Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Skjedelidelser

Professor dr. med. Roar Sandvei intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Det er få symptomer som får kvinner til å søke lege så ofte som underlivsplager. Det er viktig å søke hjelp når man merker forandringer som kan tyde på noe unormalt.

Utflod er en av de vanligste årsakene til at kvinner går til lege. Men alle kvinner har litt utflod, det er helt normalt. Utfloden består av slim fra kjertler i skjeden og livmorhalsen sammen med celler som avstøtes fra skjedeveggen og blandes med de nyttige og dominerende melkesyrebakteriene. Normal utflod er flytende, fargeløs eller melkehvit og lukter syrlig. Når utfloden kommer i kontakt med undertøyet blir dette ofte gult.

Syrelås i livmorhalsen

Hos menstruerende kvinner stimulerer hormonet østrogen til lagring av sukker i skjedeslimhinnen. Dette sukkeret omdannes blant annet til melkesyre av de nyttige melkesyrebakteriene i skjeden. Fuktigheten i skjeden danner på denne måten det man kaller en syrelås i livmorhalsen, noe som hindrer at sykdomsfremkallende bakterier sprer seg videre oppover til livmoren, egglederne og bukhulen.

- Hva kan forandre utfloden?

- Mange forskjellige forhold, for eksempel p-piller, graviditet, infeksjoner, antibiotikakurer og stress. Men som regel skyldes forandret utflod en infeksjon eller katarr i de ytre kjønnsdeler, dvs. kjønnsleppene, skjeden og livmorhalsen.

- Når bør jeg søke lege?

- Hvis utfloden er svært rikelig, misfarget, lukter vondt og har forandret konsistens. Oftest er årsaken godartede infeksjoner, men noen ganger kan utflod være symptom på ondartede forandringer i livmorhalsen og livmorhulen.

Skjedebetennelse

Hos friske kvinner finnes det normalt mellom 20 og 30 forskjellige typer bakterier i skjeden, oftest vanlige tarm- og hudbakterier. Mengden og innbyrdes sammensetning av disse bakteriene varierer med menstruasjonssyklusen. Alle mikroorganismene i skjeden lever i en slags fredelig sameksistens, men hvis balansen mellom dem forstyrres, kan en av disse organismene bli dominerende og forårsake skjedebetennelse. For mye gjærsopp kan gi soppinfeksjon. Symptomene er kløe og hvit og klumpete utflod. Vanlige årsaker til soppinfeksjon er sukkersyke og antibiotikabehandling, men også p-piller, spiral, graviditet og hormonbehandling i overgangsalderen kan disponere for soppinfeksjon.

- Enkelte kvinner har en tendens til å få tilbakevendende soppinfeksjoner, sier Roar Sandvei. – Hos disse kan det ofte finnes sopp både i munnhule, svelg og i tarmkanalen, og da bør de få behandling med tabletter som svelges, i stedet for stikkpiller i skjeden. Soppen trives best i varmt og fuktig miljø, så det er ofte lurt å bruke lettsittende klær i naturstoff, og lunkent vann og evt. milde såper når man vasker seg. En soppinfeksjon i underlivet gir ofte ingen plager og går over av seg selv. Men noen ganger kan symptomene, spesielt kløe og svie, bli så plagsomme at det er lurt å søke lege som kan stille diagnosen sikkert og foreskrive nødvendig behandling. Skjedebetennelse som skyldes bakterier kalles også vaginose eller skjedekatarr. Årsaken kan være en mikrobe som kalles trichomonas. Den gir symptomer som kløe, svie og utflod, og dessuten lukter det vondt – som råtten fisk.

En annen type infeksjon er klamydia som oftest ikke gir noen symptomer. Derfor kan mange kvinner gå relativt lenge med en slik infeksjon uten at de er klar over det. Men klamydia kan også gi plager som utflod, svie og magesmerter pga. egglederbetennelse. Det registreres årlig ca. 15 000 nye tilfeller i Norge. Klamydia kan alltid behandles, partneren skal også behandles. Slik behandling er i dag gratis.

Kjønnsvorter

Disse dannes pga. en virusinfeksjon, og det er minst 70 forskjellige slike virustyper. Noen vorter er spisse, andre er flate – og legen kan se dem i mikroskop.

- Hvor kan vortene sitte?

- På kjønnsleppene, rundt skjede- og endetarmsåpningen, men også inne i skjeden eller på livmortappen. De er vanligvis lette å oppdage for kvinnen selv, og i så fall skal man søke lege for å få behandling. Noen ganger forsvinner slike vorter, men de kan ofte komme tilbake. Vanligvis er de helt ufarlige, men i sjeldne tilfeller kan de skyldes en virustype som øker risikoen for celleforandringer og livmorhalskreft. Hvis vortene sitter slik at man ikke kan pensle dem selv, eller pensling ikke gir ønsket effekt, kan de fjernes på andre måter, for eksempel med laserkirurgi.

Tørr skjede

Kvinner etter overgangsalderen, og helst eldre kvinner (over 65 år) kan få plager med tørr skjede. Det skyldes at den nedsatte østrogenproduksjonen hos disse kvinnene gjør at slimhinnen i skjeden blir tørr og sårbar. Den normale bakteriefloraen med melkesyrebakterier blir da erstattet med tarm- og hudbakterier.

- Hva kan man gjøre selv?

- Etter å ha blitt undersøkt av lege, kan man bruke østrogenkrem eller stikkpiller som fås uten resept.

- Når bør jeg søke lege?

- Etter overgangsalderen skal man søke lege om man får blodig utflod eller blødninger fra skjeden. Som regel finner legen godartede forandringer, men noen ganger kan blodig utflod eller blødning være første symptom på en ordartet tilstand i skjeden eller livmoren.

Skjedekrampe

Skjedekrampe eller vaginisme kan være forårsaket av anatomiske forandringer i skjeden. Men vel så ofte skyldes det psykiske årsaker, for eksempel angst og frykt. Plagene kan noen ganger være så sterke at de går ut over samlivet. Om plagene er store, bør man ta kontakt med lege, først og fremst for å utelukke anatomiske forandringer. Det kan også være aktuelt å snakke med sexolog eller psykolog om disse problemene.

Kreft

Kreft som først oppstår i skjeden er svært sjeldent, det registreres bare 4 – 8 nye tilfeller per år i Norge. Kreft på kjønnsleppene er noe hyppigere, med anslagsvis 40 nye tilfeller hvert år. Det er ingen sikker årsak til slik kreft, men noen ganger kan virusinfeksjon spille en rolle i utviklingen.

- Når bør man søke lege?

- Hvis en ser eller kjenner en uvanlig hudforandring på kjønnsleppene. Det gjelder særlig hos eldre kvinner. Eldre kvinner som har unormale, og ofte små blødninger, bør også søke lege for å få en riktig diagnose.

Her er noen gode råd

  • Hold deg varm, særlig på føttene. Når du blir kald, blir blodgjennomstrømmingen til underlivet dårligere, og sykdomsfremkallende mikroorganismer får bedre vilkår – noe som kan utløse infeksjoner. Hold deg i form med gymnastikk, det stimulerer blodomløpet.
  • Røyking og overvekt gjør gjennomstrømningen i de små blodårene dårligere og øker risikoen for underlivsplager.
  • Hold deg ren. Bruk rikelig lunkent vann, og en mild såpe for ikke å ødelegge den naturlige bakteriefloraen i underlivet. Sexpartneren din bør også være ren. Bruker du tamponger, så skift minst tre ganger for dagen. Bruk ikke tamponger hvis du har anlegg for skjedebetennelse eller langvarige menstruasjoner. Langvarig tampongbruk disponerer for betennelse.
  • Mange sexpartnere øker risikoen for infeksjoner. Kondom gir god beskyttelse.
  • Søk lege hvis du merker symptomer som du ikke har hatt tidligere.



Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 24.11.03

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook