Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Seboreisk eksem

- Klør du ofte i hodebunnen? Er du i tillegg plaget av mye flass? Da kan det tenkes at du lider av seboreisk eksem eller flasseksem. Dette er en eksemtype som kanskje ikke er så kjent, men som rammer hele 5% av befolkningen. Eksemet arter seg gjerne som rødhet og kløe samt avflassing og forekommer gjerne i ansiktet og i hodebunnen. Iblant kan skjellingen eller flassingen bestå av fete, gule skjell. Dette er et symptom på økt talgkjertel-produksjon eller det man kaller seboré. Av og til kan eksemet også begynne å væske. Dette er et tegn på at det er infisert med bakterier, sier overlege Cato Mørk ved Hudavdelingen, Rikshospitalet.

- Hvem rammes av seboreisk eksem?

- Det er gjerne godt voksne mennesker, da først og fremst menn, men også en del kvinner. Seboreisk eksem kan imidlertid også forekomme blant nyfødte. Dette eksemet, som vanligvis blir borte etter 3-4 måneder, men kan etterfølges av atopisk eksem. Det er ingen sammenheng mellom seboreisk eksem og atopisk eksem. Det er heller slik at atopikere med sin tørre, finporede hud har mindre risiko for å bli rammet av seboreisk eksem enn de med en fetere hudtype. Seboreisk eksem går ofte sammen med Parkinsons sykdom og aids.

- Er dette eksemet arvelig?

- Nei. Det man arver er den spesielle hudtypen som disponerer for seboreisk eksem; nemlig den grovporede, fete og røde huden.

Lokalisering

- Seboreisk eksem forekommer gjerne i hodebunnen og i tinningene samt i og omkring det ytre øret, sier overlege Mørk. - Vi ser også at mange får eksemet i pannen, rundt øyebrynene, på nesen, i nesevingene og på kinnene - med andre ord på hudområder med mye talgproduksjon. Selv om det er mest vanlig å få eksemet i ansiktet og i hodebunnen, ser vi av og til at seboreisk eksem forekommer på brystbenet, i armhulene, i lysken og i skjeggregionen hos menn.

- Fører det til ubehag og kløe?

- Det kan nok oppstå, men vanligvis i langt mindre målestokk enn tilfellet er ved andre eksemer. Allikevel opplever mange seboreisk eksem som svært ubehagelig. Klør man mye på eksemet, kan det oppstå sårdannelse med skorper, noe som kan være plagsomt når man skal gre og vaske håret. For dem som får eksemet i ansiktet, er det først og fremst snakk om et "kosmetisk" problem.

- Hva er årsaken til at noen rammes?

- Den er ukjent. Det virker rett og slett som om enkelte mennesker er disponert for å utvikle denne eksemtypen. Sammenhengen mellom talgproduksjon og seboreisk eksem forekommer blant voksne, men er mest tydelig hos barn. Talgets sammensetning kan være endret og dermed kan det oppstå en ubalanse i huden. Pasienten kan også ha andre immunologiske reaksjoner på bakterier og sopp. Mye tyder på at gjærsoppen "pytyroisporum ovale" kan spille en viktig rolle i utviklingen av seboreisk eksem. Denne soppen fører gjerne til ubalanse i hudens mikroflora. I slike tilfeller kan en soppdrepende krem være god behandling. Men som ved de fleste andre typer eksem, blir det seboreiske gjerne bedre om sommeren. Dette skyldes at solbestrålingen hemmer immunapparatet og derigjennom hindrer eksemet i å bryte ut. Som ved atopisk eksem ser vi også ofte at fysisk og/eller psykisk stress kan forverre eksemet- i alle fall hos noen av pasientene.

Behandling

- Hva bør man gjøre hvis man har mistanke om at man lider av seboreisk eksem?

- Ta kontakt med en lege for å få en diagnose. Tilstanden blandes ofte sammen med atopisk eksem og psoriasis fordi disse hudlidelsene fører til de samme symptomene: kløe og avflassing. Diagnose er en forutsetningen for å finne frem til riktig behandlingen.

Hvis eksemet er i hodebunnen, består behandlingen i å begrense flassdannelsen ved hjelp av en medisinsk sjampo. Denne kan inneholde selensulfid (Selsun, Selukos), zinkpyrithion (Kreotar) eller ketoconazol (Fungoral) som aktiv bestanddel. I begynnelsen behandler man hodebunnen ca. to ganger i uken over et par uker. Senere kan man trappe ned behandlingen til bare en gang i uken eller en gang hver fjortende dag. Man kan også bruke kortisonholdige løsninger, sterke eller middels sterke. Disse demper både skjellingen og irritasjonen i huden. Stoffet gnis inn i hodebunnen på eksemområdene. Behandlingen skal foregå en til to ganger daglig i et par uker, senere noe sjeldnere. Siden middelet inneholder alkohol, kan det også føre til hudirritasjon og smerter.

I stedet for spritholdige løsninger, kan man derfor benytte kremer. Disse er veldig effektive, men mange synes at de er litt klissete i bruk. Før i tiden utgjorde tjæreshampo selve fundamentet i behandlingen. Hvis eksemet ikke forsvant, brukte man supplerende behandling. Også i dag er det mange som sverger til denne sjampoen som du får kjøpt på apoteket på resept.

- Hvis eksemet befinner seg i ansiktet, hva gjør man da?

- Da kan man bruke kortisonholdige kremer. Disse skal smøres på i tynne lag en til to ganger daglig. En kombinasjon av svak kortisonkrem og soppkrem fungerer ofte godt. Det finnes også nyere preparater som kan være gode alternativer til kortisonkrem. Man kan også bruke ketocoazolholdig krem. Har du seboreisk eksem i ansiktet og på kroppen, kan også sollyset være en god behandling. Det viser seg at de fleste eksempasientene blir bedre om sommeren.

- Er det mulig å forebygge seboreisk eksem?

- Når eksemet er borte, kan det allikevel være nødvendig med fortsatt behandling, såkalt vedlikeholds-behandling, for eksempel en gang i uken for å hindre tilbakefall. Dette er særlig viktig i vinterhalvåret hvor sykdommen erfaringsmessig slår kraftigst ut. Vær også forsiktig med å bruke fet kosmetikk og fete salver. Slike produkter kan faktisk bidra til å forverre eksemet. Siden seboreisk eksem er en kronisk sykdom, vil dette innebære at den varer livet ut. Med den kunnskapen vi har i dag, er det ikke mulig å kurere lidelsen. Behandlingen består derfor i symptomlindring.

Intervjuer: Marianne Næss

Publisert: 2005

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook