Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Rastløse bein

Nevrolog Einar Kinge intervjuet av Gudrun Vinsrygg.

Ca. 400 000 nordmenn plages med rastløse bein – et kriblende ubehag ledsaget av en uimotståelig trang til å bevege beina, oftest på nattetid. Forskere mener årsaken er manglende kommunikasjon mellom hjerneceller, derfor kan medisiner som får hjernecellene til ”å snakke bedre sammen” hjelpe. Men bare en fjerdedel trenger slike medisiner, andre kan få hjelp med såkalte søvnhygieniske tiltak.

Rastløse bein er ikke noe nytt fenomen, symptomene ble beskrevet av en engelsk lege allerede i 1672. Men det var en svensk nevrolog og kirurg, Karl A. Ekbom, som ga sykdommen navn i 1945. Etter han kalles den også Ekboms syndrom. Andre betegnelser er ”urolige bein” og ”restless legs”.

- Det er grunn til å tro at forekomsten er høyere enn tidligere antatt, sier nevrolog Einar Kinge ved Sandvika Nevrosenter i Sandvika. – Ca. 10 prosent rammes, og litt flere kvinner enn menn. Studier fra Sverige antyder en forekomst på 11 prosent hos kvinner og 6 prosent hos menn. Man kan få rastløse bein i alle aldre, men hyppigheten øker med økende alder. Hos en tredjedel begynner plagene før 20 års alder. Det er funnet høy grad av arvelighet når det gjelder rastløse bein, særlig blant personer som får det tidlig i livet. En tvillingstudie viste at blant 83 prosent av tvillingparene hadde begge lidelsen. Rastløse bein er en kronisk tilstand som ikke går over, men man kan ha større eller mindre plager i perioder.

Kribling og smerter

- Hva er symptomene?

- De to viktigste er kribling med påfølgende uimotståelig behov for bevegelse – samt smerter og ubehag. Mange beskriver den ubehagelige og vonde kriblingen som en maurende følelse i leggene når de er i hvile, særlig om kvelden og natten. De må opp og røre på seg, ofte vandrer de hvileløst omkring fordi det gir en nesten øyeblikkelig lindring, eller de blir liggende i sengen og vri og gni seg og har det vondt. Ubehaget er vanligvis større enn smertene.

- Når det å røre seg hjelper, er det da bra om man mosjonerer mer om dagen?

- Øket fysisk aktivitet om dagen har ikke noen effekt.

- Kan rastløse bein forveksles med andre lidelser?

- Ja, det kan forveksles med nevropathi (sykdom i kroppens lange nerver), nattlige muskelkramper og mer sjeldne muskelspenningstilstander. Forskjellen er at disse tilstandene oftest er mer smertefulle og uten bevegelsestrang.

Kommunikasjonsvansker

- Hva er årsaken til rastløse bein?

- Årsaken er ukjent, men det er gjort en del undersøkelser som viser at hos personer med rastløse bein kommuniserer ikke noen av hjernecellene, som har innbyrdes kontakt via signalstoffet dopamin, så godt som de skal. Når den som er plaget får dopaminmedisin, ”snakker” hjernecellene bedre sammen og symptomene forsvinner.

Man mener også at plagene kan ha sammenheng med for lite jern i blodet, noe som også har med dopamin å gjøre. Signalstoffet dopamin har betydning for jernstoffskiftet og blodets innhold av jern. Dopaminnivåene er lavest om kvelden og natten, og det er da symptomene oppstår. Rastløse bein kan også skyldes graviditet og visse sykdommer. Det er påvist at kvinner som har lave jerndepoter i begynnelsen av svangerskapet, er disponert for rastløse bein de siste tre månedene. Det er også påvist en sammenheng mellom symptomene og lavt innhold av folat i blodet, derfor anbefales alle som planlegger å bli gravide og alle som er gravide å ta folattilskudd. Ved lave jerndepoter anbefales jerntilskudd til gravide. Også jernmangelanemi, nyresvikt, diabetes, nevropati (nervesykdom) og leddgikt øker risikoen for rastløse bein. Når disse tilstandene behandles, bedres også plagene.

- Kan medisiner gjøre at man får rastløse bein?

- Ja, det gjelder bl.a. en del midler mot psykiske sykdommer (gjelder ikke ”lykkepiller”!) og kvalmestillende midler. Snakk med legen din, eller spør på apoteket om medisiner du bruker øker risikoen for rastløse bein. I så fall må du kanskje bytte medisiner.

En søvnlidelse

- Det er vist at hele 94 prosent av pasientene med rastløse bein lider av søvnvansker, og at ca 80 prosent har periodiske, gjentatte og ufrivillige beinbevegelser under søvn, fastslår Einar Kinge som mener rastløse bein sannsynligvis er en ganske betydelig og underkjent årsak til søvnproblemer generelt.

- Når man søker lege for søvnproblemer, tenker de fleste leger automatisk på psykiske årsaker, men man må ikke glemme at det også finnes mange ikke-psykiske årsaker til søvnproblemer, og at rastløse bein er en av de vanligste. Det finnes medisiner mot rastløse bein, men før man forsøker dem, bør man prøve det som kalles søvnhygieniske tiltak. Det handler om å finne roen før man legger seg; ikke drive trening, drikke kaffe eller alkohol, eller røyke de siste timene før sengetid.

Parkinson-medisiner

Hvis ikke dette hjelper, kan det være aktuelt med medisinsk behandling. Men forskere mener at bare et mindretall av de som har rastløse bein trenger slike medisiner.

- Det har lenge eksistert medisiner som hjelper hjerneceller til ”å snakke bedre sammen”, såkalt dopaminerge preparater, sier Einar Kinge. – Dette er medisiner som brukes ved Parkinsons sykdom, men da i mye større doser. Slike medisiner brukes også mot rastløse bein med god effekt. Signalstoffet dopamin hjelper hjernecellene til å kommunisere bedre slik at plagene ikke oppstår.

- Men har ikke disse medisinene store bivirkninger?

- Med de gamle Parkinson-medsinene kunne det skje en form for tilvenning, og det hendte også at man fikk symptomer på rastløse bein tidligere på dagen enn man ellers ville fått. Noen fikk i tillegg symptomer fra armene. Men med de nyeste og mest moderne Parkinson-midlene, såkalte dopaminagonister, er disse problemene mindre uttalt. Desverre har man hittil få erfaringer med langvarig bruk av disse medikamentene. Så de bør kun tas når det er nødvendig og i så lave doser som mulig.

Søk-lege-signaler

- Når bør jeg søke lege?

- Forsøk først de søvnhygieniske rådene som er gitt her, sier Einar Kinge. – Hvis ikke det hjelper, og du har så mye plager at det går ut over nattesøvnen, dvs. at du går rundt og er trett om dagen, bør du søke lege, for da trenger du kanskje medisiner. Hvis legen din ikke har så mye kunnskaper om rastløse bein, kan du be om å bli henvist til en nevrolog.

Oppdatert: 2008

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook