Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Invadert av skadedyr?

Avdelingsdirektør Reidar Mehl ved Avdeling for skadedyrkontroll, Nasjonalt folkehelseinstitutt, intervjuet av Marianne Næss.

Kravler det biller rundt i skuffen din? Flyr det insekter ut av melposene dine når du åpner dem? Da tilhører du dem som har fått skadedyr inn i huset. - Selv om insektene gjerne oppleves som sjenerende, er de sjelden helsefarlige, sier insektsforsker Reidar Mehl ved Nasjonalt folkehelseinstitutt. Nylig var han med på å utarbeide nye forskrifter for bekjempelse av skadedyr.

Larver som bukter seg omkring i melet. Møll som flyr rundt inne i skapene. Maur som gjemmer seg i krokene på kjøkkengulvet. Dette er noen av de meste vanlige skadedyrene vi kan oppleve å få inn i husene våre. Hva skal man gjøre for å bli kvitt dem? Kaste alle de angrepne matvarene? Bruke giftspray? Eller gå mer drastisk til verks: Kaste samtlige tørrvarer i matskapet?

- Det er sjeldent nødvendig å kaste maten, sier insektsforsker Reidar Mehl. - De fleste insektene er nemlig ikke helsefarlige. Vanligvis råder vi derfor folk som har fått slike kryp inn i huset sitt til å fryse ned matvarene. Da dreper de eventuelle larver og egg som måtte befinne seg der og stopper med dette formeringen. Derimot fraråder vi ukritisk å benytte seg av giftspray på matvarene. For denne type spray er nemlig ikke bare farlig for insektene, men også for oss mennesker - langt mer helseskadelig enn selve insektene.

Fleskeklannerne

- Det finnes i dag mer enn 150 skadeinsekter her i Norge. Men bare et fåtall av dem er særlig utbredt innomhus, forteller Reidar Mehl.

- Hvilke skadedyr er de mest vanlige?

- Det er fleskekannene, eller fleskebillen, som den også kalles. Fleskeklanneren trives særlig godt i dyrefor (pellets), tørrfisk, fleskeskinker, fenalår og tørre huder. Men den kan også leve på brød og finnes derfor ofte på kjøkkenet, for eksempel i brødbokser eller i brødsmulene i og rundt kjøkkenbenken og komfyren. De voksne billene er vanligvis 7-9 mm lange og lett kjennelige på den svarte kroppen med et grått tverrbånd over. Og larvene, som kan bli opptil 15 mm lange, er mørkebrune med gulhvit underside. To utenlandske arter av samme slekt har de siste ti årene kommet inn i bolighus i Oslo. De ligner de vanlige fleskeklannerne, men er ensfarget svarte.

- Hvordan formerer fleskeklannerne seg?

- De formerer seg ved å legge eggene i matvarene våre. Først pleier de voksne fleskekannerne selv å spise litt av disse matvarene før de legger egg. Larvene finner deretter veien inn i sprekker og huller, men de kan også gnage seg flere centimeter inn i treverk, papp og papir, tøy og lignende.

- Hva kan man gjøre for å få dem ut av huset?

- Disse insektene er egentlig ikke så farlige. Om du får noen biller inn i huset om våren eller på sommeren, er dette ganske naturlig. Du trenger egentlig ikke gjøre annet enn å fjerne selve billene. Dersom det har skjedd en formering, er det nok å rengjøre selve formeringsstedet, som kan være det stedet der du oppbevarer matvarene eller hunde- eller kattetørrfisk-foret. Dersom matvarene eller hundefôret inneholder insekter, kan varene fortsatt være brukbare. Men for å bli kvitt insektene, bør du fryse ned matvarene. Temperaturen må være -18- 20° C i en uke hvis du skal drepe fleskeklanneren. Det er viktig at varene tas fra vanlig romtemperatur ned i fryseren - ikke fra kjøleskapstemperatur. Det kan nemlig bidra til at billene akklimatiserer seg og overlever frysingen.

Tørrfruktmøll

- Tørrfruktmøllene er 1 cm lange insekter med vinger som er lysgrå indre halvdel og mørkere brungrå ytre halvdel. De siste årene er de blitt vanligere her i Norge. Dette skyldes økt import av matvarer fra utlandet. Har du fått tørrfruktmøll inn i huset ditt, ser du dem som små insekter (møll) som flyr omkring, enten i eller utenfor skapene dine. Åpner du en pose med havregryn, kan det av og til myldre av møll nede i selve posen. Men du kan også se dem i form av små larver som spinner et lite ”nett” øverst oppe i melposene. Møllen kommer som regel inn i huset med tørrvarer som du har kjøpt i Norge eller i utlandet. Dette kan være matvarer som tørket frukt, nøtter uten skall, mandler, sjokolade, konfekt, frøvarer, dyrefór, frokostblandinger, mel, havregryn eller krydderblandinger som du har tatt med hjem fra Middelhavslandene. Det mest vanlige er da at møllen er i larvestadiet. Risikoen for at tørrfruktmøllen blir et problem, er større når varene er lagret lenge. Da får den nemlig tid til å formere seg. Men heldigvis går møllen ikke i brød og andre ferskvarer.

- Hvordan ser larvene ut?

- De er gulhvite med brunt hode og kan bli opptil 12-13 mm. lange. Når de er utvokst, forlater de matvarene for å forpuppe seg på beskyttede steder i nærheten. De kryper da gjerne oppover veggene til taket der de spinner en ca. syv mm. lang kokong, festet til sprekker og ledninger på veggen eller i vinkelen mellom vegg og tak. De gjemmer seg også i hull i matskapet. Dersom larvene forblir i pakningen, vil forpuppningen skje øverst i esken eller posen. Du ser det i form av et lysegrått spinn. Dersom varene er sterkt angrepet av gnag, spinn og/eller ekskrementer, bør de kasseres. Men mandler og nøtter som bare er litt angrepet, kan renses ved at de skylles i vann og brukes etterpå.

- Hvordan kan de bekjempes?

- Du bør i hvert fall ikke bruke kjemiske midler på selve matvarene. Tørrfruktmøll som oppholder seg i matvarer kan du i stedet ta livet av ved å gjennomvarme varene i en time ved 55oC - eller ved å oppbevare dem i fryseboks i ett døgn under -18oC. Langtidsoppbevaring i kjølerom nær 0oC er også effektivt. Larver som har krøpet inn i hull i matskapet, kan du bli kvitt ved å stikke med en spiker inn i hullet. Vil du bekjempe insektene med gift, bør du bruke et pyretrum-middel på kjøkkenet eller i matskapet. Forhør deg i jernvarehandelen, på et plantesenter eller i en malervarebutikk. Du bør være oppmerksom på at selv om møllet er utryddet i varene, kan det fremdeles sitte larver og pupper igjen i huset, gjemt i sprekker. Disse kan senere utvikle seg til voksne møll..

Svart jordmaur

De fleste av oss har vel opplevd å få ”sukkermaur” inn på kjøkkenet. Sukkermaur kalles de fordi de er så glade i alt som er søtt. Maurene kryper som regel rundt langs listene på gulvet, men de kan også komme inn i matskapet eller i brødboksen. På fagspråket kalles disse maurene for ”svart jordmaur”. Sukkermaurene anlegger sine kolonier med ganger og kamre under steiner, røtter og planker på varm og tørr mark, i blomsterbed og på terrasser. Kolonien kan også anlegges inne i murene på husene våre - i sprekker eller hulrom. Noen ganger finner man dem i morkne trematerialer i veggene, trappene, i dørstokk og lignende, andre ganger i isoporisolasjonen i badegulv med varmekabler.

- Hvordan kommer maurene seg inn i huset?

- De kommer seg som regel inn via små huller eller sprekker i veggen. Men selve maurkolonien befinner seg utenfor huset. Den svarte jordmauren lever for en stor del av bladlusekskrementer, "honningdogg" og andre s¢te safter som den henter ute i marken. Men maurene oppsøker også slike søte stoffer inne i huset. Av og til kan du se hele ”karavaner” av arbeidere vandre mellom for eksempel honningkrukken, gjennom huller og sprekker i vegg og gulv, og tuen. Maurene liker seg ekstra godt på steder der det er fuktig. Av den grunn finnes de gjerne på bad. Ofte kan selve forekomsten av maur være et tegn på at det er råteskader i rommet.

- Er det vanskelig å bli kvitt disse maurene?

- Nei. Det første du bør gjøre, er å lokalisere de sprekkene maurene kommer seg inn gjennom og tette dem til. Men du kommer ingen vei hvis redet fortsetter å eksistere. For å bli kvitt redet, må du bruke et insektmiddel, beregnet på maur. Innomhus må du bare bruke lavgiftige insektmidler i pakninger som er beregnet til dette bruk. Preparater som inneholder permetrin er gode mot maur. Det samme er forgiftet åte. Når maurene spiser av det sukkerholdige lokkemiddelet med giften, tar de i tillegg med seg en porsjon til kolonien og fordeler den til andre maur og yngelen. Dette fører til at hele kolonien etter en stund blir forgiftet og dør ut.

Sagtannet melbille

Dette er en bille som av og til forekommer i matvarer. Sagtannet melbille lever, som navnet indikerer, av melvarer som korn, kjeks, knekkebr¢d og lignende, men kan finnes i alle slags tørre planteprodukter som mel, makaroni, tørket frukt og tobakk – samt i tørket kjøtt og sjokolade. Billen er sjokoladebrun og ca. 3 mm lang og ganske flat. Larvene er langstrakte, ca 3-4 mm og gulhvite med brunt hode. Melbillen er opprinnelig et tropisk dyr og utviklingen av egg og larver krever forholdsvis høy temperatur. Under gunstige forhold kan billen på forholdsvis kort tid formere seg kolossalt. Men synker temperaturen til -18oC i ett d¢gn eller ved -6oC i en uke, dør den.
Den lille billen har en meget stor evne til å trenge inn gjennom de minste sprekker og sprer seg lett til alle rom og skap i hus og lager.

- Hvordan bekjempes melbillen?

- Den kan være vanskelig å bekjempe hurtig og effektivt. Det viktigste er å fryse varer og hindre at billene trenger inn i nye matvarepakninger.

Brunsvart melbille

Dette er en annen melbille som er ganske vanlig her i Norge. Også den lever av melvarer som mel, gryn, kjeks, og fórmel tilsatt fiskemel og lignende. Men den kan også angripe sjokolade, nøtter, tørket frukt, sukker, mandler, tørket kjøtt og fisk (hundemat), døde insekter, krydder og frø. Erter og bønner går den derimot ikke i. Billene har opprinnelig kommet fra en butikk eller fabrikk eller de kan ha spredt seg fra andre leiligheter i huset gjennom sprekker, rør og lignende.

- Matvarer som har vært angrepet av den brunsvarte melbillen, kan bli fullstendig ødelagt, sier Reidar Mehl. - Billene skiller nemlig ut en sterk lysol-lukt som setter seg i matvarene. Billene er 4-6 mm lang og fargen er glinsende mørkebrun. Larvene er ca 10 mm lange og fargen er glinsende gulbrun med et litt mørkere hode. Eggene legger melbillen i de matvarene den lever i. Skal du få has på de brunsvarte melbillene, må du først oppspore formeringsstedene. På kjøkkenet er dette vanligvis poser med mel, havregryn eller lignende som har stått lenge ubrukt. Er matvarene angrepet av denne billen, må de enten kastes ut eller fryses. Både billene og larvene dør etter ett døgn ved -16oC, tre døgn ved -6oC, 14 døgn ved 0oC, to timer ved + 55oC eller noen minutter ved +80oC. Det er også viktig med grundig rengjøring og støvsuging. Vær oppmerksom på at billene også kan finnes i sofaer og andre steder hvor det er brødsmuler. Her må du bruke støvsuger. Husk at støvsugerposen som du har brukt straks må brennes eller fryses for at billene ikke skal spre seg på nytt. Dersom du ønsker å bruke insektgifter, velg et pyretrummiddel. Men insektgiften må for all del ikke komme på matvarer eller service som du bruker, direkte eller indirekte. Følg bruksanvisningen på insektgiftsembalasjen.

Bekjempelse: Slik går du frem

- Det viktigste for å bekjempe insektene, er å finne selve formeringsstedet eller spredningsstedet. De forskjellige insektartene foretrekker sine spesielle vareslag og det er derfor en hjelp å artsbestemme insektene, påpeker Reidar Mehl. Han forteller at insektene som oftest kommer fra matvarer som har stått urørt i lengre tid eller som er tatt med fra utlandet. Når man har funnet formeringsstedet, er det i de aller fleste tilfellene tilstrekkelig med grundig rengjøring og fjerning av mat og andre varer som det er dyr i. Det beste er ofte å ta maten ut av skapet og deretter bruke støvsugeren i hyllene eller i skuffene. Det er viktig at støvsugerposer med insekter brennes eller kastes straks, påpeker insektsforskeren. Hvis ikke, kan dyrene vandre ut igjen. Vasking er derimot ikke så lurt. De fleste insektene lever nemlig lengre og formerer seg lettere i fuktig miljø enn i tørt. I tillegg kan eggmengden øke når insektene får drikkevann. Salmiakk og andre vaskemidler, som mange ville finne det naturlig å bruke, har heller ingen betydning som bekjempelsesmiddel. Når du har rengjort skapet og matvarene skal settes tilbake, er det viktig at de undersøkes nøye for insekter. Varer som det er insekter i må kastes eller ødelegges på en slik måte at dyrene ikke får spre seg videre i huset. Men det er ikke nødvendig å kaste varer som det ikke er funnet dyr i. Disse kan det i stedet lønne seg å fryse eller varme opp slik at eventuelle egg eller små larver, som er vanskelig å oppdage, blir drept.

- Bruk ikke insektmidler på kjøkkenet uten at det er helt nødvendig. Insektmidler har nemlig stort sett liten betydning sammenlignet med de andre tiltakene som jeg har nevnt.

Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 26.01.03

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook