Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Slik behandler du sårskader

Hva skal man gjøre når pjokken kommer skrikende inn med skrubbsår på begge knærne? Når Stine på fem har fått flis i foten og mor har fått kokende vann over armene? - De færreste sårskader er alvorlige og kan derfor tas hånd om i hjemmet, sier lege Ragnar Faye. - Men er det snakk om dype, sprikende sår eller alvorlige skader, bør man kontakte lege.

Hver vår og sommer blir mange nordmenn utsatt for en del større eller mindre "ulykker". Det kan være fall på sykkel, forbrenninger, at vi tråkker på en kvist og får "flis i foten" eller at vi faller og skader oss. Det er sjelden snakk om alvorlige skader, men sår som trenger undersøkelse, omsorg og pleie. Om sommeren er huden vår mindre beskyttet enn vinterstid. Vi oppholder oss mer utendørs og bruker mindre klær enn ellers. Mange av oss går også barbent, noe som øker risikoen for å tråkke på skarpe gjenstander. Dette kan resultere i sår under fotbladet.

- Hva er et sår, Ragnar Faye?

- Huden består av tre lag - overhuden, det midterste laget som kalles lærhuden, og underhuden. Et sår er et brudd på overhuden og eventuelt lærhuden, og på denne måten et brudd på kroppens forsvar. Det er nemlig overhuden som skal beskytte oss mot ytre "farer" som for eksempel skitt, støv og bakterier. Huden danner på denne måten en barriere mellom oss selv og omgivelsene. Når denne barrieren blir brutt, ved at vi for eksempel skjærer oss på en kniv, får en flis i foten eller brenner oss på varmt vann, kan det i enkelte tilfelle oppstå infeksjoner, sier Ragnar Faye. Han er utdannet hudlege og jobbet tidligere som overlege ved Rikshospitalets hudavdeling. For øyeblikket arbeider han som forskningsstipendiat ved Radiumhospitalet.

- Hvilke sår er mest vanlige?

- Det er de overflatiske "skrubbsårene". Disse er sjelden farlige fordi de ikke går gjennom lærhuden. Allikevel kan de svi og gjøre vondt. Så har vi en annen type sår som skyldes "uheldig" kontakt med skarpe gjenstander som for eksempel kniver, glass eller spiker. Slike sår kan lett bli dype og trenger derfor av og til å bli sydd. Det hender også at man får gjenstander inn under huden ved at man for eksempel tråkker på en flis, et glasskår eller en nål. I slike tilfeller blir det brudd på huden, noe som lett kan føre til infeksjon. Går man i nye og/eller for trange støvler, kan man lett få gnagsår. Disse sårene skyldes en vedvarende gnissing mot huden som gir rødhet og sårhet. Ofte får man også væskefylte blemmer på friksjonsstedet. Så har vi brannsårene, som enten kan skyldes at man har fått glovarm væske på huden eller at man har brent seg på en kokeplate, ovn e.l. Noen pådrar seg også forbrenninger hvis de sitter for lenge i sterk sol.

SKRUBBSÅR OG KUTTSÅR

Har man pådratt seg et skrubbsår eller et kuttsår, er det viktig å rengjøre såret godt. På denne måten forebygger man infeksjoner. Hvis barnet for eksempel har falt av sykkelen og skrubbet opp kneet, er det første du bør gjøre å fjerne alle partikler som er kommet inn i såret. Dette er særlig viktig hvis barnet har falt på asfalt. Skyll såret veldig nøye. Hvis asfaltpartiklene ikke lar seg fjerne, bør man istedet kontakte en lege som kan rense såret under lokalbedøvelse. Får man ikke bort asfaltpartiklene, kan det bli en permanent tatoveringseffekt i huden.

Det beste er derfor å rense såret med litt fysiologisk saltvann (0.9%) eller med rent, lunkent springvann. En lett skrubbing kan også være nødvendig. Bruk en ren klut og vask forsiktig. Du skal ikke bruke såpe.

- Etter at du har rengjort såret, kan du så vurdere hvor alvorlig skaden er, sier Ragnar Faye. - Hvis såret spriker, blør mye eller det er et synlig gulfarget fettvev i sårbunnen, bør såret sannsynligvis syes. Da bør du ta kontakt med lege samme dag, fordi det er viktig at sår renses og syes innen seks timer etter at skaden oppsto. Ved sterkt forurensede sår vil legen også vurdere om det trengs tiltak mot stivkrampe. Norske barn beskyttes i dag også mot stivkrampe gjennom det vanlige vaksinasjonsprogrammet. Hvis såret ikke er så dypt, er det mulig å "tape" det selv. Men først må såret være vasket og deretter forsiktig "klappetørket". Legg på et heftplaster ("sårstrips"), på den ene siden av såret. Deretter trekker du begge sårsidene sammen før du fester plasteret på den andre siden av såret. Til slutt kan du legge på en dekkbandasje, kompress eller bare et vanlig Norgesplaster. Forutsatt at det ikke oppstår tegn til sårinfeksjon, bør du la såret få ro en ukes tid før du gjør noe mer med det.

NÅR SÅRET ER INFISERT

- Hvordan kan man se at såret er infisert?

- En begynnende sårinfeksjon gir økende sårsmerter, oftest etter én til tre dager, dessuten hevelser, rødhet og pussansamlinger i sårområdet. Ved slike symptomer bør bandasjen tas av og såret inspiseres. Hvis såret er markert hissig rødt (med skarpt avgrensede kanter) og barnet samtidig har feber, kan dette i verste fall være snakk om en streptokokkinfeksjon. Da er det viktig å komme raskt til lege for blant annet å få antibiotika. Hvis det bare er en lett sårinfeksjon, kan du behandle små sår selv. Skyll såret godt i lunkent grønnsåpevann to ganger hver dag i to dager. Deretter skyller du det én gang pr dag i grønnsåpevann. Grønnsåpevannet blandes ut omtrent som til gulvvask med litt ekstra grønnsåpe i lunkent vann. Grønnsåpebad gjøres i ca ti minutter og avsluttes med avskylling med rikelig rent lunkent vann hver gang. Normalt skulle denne behandlingen føre til at infeksjonen går tilbake. Men hvis den ikke gjør det, bør du kontakte en lege.

- Hva gjør man hvis man har fått en flis eller en nål inn i foten?

- Det første du bør gjøre er å prøve å fjerne gjenstanden. Store fremmedlegemer som krever sykehusbehandling bør imidlertid få ligge i ro inntil pasienten er kommet til sykehuset. Stikker flisen eller nålen litt utenfor huden, kan du bruke en pinsett eller nebbtang for å få dratt den ut. Rykk fort til! Hvis flisen ikke stikker utenfor huden, kan man istedet bruke en rengjort knappenål og prøve å dytte og manipulere den ut på den måten. Knappenålen kan gjerne rengjøres ved oppvarming i en fyrstikkflamme. Avkjøl før bruk. Går ikke dette, bør man kontakte lege. Legen kan om nødvendig gi lokalbedøvelse for å få fjernet gjenstanden kirurgisk. Hvis pasienten har lite smerter er det også mulig å avvente situasjonen. Ofte klarer kroppen selv å kvitte seg med et fremmedlegeme. Dette kan skje ved at flisen enten blir frastøtt av kroppen eller kapslet inn.

GNAGSÅR OG BRANNSÅR

- De fleste har ganske sikkert opplevd gnagsår. Slike sår oppstår gjerne når man går i for trange støvler eller når støvlene ikke er gått inn på forhånd. Her er det viktigst å tenke forebyggende, sier Ragnar Faye. - Ved å legge en fin, tynn strømpe under ullsokken, sørger man for at det blir mindre friksjon mot huden. Dermed unngår man gnagsår. Hvis man allerede er blitt rød på hælene, kan man legge på en "kunstig-hud"plate (gnagsårplate) for å forhindre at det oppstår sår. Er det allerede kommet et sår, kan man lage et såkalt "kråkereir" rundt såret. Dette vil si at man bygger opp rundt såret med for eksempel skumgummi, filt eller lignende - slik at såret avlastes. Det samme kan man gjøre hvis det er kommet blemmer på huden. Da bør man ikke stikke hull på blemmene fordi dette øker risikoen for infeksjoner. Bygg istedet opp rundt blemmen og behold blemmen hel så lenge som mulig.

- Hva skal man gjøre hvis huden blir forbrent?

- Her bør man også tenke forebyggende. Mange barn brenner seg når de prøver å få tak i en gryte eller stekepanne som står på komfyren. Derfor bør alle med små barn i huset montere en kant rundt komfyren som hindrer varme kjeler å velte ned på gulvet. Det går også an å installere barnesikring på varmtvannskranene. Men har ulykken allerede skjedd, må man kjøle ned den brente huden i minst en halv time. Hvis brannsåret er stort i omfang, kan det lønne seg å plassere barnet i et badekar eller dusje det under kaldt vann. Vannet skal ikke være iskaldt, men en god del kaldere enn kroppstemperaturen. En slik nedkjøling reduserer skadeomfanget betydelig. Hvis man har kjølt ned skaden i en halv time eller mer - samtidig som huden er hel uten blemmer eller sår - er det aller meste av behandlingen allerede gjort.

- Hjelper det å smøre på brannsalve?

- Salve kan ikke kurere skaden, men kan gjøre det mer behagelig for pasienten ved første grads brannskader. Man kan også ha på fuktighetskrem eller annen salve. Hvis det er kommet blemmer eller sår i huden, er det snakk om annen- eller tredjegrads-forbrenning. Andregrads-forbrenning vil si at huden er rød med blemmer og at barnet samtidig har smerter. Ved tredjegrads-forbrenning oppstår det i tillegg sårdannelse og ødeleggelse av huden. Da bør man, på samme måte som ved første- og annengradsforbrenning, avkjøle den brente huden i kaldt vann i minst en halv time. Dette skal gjøres så raskt som mulig etter at skaden oppsto. En slik avkjøling vil begrense skadeomfanget kraftig. Det er også viktig at man etterpå kommer seg raskt til lege, påpeker Faye.

SØK LEGE:

  • når sårskadene er dype og sprikende
  • når sårene er svært forurensede
  • ved bittskader fra dyr
  • ved mistanke om sårinfeksjon
  • ved brannskade som gir blemmer eller ødeleggelse av hud

Intervjuer: Marianne Næss

Publisert: 2005

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook