Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Skjoldbruskkjertelsykdommer ved graviditet og barsel

I svangerskapet og spesielt perioden etter fødselen er det en overhyppighet av skjoldbruskkjertelsykdommer. Årsaken er at immunforsvaret som er dempet under graviditeten, blir ekstra aktivt etter fødselen - med de følgene dette kan få for oppblussing av autoimmune sykdommer. I svangerskapet dannes også hormoner som direkte påvirker skjoldbruskkjertelen, sier spesialist i indremedisin og endokrinologi, Ragnar Ljosland. - Noen av disse lidelsene er kortvarige og går over av seg selv uten behandling. Iblant er plagene så store av man trenger lindring med medisiner, noen får lidelsen tilbake etter hvert svangerskap - og i noen tilfeller utløses en bestående skjoldbruskkjertelsykdom som krever livslang behandling.

-Skjoldbruskkjertelen er en av kroppens største hormondannende kjertler. Det medisinske navnet er glandula thyreoidea. Glandula betyr kjertel og thyreos er gresk og betyr skjold. Navnet har kjertelen fått fordi den ligner et stridsskjold. Kjertelen ligger som to lapper på hver side av luft- og spiserøret like nedenfor strupehodet - med en smal "bro" imellom. Den inneholder ca. 3 millioner kuleformede hormondannende blærer med et tett nettverk av blodårer imellom. Her transporteres næringsstoffer til blærene og herfra fraktes skjoldbruskkjertelhormonene (det viktigste er tyroksin) ut i kroppen.

Skjoldbruskkjertelen anlegges i de første svangerskapsukene og fostret begynner å danne skjoldbruskkjertelhormon alt i 12. uke. Likevel er det avhengig av å få disse hormonene fra moren.

Hyper og hypo

- Hva er tegnene på at noe er galt med skjoldbruskkjertelen?

- Den kan av ulike grunner lage for mye eller for lite tyroxin. Når den lager for mye (hypertyreose), begynner kroppen å gå på høygear. Man blir urolig og rastløs, varm og svett, får hjertebank, skjelver, blir lett irritabel, sover dårlig og går gjerne ned i vekt. Lager kjertelen for lite tyroksin (hypotyreose), går kroppen på lavgear; man føler seg tung og trett med øket søvnbehov, blir deprimert, legger på seg, har lett for å fryse, og får gjerne "deigete" hud og tørt hår.

- Hvorfor øker risikoen for skjoldbruskkjertelsykdommer i svangerskapet?

- Både et dempet og et svært aktivt immunforsvar kan gi forandringer i kjertelens funksjon. Og svangerskapet og tiden etter fødselen fører til store svingninger i kroppens immunforsvar. Når man er gravid, er immunforsvaret dempet - bl.a. for å minske risikoen for avstøtning av fosteret. Derfor blir de fleste autoimmune sykdommer bedre i denne tiden. Det gjelder også skjoldbruskkjertelsykdommer. Kvinner med hypertyreose blir ofte så bra at de må redusere behandlingen, kanskje blir de helt friske i siste halvdel av svangerskapet. Men et par måneder etter fødselen, blusser sykdommen opp igjen. For de som har hypotyreose, må skjoldbruskkjertelfunksjonen følges nøye med blodprøver gjennom hele svangerskapet fordi de fleste vil trenger mer tyroksin i denne tiden. Etter fødselen blir immunforsvaret ekstra virksomt, og aktiviteten når sitt høydepunkt 2 - 8 måneder senere. I denne tiden kan derfor slike sykdommer blusse opp, for så å gå tilbake når immunforsvaret normaliseres igjen.

- Kan gravide ha symptomer på skjoldbruskkjertelforstyrrelser uten å ha noen sykdom?

- Ja, mange har symptomer på hypertyreose uten at det er tegn på sykdom. Skjoldbruskkjertelen kan være lett forstørret, de kan ha hjertebank og øket puls, de små blodårene i huden utvider seg gjerne litt slik at de blir blussende og rødmusset, og de kan ha lett for å bli varme og svette. Dette er et resultat av det økte surstofforbruket og den økte forbrenningen i svangerskapet.

Post partum tyreoditt

- Er skjoldbruskkjertelsykdommer i forbindelse med svangerskap og fødsel forskjellige fra andre skjoldbruskkjertelsykdommer?

- Gravide og barselkvinner kan få alle mulige typer av skjoldbruskkjertelsykdommer. Men en helt spesiell form for betennelse i skjoldbruskkjertelen (post partum tyreoditt) er den vanligste, og rammer bare i perioden etter en fødsel. Det som skiller post partum tyreoditt fra andre typer tyreoditter, er at den har to stadier. I det første stadiet har man forhøyet stoffskifte, og dette varer gjerne i 1 - 2 måneder. Så går man over til et stadium hvor man er hypotyreot. Denne formen er særpreget ved at man har ekstremt høye verdier av det antistoffet som kalles Tpo-antistoff, og som tidligere ble kalt mitokondrieantistoff. Den kan derfor lett oppdages ved en blodprøve.

- Er det viktig å søke lege?

Har man plager, er det viktig å få en diagnose. Men mange av disse tyreodittene blir oversett både av pasienter og av leger, fordi det ikke er blant de sykdommene man først tenker på hos barselkvinner. Mange går derfor gjennom en slik betennelse uten at de får stilt diagnosen. Lidelsen er heller ikke så lett å behandle fordi sykdomsperiodene er så korte. De fleste barselkvinner kommer ikke til lege med sine symptomer før flere måneder etter fødselen, og da er allerede sykdommen på retur.

- Hvilken behandling er aktuell?

- Når pasienten er hypertyriotisk, kan man gi betablokkere for å roe vedkommende litt ned, dempe hjertebank og redusere skjelving. I den hypotyreotiske fasen kan det gis tyroksin for å dempe symptomene. Behandlingen påvirker imidlertid ikke sykdomsforløpet som går sin gang uansett hva som gjøres.

- Hvordan er sykdomsutsiktene?

- Etter 4 - 6 måneder vil 70 % få normalisert skjoldbruskkjertelfunksjonen og bli bra igjen av seg selv enten de får behandling eller ikke. Etter det vil de ha normal funksjon til neste post partum periode hvor de får samme sykdom igjen. I 30 % av tilfellene går ikke det siste stadiet til normalisering. I stedet får pasientene en varig og behandlingstrengende hypotyreose.

- Er det noe man selv kan gjøre for å forebygge eller behandle sykdommen?

- Nei, skjoldbruskkjertelsykdommer kan ikke forebygges. Og er kjertelen først ødelagt og ikke kan danne mer tyroksin, trenger man tyroksintilførsel resten av livet.

Graves sykdom

Graves sykdom (tyriotoksikose) er et syndrom som stimulerer skjoldbruskkjertelen til vekst (struma) og til overproduksjon av tyroksin - i tillegg til at den kan gi fremstående øyne. Noen får også væskeansamlinger i bena.

Har man denne sykdommen, blir man ofte bedre i svangerskapet fordi immunforsvaret er dempet. Men den har en tendens til å blusse opp et par måneder etter fødselen. Det samme kan skje om man tidligere har hatt Graves sykdom og vært frisk i lengre tid.

- Er dette en farlig sykdom?

- Nei, den er ikke farlig verken for mor eller barn, men symptomene kan være veldig ubehagelige. Gravide eller ammende som trenger behandling kan få medisiner. Ellers behandles Graves sykdom med operasjon eller radiojod, men disse behandlingsformene er ikke egnet i svangerskapet eller barselperioden. Det forekommer også en type tyroksinoverproduksjon (tyreotoksikose) i svangerskapet som ikke skyldes at immunforsvaret overreagerer eller at det dannes antistoffer i kjertelen.

- Hva er da årsaken?

- I svangerskapet produseres en rekke hormoner som kan sette i gang en prosess som resulterer i hypertyreose. Man regner med at det er et spesielt hormon, eller en hormonkombiansjon, som stimulerer skjoldbruskkjertlen til å danne for mye tyroksin. Dette er altså en tilstand som har sin årsak i de normale hormonelle forandringene svangerskapet medfører.

- Hva er symptomene?

- Plagene er som ved hypertyreose; hjertebank, uro og skjelving - men ofte også vedvarende kvalme og oppkast hele døgnet (hyperemesis gravidarum). Plagene går over av seg selv, men ofte nokså sent i svangerskapet. Derfor kan det være aktuelt med medikamenter som demper tyroksinproduksjonen.

Søk lege-signaler

Søk alltid lege hvis følgende symptom opptrer i svangerskapet eller barseltiden:

  • Hjertebank, uro, skjelving, søvnforstyrrelser. Dette kan være tegn på hyperthyreose eller tyreotoksikose.
  • Uvanlig tretthet, depresjon, tørr hud, hårtap, kuldefornemmmelse, forstoppelse, hevelser i hender og ansikt, manglende tiltakslyst og følelsen av å ikke være i form. Dette kan være tegn på hypothyreose.
  • Vedvarende kvalme og oppkast i svangerskapet. Dette kan skyldes overproduksjon av tyroksin.

Intervjuer: Gudrun Vinsrygg.

Publisert: 2000

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook