - særlig når det blåser. Unngå sykling i pollensesongen.
  • Skoleelever og studenter med høysnue kan mot å vise frem legeerklæring få forlenget eksamenstid.

Medisiner

Det finnes i dag en mengde ulike allergimedisiner. De fleste av disse medisinene virker forebyggende og skal taes i god tid før pollensesongen starter. Deretter skal de brukes hver dag gjennom hele pollensesongen. Det er to hovedgrupper allergimedisiner: Antihistaminpreparatene og kortisonpreparatene. I tillegg finnes det et preparat som heter Lomudal. Alle disse medikamentene kan du få på blå resept! Både anthistamin- og kortisonpreparater fåes kjøpt i form av spray, nesedråper, øyedråper og tabletter. Lomudal fåes bare som øye- og nesedråper. De fleste leger anbefaler gjerne at du forsøker med antihistaminpreparater før du går over til kortison på grunn av faren for bivirkninger. For de lettest rammede pollenallergikere, som bare får øye- og neseplager, er øye- og nesedråper ofte tilstrekkelig. Men også spray og antihistamintabletter kan vær til god hjelp. For dem som er ekstra hardt rammet, kan det bli aktuelt med en kortisonsprøyte i depotform som varer i en til to måneder. Denne behandlingen brukes bare hvis vedkommende ikke er blitt hjulpet på annen måte. Det finnes også en behandling som kalles hyposensibilisering og som er en langvarig og omfattende sprøytebehandling for ekstra hardt plagede allergikere. Hensikten med hyposensibilisering er å opparbeide immunitet overfor pollen.

Intervjuer: Marianne Næss

Publisert: 1996

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook