Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Revmatisme...

Revmatisme er den vanligste årsaken til at mennesker oppsøker helsevesenet og til at mennesker blir langvarig sykemeldt og uføretrygdet.

- Samlet er de revmatiske sykdommene, ofte omtalt som muskel- og skjelettsykdommene, noen av de mest kostnadskrevende helseproblemene for samfunnet. Men enda viktigere er det at disse sykdommene for mange mennesker gir store smerter og funksjonsproblemer, sier professor dr. med. Tore Kristian Kvien. Han er avdelingssjef ved Revmatologisk avdeling, Diakonhjemmet Sykehus i Oslo.

- Hva er revmatisme og hva er gikt?

- Kort sagt kan man si at gikt og revmatisme er samlebetegnelser eller «paraplybetegnelser» som dekker alle mulige revmatiske sykdommer. Begrepene gikt og revmatiske brukes i dag om hverandre i dagligtale.

- Hva er fellestrekk mellom de ulike former for gikt og revmatisme?

- Selv om det er store forskjeller mellom de revmatiske sykdommene, er det visse fellestrekk. De fleste revmatiske sykdommene gir smerte og stivhet i muskel- og skjelettapparatet. Plagene varierer mye. De kan svinge sterkt i løpet av dagen, og smerten og stivheten kan variere i intensitet over lengre tid. Mange revmatikere kan se friske ut, men har smerter og stivhet som ikke synes utenpå. På denne måten er revmatisme ofte en skjult sykdom.

En av de store folkesykdommene

Revmatisme er en av de store folkesykdommene i Norge. På grunn av uklarhetene i hva begrepet revmatisme egentlig omfatter, vil tallet på antall revmatikere være usikkert. Det er mange ulike grader av revmatisme og giktsykdom, påpeker overlege Kvien.

- Hva slag revmatisme er mest utbredt?

- Leddgikt og beslektede, betennelsesaktige sykdommer er ikke vanligst, men mest alvorlig. Artrose, ofte kalt slitasjegikt - en sykdom i leddbrusken - er mest utbredt, og altfor lite påaktet. En tredje gruppe av revmatiske sykdommer er såkalt bløtdelsrevmatisme. Ved bløtdelsrevmatisme er det kroniske smerter og stivhet i bløtdeler, det vil si muskler og senefester.
Hovedmålet med behandlingen er å bevare og helst bedre pasientenes funksjon og generelle livskvalitet. Behandlingen vil derfor rette seg mot å redusere smerter, stivhet og andre plager. Ved de revmatiske leddsykdommene, for eksempel leddgikt og artrose, vil man forsøke å hindre utviklingen av feilstillinger og redusert bevegelse i ledd.

Ulikhet

Selv om det er en del fellestrekk, er det også klare ulikheter mellom de forskjellige revmatiske sykdommene. Det gjelder både med hensyn til årsaksforhold, symptomer og sykdomsutvikling.
Ved de betennelsesaktige revmatiske sykdommer er det en generell betennelsessykdom i kroppen. I tillegg til leddbetennelse, kan det være sykdomstegn fra andre organer.

Ved artrose er det sykelige forandringer i leddbrusken.
Ved bløtdelsrevmatisme er det kroniske smerter og stivhet i bløtdeler, det vil si muskler og senefester. Slike bløtdelssmerter kan være begrenset til ett eller få områder eller forekomme på mange steder i kroppen. Samtidig kan smertene være ledsaget av blant annet tretthet, søvnforstyrrelser, hodepine og magesmerter. En bestemt form av bløtdelsrevmatisme kalles fibromyalgi.

Leddgikt

Leddgikt er en betennelsesaktig sykdom i ledd. Omtrent dobbelt så mange kvinner som menn har sykdommen. Sykdommen kan starte i alle aldre, men den starter hyppigst i 50-60-års alderen.

- Hva er de vanligste symptomer på leddgikt?

- Smerte, stivhet og hevelse i leddene er de viktigste og mest plagsomme symptomene. Det helt typiske i forhold til andre revmatiske lidelser er at det ved leddgikt er betennelse i leddene. Alle ledd kan angripes, men hyppigst finger- og tåledd. Når man oppdager noe slikt, er det viktig å oppsøke primærlege som i nesten alle tilfeller vil henvise videre til en spesialist i revmatologi. Leddgikt starter ofte snikende, og det vil av og til ikke være mulig å stille en sikker diagnose før sykdommen har utviklet seg. Det er viktig å komme raskt til behandling. Da har man mulighet til å påvirke sykdomsutviklingen. Forutsetningen for å kunne ha nytte av de store medisinske og behandlingsmessige fremskrittene som har skjedd de senere år, er at man kommer tidlig til behandling.

- Hvilke fremskritt sikter du til?

- Det har skjedd mye når det gjelder medikamentell behandling av leddgikt. Vi har bedre medisiner som kan lindre smerter, og vi har bedre medisiner som kan bremse sykdomsutviklingen og forhindre invalidisering. Og det tenkes helt annerledes enn før om behandling av leddgikt. Det er spesielt viktig å komme tidlig til med såkalte sykdomsmodifiserende legemidler, og å endre behandlingen hvis bedring ikke inntrer.

- Hvordan behandles leddgikt?

- Hovedmålet med behandlingen er å bevare og helst bedre pasientens funksjon og generelle livskvalitet. Det fokuseres derfor på demping av betennelsen, redusere smerter, stivhet og andre plager og å hindre utvikling av feilstillinger og redusert bevegelighet. Det benyttes fysioterapi, medisiner og kirurgi. Medisinene kan være smertedempende, og også dempe det unormale immunforsvaret.

Professor dr. med. Tore Kristian Kvien peker på at leddgikt, tross alt, er en relativt sjelden sykdom. Antall nye tilfeller av leddgikt er ca. 1000 i hele Norge pr. år. I gjennomsnitt lever pasienten med leddgikt i ca. 20 år. Utfordringen til Kvien, hans kolleger og de giktrammede selv, er å lindre smerter og bidra til en best mulig livssituasjon.

- For mange mennesker er leddgikt fryktelig smertefullt. Å våkne med smerter, å sovne med smerter og aldri å bli helt fri fra smerter, vil naturligvis påvirke menneskers eget selvbilde og livskvalitet.

- Kan man bli frisk av leddgikt?

- Leddgikt er en kronisk sykdom som i de fleste tilfeller vil følge pasienten livet ut. Det kan være store variasjoner i sykdommen og du kan ha perioder hvor du har små eller ingen problemer. Sykdomsutviklingen kan også stoppe opp, men de leddforandringene som er kommet, går ikke tilbake.

- Det nytter altså ikke å legge om livsstilen for å stoppe eller helbrede leddgikten?

- Du kan alltid påvirke din egen helse. Men det er liten grunn til å tro at livsstil spiller en stor rolle når det gjelder leddgikt. Fedme er riktig nok en risikofaktor for å få artrose. Røyking er også en livsstilsfaktor som øker risikoen for å få leddgikt. Å ha smerter hele dagen påvirker naturligvis menneskers eget selvbilde. Derfor vil det være en viktig utfordring å bevare livsmot og livsglede, selv om sykdommen tærer og sliter. Selvfølgelig vil psykisk støtte fra omgivelsene og din egen motivasjon være av stor betydning.
Bruk av praktiske, små hjelpemidler kan dessuten lette mange daglige gjøremål. Det finnes et bredt utvalg av tekniske hjelpemidler, f.eks. en del tilpasset kjøkkenutstyr, støtteskinner for håndledd og knær, tilpasset fottøy, rullestoler og tilpassede biler. En person med leddgikt bør forsøke å avlaste hovne og betente ledd ved å forandre vaner og arbeidsteknikker som løft, skrivestilling o.l. Samtidig kan riktig utført trening være til god hjelp. Trening i varmtvannsbasseng kan også hjelpe.

- Hva er årsaken til leddgikt?

- Det vet vi ikke. Men det er et sammenfall av arvelige faktorer og miljø. Mest sannsynlig er det en eller annen infeksjon som utløser en reaksjon i kroppens forsvarsapparat.

Artrose

Årsaken til slitasjegikt, den mest utbredte revmatiske leddsykdommen, kjenner vi heller ikke.
- Hos de fleste som får artrose, populært kalt slitasjegikt, kan man ikke påvise noen bestemt årsak. En ukjent sykdomstilstand i selve brusken er årsaken. Trolig er det en feil i bruskcellenes funksjon, men hva som starter eller utløser sykdommen vet man lite om, sier professor Tore Kristian Kvien.
- Heller ikke slitasjegikt kan helbredes, men mye kan gjøres for å lette hverdagen til de mange tusen som hvert år får slitasjegikt. Brusk er et fantastisk, støtdempende materiale som finnes inne i leddene. Når brusken skades, mister den sin elastisitet. Over tid vil bensubstansen bli angrepet.

- Hva er typiske symptomer på slitasjegikt?

- Ved artrose opptrer en skade i brusken, og leddene blir smertefulle, stive og mindre bevegelige. Artrose er vanligst i hofter, knær og fingerledd.

Professor Kvien mener at artrose, slitasjegikt, er lite påaktet i helsevesenet og en ofte oversett sykdom. Noen snakker også litt nedlatende om «bare gikt»; det er liksom noe som bare kommer, naturlig, med årene.

- Er det tilfelle?

- Nei. Men forekomsten øker med alderen, og mer enn halvparten av personer over 70 år har atrose i større eller mindre grad. Hos noen vil det være naturlig å betrakte artrose som aldersbetingede forandringer i ledd. Men de fleste med artrose opplever tilstanden i aller høyeste grad som en sykdom, med daglige smerter, stivhet og funksjonsproblemer.

Gradvis utvikling

Artrose utvikler seg vanligvis gradvis. Mange går i årevis og har lette til moderate plager fra leddene uten å søke hjelp i helsevesenet. Artrose er også ofte en skjult sykdom, det vil si at man kan ha plager uten at det nødvendigvis kan sees utenpå.

- Når bør man kontakte lege og når kan symptomene betraktes som uskyldige?

- De første og vanligste symptomene ved for eksempel artrose i hofteleddet, er smerte i lysken og i området ved hoftekulen. Ofte kan smerten stråle ned mot kneet, slik at man tror det er en knelidelse. Den første smerten kommer gjerne i forbindelse med belastninger. Smerter i gangstart er vanlig, særlig etter lengre tids ro i stol, bil eller om morgenen. Senere i sykdomsforløpet kommer hvilesmerter, som kan forstyrre nattesøvnen.

- Kan man bli frisk av artrose?

- Artrose er en kronisk sykdom. Forløpet er varierende. Hos noen kan den utvikle seg langsomt over år. Andre kan få en rask forverring, da spesielt i enkeltledd.

- Hva er behandlingen av artrose?

- Det er viktig å påvise sykdommen tidlig og komme igang med behandling for å hindre ødeleggelse av ledd, tilstivning og dårlig funksjon. Symptombehandling og egentrening er det viktigste i behandlingen. Fysikalsk trening som styrker muskulaturen rundt leddet, vektreduksjon, avlastning med stokk eller krykke, kan være til nytte. Medisiner vil kunne avhjelpe smerter og betennelser. Det utføres også kirurgiske inngrep eller operasjoner der proteser settes inn i ledd. Slike proteseoperasjoner utføres i de tilfellene brusken i for eks. kne eller hofteledd er helt ødelagt, og hvor pasienten har store smerter og funksjonsproblemer, avslutter avdelingssjef Tore Kristian Kvien.

Publisert: 2005

Intervjuer: Jan Arild Holbek

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook