Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Psoriasis - en kronisk hudsykdom

Overlege Cato Mørk intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Ca 100 000 personer her i landet har psoriasis i større eller mindre grad, de fleste er i aldersgruppen 15 til 40 år. Sykdommen er arvelig, men kan i prinsippet ramme hvem som helst. Selv om dette er en kronisk lidelse, svinger sykdomsaktiviteten slik at man kan ha lange og gode perioder.

- Psoriasis er en demokratisk sykdom, sier overlege Cato Mørk, Hudavdelingen på Rikshospitalet. - Den forekommer nesten over hele verden og er omtrent like vanlig hos begge kjønn, selv om menn ofte får den litt senere i livet enn kvinner. Sykdommen kan ramme alle, men ca. halvparten får den før de fyller 20 år. Psoriasis har en arvelig komponent, de som har nære slektinger med psoriasis, har øket risiko.

Hudceller som løper løpsk

- Hva er psoriasis?

- Det er en ikke-smittsom hudsykdom. Psoriasis er gresk og betyr utslett. Opprinnelig kommer det fra det greske ordet psora som betyr kløe. Hudcellene fornyes stadig, og normalt tar denne prosessen 28 dager. Men i psoriasisområdene ”løper cellene løpsk” og fornyes på bare 4 – 7 dager. Med så rask celledeling blir huden rød, kløende, fortykket og flassende.

Småflekket og storflekket

Psoriasis kan være små- og storflekket. Den siste formen er vanligst, og flekkene er oftest jevnt runde, men av og til også uregelmessige og langstrakte. De varierer i størrelse fra noen få cm i diameter til håndflatestørrelse, og er mer eller mindre aktive fra de først viser seg, men de er aldri helt borte. Ved småflekket psoriasis er flekkene ca, 1 cm i diameter. Ofte kommer utslettet etter infeksjoner, særlig etter halsbetennelse og denne typen er vanligst i barne- og ungdomsårene.

- Hvor på kroppen får man utslett?

- Psoriasis kan forekomme over alt på kroppen, men er vanligst på albuer og knær, i hodebunnen, på hender og føtter, på korsrygg og rumpeballer.

- Du nevnte hodebunnen. Kan psoriasis føre til håravfall?

- Nei, sykdommen påvirker i liten grad hårveksten.

Spesielle former for psoriasis

Hudfoldpsoriasis kommer som navnet sier der hud ligger mot hud. Købners fenomen kan komme som psoraisisflekker hos personer med psoriasis der huden av en eller annen grunn er blitt skadet for eksempel ved slag eller solbrenthet. Psoriasisleddgikt rammer 5 – 6 prosent av alle med psoriasis. Psoriasisleddgikt er vanligvis ”snillere” enn vanlig leddgikt. Flere angir også at de har leddplager.

Noen kan ha en så beskjeden psoriasis at de ikke er klar over at de har sykdommen. Andre kan være så plaget at de er sosialt invalidisert.
Psoriasis har et svingende sykdomsforløp med lange, gode perioder avløst av forverring. Men selv om man er utslettfri i lang tid, betyr ikke det at man er helbredet. I sjeldne tilfeller kan sykdommen forsvinne av seg selv, men vanligvis er dette en lidelse man har hele livet.

Årsaker

- Hva er årsakene til psoriasis?

- Det vet vi ikke helt, men både arv og endringer i immunforsvaret synes å spille en rolle. Har begge foreldrene psoriasis, er det 65 – 70 prosent risiko for at barna får det.

- Er det noe som kan forverre sykdommen?

- Mange med psoriasis får sykdomsutbrudd 2 – 3 uker etter infeksjonen, vanligst en halsinfeksjon med streptokokker. Medisiner mot malaria, betablokker (hjertemedisin), gullsprøyter (som brukes ved leddgikt og revmatisme), litium mot depresjon kan også gi forverring. Det samme kan stress hjemme eller på jobben, og traumer mot huden (slag, kloring).

- Kan psoriasis føre til andre sykdommer?

- En høy andel av pasienter med psoriasis har såkalt metabolsk syndrom - det vil si høyt blodtrykk, overvekt, sukkersyke og forhøyede fettverdier i blodet. Dette gir økt risiko for hjerte- og karsykdommer som også forekommer hyppigere ved psoriasis. Det er økt forekomst av leddgikt, enten i form av psoriasis leddgikt, revmatoid artritt eller urinsyregikt. Det er også beskrevet økt forekomst av tarmsykdommer som Crohns sykdom, irritabel tarm og cøliaki. Det er flere med psykiske problemer som depresjon, angst, alkoholmisbruk, fibromyalgi og kronisk smertesyndrom. Lever- og lungesykdommer forekommer også oftere. På den annen side beskytter psoriasis mot eksem, elveblest og bakterielle infeksjoner i huden.

Behandling

Lokalbehandling med kremer, salver og bad har gjerne tilfredsstillende effekt på mild til moderat psoriasis. Det er viktig at man smører systematisk for å oppnå tilfredsstillende effekt. De vanligste kremer og salver inneholder D-vitamin og kortison. Dithranol og tjære er også gode og gamle medisiner som mest brukes hos innlagte pasienter. Behandling med karbamid, propylenglykol, salicylvaselin eller bad med salt eller krystallsoda er nyttig for å fjerne flass. Fuktighetskremer er ikke i seg selv noen aktiv psoriasisbehandling. Det bidrar bare til å holde psoriasisflekkene myke.

Lysbehandling er nyttig hos de fleste pasientene. Kortbølget ultrafiolett lys (UVB) er effektiv psoriasisbehandling, og særlig smalspektret UVB-lys. Alternativt kan man også bruke PUVA -behandling som er en kombinasjon av bad og tabletter som inneholder psoralen og langbølget lys (UVA). Det er nødvendig med behandling 2-4 ganger per uke. Et alternativ til poliklinisk lysbehandling er bruk av naturlig sol og i vinterhalvåret kan man søke om klimabehandling på Gran Canaria for de som er mye plaget. Klimabehandlingen varer i 3 uker og man får samtidig grundig informasjon om psoriasis og følgesykdommer. Det legges også vekt på en sunn livsstil og fysisk aktivitet.

Systemisk behandling med tabletter eller sprøyter er aktuelt ved moderat til alvorlig psoriasis. Dette kan i mange tilfeller også kombineres med lokalbehandling og lysbehandling. Man har lang erfaring med bruk av metotrexat (Methotrexat, Emtexat), A-vitamin (Neotigason) og ciklosporin (Sandimmun Neoral). I de siste årene har det blitt aktuelt å supplere med såkalte biologiske midler som efalizumab (Raptiva), adalimumab (Humira), etanercept (Enbrel) og infliximab (Remicade). Dette er medisiner som gis som sprøyter eller infusjoner i blodårene. Behandlingen er ofte svært effektiv. Men også svært kostbar.

- Hvordan er det å leve med psoriasis?

- Det beror naturligvis på hvor plaget man er. Men å leve med en kronisk hudsykdom vil alltid være et potensiale for belastning både fysisk og psykisk. Fysisk fordi de berørte hudområdene ofte klør, blør, smerter og flasser, og fordi de krever mye stell. Men også psykisk på grunn av sykdommens utseende og andre menneskers reaksjoner på grunn av uvitenhet.

Søk-lege-signaler

Mistenker du at du har psoriasis, så søk lege for å få en diagnose. Vanligvis vil legen, ut fra det hun/han ser, kunne si om du har psoriasis.

Søk også lege om du har plagsomme psoriasisutbrudd. Det finnes mange behandlingsmetoder som kan hjelpe.

- Det er nyttig å ha regelmessig kontakt med fastlegen slik at man kan få fortløpende hjelp til å håndtere sykdommen og behandlingen på en bra måte, fremholder Cato Mørk.

Relaterte intervjuer/artikler:

Oppdatert: 2008

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook