Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


SALT

Dag Thelle, professor i kardiovaskulær epidemiologi og overlege ved Sahlgrenska Universitetssjukhuset i Gøteborg intervjuet av Marianne Næss

- Et moderat inntak av salt er sjelden helseskadelig. Men altfor mye salt i maten kan føre til helseplager som hjerte- og karsykdommer og hjerneslag. Særlig gjelder dette de som fra før av lider av høyt blodtrykk. Også kreft i magesekken er sykdommer som kan henge sammen med et for stort saltinntak, sier professor dr. med. Dag Thelle som i mange år har arbeidet med ernæringsspørsmål, blant annet ved Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet i Norge.

”Høyt saltinntak er omtrent like skadelig som et for høyt sukkerinntak”, uttaler Gro Harlem Brundtland i Verdens Helseorganisasjon til avisen Vårt Land 22. juni d.å. ”Klarer man å redusere det daglige saltinntaket, kan man halvere antallet som har høyt blodtrykk og dermed spare hele 10.000 liv i året,” sier professor Mattias Aurell i Sverige i tidsskriftet ”Vår føda”.

- Er du enig i dette, Thelle?

- Jeg synes nok at både Gro Harlem Brundtland og Mattias Aurell overdriver. Riktignok kan salt i maten føre til sykdom, men dette gjelder først og fremst for dem med høyt blodtrykk. Men faktum er at svenskene har vært, og er, langt mer opptatt av dette enn medisinere hjemme i Norge. Det er – etter min mening - andre forhold som er viktigere for å kunne forebygge høyt blodtrykk enn saltet. Det aller viktigste er å unngå overvekt og å drive med regelmessig fysisk aktivitet.

- Bruker nordmenn flest for mye salt i maten?

- For å måle dette, måtte vi i ta jevnlige urinprøver og se på disse over tid. Men jeg antar at vi i gjennomsnitt inntar omlag 10-11 gram salt hver pr. dag. Det er imidlertid store individuelle variasjoner i bruken av salt. Det er også store variasjoner mellom ulike land når det gjelder hvor mye salt de bruker i maten. Det laveste kjente saltinntaket er på bare 0,5 gram daglig. Men i enkelte land i det fjerne Østen bruker man så mye som omkring 30 gram pr. dag.

- Hvor finner vi mest salt?

- Det meste får vi gjennom brødet og osten. Det er disse matvarene som er hovedkildene våre når det gjelder saltinntak. Men det finnes også mye salt i saltede produkter av kjøtt og fisk og i konserverte produkter, for eksempel i brune bønner. Også i en del ferdigprodukter finnes det en god del salt. I tillegg kommer det saltet som vi strør på maten.

Halvere saltinntaket

- Hvor mye salt kan man innta uten at det innebærer noen helserisiko?

- I Sverige anbefaler det statlige næringsmiddeltilsynet et maksimum på fem gram salt pr. dag. Dette er omlag halvparten av svenskenes gjennomsnittlige inntak. I Norge uttaler Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet at man ved å halvere saltinntaket kan redusere risikoen for hjerneslag betraktelig. For mye salt forhøyer blodtrykket, og man vet at det er en klar sammenheng mellom høyt blodtrykk og hjertesykdommer/hjerneslag. Men det er vanskelig å si med sikkerhet hvor mye salt man må innta for at det skal innebære en helserisiko. For å finne dette ut, måtte man i så fall eksperimentere med små barn. For eksempel kunne man gi en gruppe små barn mye salt og en annen gruppe lite salt, følge dem opp igjennom livet og deretter sammenligne dem. Men det sier seg selv at dette er uetisk og ville by på store problemer. Ser vi derimot på samfunnet over tid, går det an å finne en sammenheng mellom saltforbruk og helse. For 100 år siden brukte man for eksempel mye mer salt enn i dag. Den gang var saltet nemlig en form for konserveringsmetode. Dødeligheten i befolkningen falt markant da man innførte kjøleteknikk. Det har også vært en nedgang i sykeligheten de siste 40-50 årene, noe som delvis kan skyldes nedgang i saltinntaket.

Mindre salt - samme smaksopplevelse

- I Finland ble det i 1993 innført en særskilt merking som tvang produsentene til å rødmerke altfor salte matvarer. Dette førte etter hvert til at produsentene la seg under de fastsatte nivåene når det gjaldt salt og at saltinntaket i befolkningen sank. Burde vi gjøre noe lignende her i Norge?

- I Finland har man i mange år hatt målrettede aksjoner for å få ned saltinnholdet i maten. Også enkelte produsenter i Norge har prøvd noe liknende - uten suksess. Toro gjorde for eksempel et forsøk med saltfattige supper. Men så viste det seg, når alt kom til alt, at det var ingen som ville ha dem. De fleste av oss er vanemennesker. Vi er vant til saltsmaken og synes ikke at all mat smaker noe godt uten salt.
Skulle man angripe dette på en skikkelig måte, måtte man starte helt fra spedbarnsalderen av, da grunnlaget for smaksopplevelser legges. Det første man burde tenke på, var å redusere saltinntaket i barnematen.

- Hvem bør først og fremst redusere saltinntaket?

- Det er dem som lider av for høyt blodtrykk eller har/har hatt hjerte- og karsykdommer. De kan prøve å kutte ut alt saltet en ukes tid – og så gjeninnføre det. Det som da skjer er at man faktisk oppnår samme smaksopplevelse ved bruk av en mye mindre dose salt enn det man brukte tidligere. Avvenningen fra å bruke så mye salt kan ta noen uker, men det kan være verd et forsøk. Andre kan også gjerne kutte ned på saltet, hvis de fortsatt synes at maten smaker bra. Men det er ingen grunn til å bli fanatisk og overdrive….

Nasjonalforeningen for folkehelsens Hjertelinje er et tilbud til alle som har spørsmål om hjerte - og karsykdommer.

Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 08.02.04

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook