Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Prostata - liten kjertel som kan gi stort besvær...

Prostatakjertelen (blærehalskjertelen) er en valnøttstor kjertel som ligger under blæren og omgir urinrøret. Kjertelen utskiller et sekret som utgjør en del av sæden.

Undersøkelser har vist at de fleste menn ikke vet hvilken funksjon prostatakjertelen deres har. Likevel er plager med denne kjertelen den hyppigste årsaken til at menn søker lege. De vanligste sykdommene som kan ramme prostata er forstørret prostata, betennelse i prostata og kreft.

Urinrøret leder fra blæren gjennom prostata og ut gjennom penis. Når man er ung, er prostata på størrelse med en liten valnøtt, men etter som man blir eldre, vokser den og kan bli så stor som en appelsin. Ingen vet riktig hvorfor den begynner å vokse, men hormonforandringer som skjer etter som man blir eldre, synes å spille en rolle. Det er flest menn i den vestlige verden som får prostataproblemer, noe som kan tyde på at det er en livsstilssykdom.

Undersøkelser har vist at 4 av 5 menn over 60 år har grader av godartet forstørret prostata. Men bare 3 av 5 har snakket med legen sin om det, og 7 av 10 vet ikke en gang hvilken funksjon prostatakjertelen deres har.

Når prostata begynner å vokse, klemmer den av for urinrøret og skaper problemer for vannlatingen. Svak urinstråle, hyppig vannlatingsbehov, en følelse av at man ikke får tømt blæren skikkelig og etterdrypp er vanlige symptomer.

- Forstørret prostata handler ikke om liv og død, men om livskvalitet, sier overlege Bernt Kvarstein ved Sentralsykehuset i Akershus. - Dessverre kvir mange menn seg for å søke lege fordi de tror at vannlatingsproblemene er en uunngåelig følge av det å bli eldre. De føler ofte at dette er flaut å snakke om, kanskje er de redde for at plagene kan skyldes kreft, de frykter for operasjon - eller de vet ikke at det finnes hjelp å få.

Kvarstein peker på at det er svært viktig at menn som opplever forandringer i sin evne til å late vannet oppsøker lege. - Problemet har en årsak, og den kan vi finne og i de fleste tilfeller behandle. Altfor mange menn søker ikke lege for sine vannlatingsproblem før de har alvorlige plager. I mellomtiden lider de unødig - ofte i mange år.

BEHANDLING

Det finnes flere måter å behandle forstørret prostata på. Er plagene milde, vil legen ofte råde til at man venter og ser. Nesten en tredjedel blir bedre uten noen behandling.

Noen får hjelp med medisiner. I dag finnes det to typer; alfablokkere som er et blodtrykkssenkende middel og som virker avslappende på musklene i prostata og dermed bedrer symptomene - og 5 alfa reduktasehemmere som får prostata til å minke.

Andre behandlingstilbud er operasjon hvor man fjerner prostatavev gjennom urinrøret. Nyere behandlingsmetoder går ut på å redusere prostata med laser eller varmebehandling. Hos pasienter som ikke tåler operasjon, kan det legges inn en liten selvutvidende titansylinder som holder passasjen gjennom urinrøret åpen. Hos enkelte kan det bli aktuelt å legge inn et kateter.

BETENNELSE I PROSTATA (PROSTATITT)

Betennelse i prostatakjertelen er en ufarlig, men plagsom lidelse som kan ramme menn i alle aldre. Symptomene kan variere fra diffust ubehag i genitalregionen - til sterke, invalidiserende smerter. Ømheten kan kjennes like over skambenet, i området mellom endetarmen og penisroten, i lysken og på innsiden av lårene. Sviende og hyppige vannlatinger kan forekomme. I sjeldne tilfeller er sykdommen akutt, og da kan man også ha feber.

Bakteriell prostatitt skyldes oftest den vanligste tarmbakterien, E.coli. Det er også vist at en del pasienter er infisert med klamydia trachomatis som kan overføres seksuelt. Men i de fleste tilfeller av prostatitt kjenner man ikke årsaken, og man kan ikke påvise bakterier.

- Dessverre vet man altfor lite om sykdomsmekanismene, derfor er prostatitt et dilemma både for pasient og lege, sier Kvarstein. - Hos mange blir sykdommen kronisk og kan gi plager i årevis, i enkelte tilfeller kan årsaken være at de blir gående for lenge med en akutt prostatitt uten å søke lege. Diagnosen stilles ut fra sykehistorien, urinprøve og undersøkelse av prostata. Ved gjentatte prostatitter, bør seksualpartner undersøkes som en mulig årsak til reinfeksjon, og partneren må behandles på samme måte som pasienten.

BEHANDLING

Bakteriell prostatitt behandles med antibiotika. Behandlingen må strekke seg over lang tid; fra to til seks måneder for å slå ned betennelsen.

Å behandle ikke-bakteriell prostatitt er vanskeligere. Betennelseshemmende medikamenter kan redusere hevelse i prostata og kan av og til lindre symptomene. Hvis ikke disse medikamentene hjelper, har man dessverre lite å tilby.

SVINGENDE SYKDOMSFORLØP

- Menn er senere til å oppsøke lege enn kvinner; de lider ofte i stillhet, og når de kommer, er det fordi ubehaget er så stort at de ikke orker mer, eller fordi de frykter at de har kreft, sier Kvarstein. - Å utelukke ondartede lidelser i prostata og blæren blir også en viktig del av utredningen når det gjelder prostatitt, særlig for menn over 50 år. Hos yngre menn må funksjonelle forstyrrelser som f.eks. trang blærehals elimineres. Prostatitt er ikke farlig selv om tilstanden kan være plagsom, og sykdomsforløpet kan svinge med lange, gode perioder innimellom. Prostatitt fører ikke til sterilitet. Dessuten er det alltid lov å leve i håpet om at sykdommen skal gå over.

- Er det bestemte ting som kan utløse de dårlige periodene?

- Vi vet at kulde kan utløse plagene hos noen, og vi oppfordrer pasienten til å være oppmerksom på hva som evt. går forut for en dårlig periode og forsøke å unngå situasjoner som kan øke plagene.

PROSTATAKREFT

Prostatakreft er den vanligste kreftformen blant menn. Risikoen øker med økende alder; 85 % av menn med prostatakreft er over 65 år, og de fleste som får diagnosen er mellom 75 og 79 år. Eldre menn plages også oftere av godartet prostataforstørrelse, og selv om denne tilstanden ikke synes å øke risikoen for prostatakreft, er den ofte årsak til at kreften blir oppdaget. Prostatakreft kan være arvelig, og i den senere tid er fet mat kommet i søkelyset som en utløsende faktor.

Symptomer på prostatakreft kan være smerter og vansker med å late vannet, svak og tynn urinstråle, hyppig vannlatingsbehov, blod i urinen og at man ikke greier å tømme blæren. Det er altså de samme symptomene som ved godartet prostataforstørrelse, men ved prostatakreft synes symptomene å utvikle seg raskere. I senere stadier av sykdommen er vannlatingsproblem på grunn av tiltetting i urinrøret det vanligste symptomet, og det kan forekomme bensmerter p.g.a. spredning.

Diagnosen stilles ved at legen kjenner på prostata, ved mikroskopisk undersøkelse av svulstvev fra prostata, og ved måling av et stoff (PSA) som utskilles fra celler i prostatakjertelen.

SYKDOMSFORLØP

Det er vanskelig å forutsi hvordan prostatakreft vil utvikle seg. I mange tilfeller holder svulsten seg innenfor prostatakjertelen i mange år. I andre tilfeller kan den innen kort tid spre seg til omkringliggende vev og til lymfekjertler og skjelett.

I dag behandles prostatakreft med operasjon, strålebehandling, hormoner - og i noen tilfeller vil man vente og se. Hvilken behandling som skal velges er avhengig av sykdommens utbredelse og pasientens alder og allmenntilstand.

- Hvordan er sykdomsutsiktene?

- Det beror på hvilken krefttype det dreier seg om. For unge menn med en "sint" kreftform er utsiktene ikke så lyse. Generelt kan man si at jo eldre man er, desto langsommere går sykdomsutviklingen. Når det gjelder eldre menn er det flere som dør MED enn AV sin prostatakreft, sier Kvarstein.

NY FORENING FOR PERSONER MED UROLOGISKE SYKDOMMER
Bernt Kvarstein er tidligere leder av Norsk Urologisk Forening. Nå har han tatt initiativet til en landsomfattende forening for pasienter med urologiske sykdommer som prostata- og impotensproblemer, urinlekkasje og stadige nyresteiner. Foreningen har fått navnet NOFUS (Norsk forening for personer med urologiske sykdommer).

- Plager knyttet til urinveiene er et tabubelagt område for mange, sier Kvarstein. - NOFUS er åpen både for pasienter og pårørende, og hensikten er å informere om den hjelpen man i dag kan få. Kontaktperson: Generalsekretær Yngvild Ytrehus, Flaktveitveien 644, 5134 Bergen. Telefon: 55240025. E-post: yngytr@gmail.com

Intervjuer: Gudrun Vinsrygg

Publisert: 2005

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook