Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Sko og skoens betydning

Fotterapeut Eivor Kjelstad intervjuet av Eli Gunnvor Grønsdal

Skoen er fotens støtdemper. Om støtdemperen ikke virker som den skal, oppstår det fotproblemer eller belastningslidelser. Det er derfor svært viktig med rett sko, på rett fot.

- Vi er alle født barbeint. Fotens oppbygging er ikke laget for at vi skal pakke dem inn i stive, trange og tette sko. Det er derfor svært viktig at vi vet hva vi skal se etter når vi kjøper sko, sier fotterapeut Eivor Kjelstad som er utdannet lærer med fordypning i fotterapi.

- Langt tilbake i tid var foten vår skapt for å være en del av balanseapparatet til kroppen og for å bevege seg på ujevnt underlag. Foten var bredere og sterkere. Etter hvert har foten tilpasset seg et liv i skoen og knokler, ledd og muskler er ikke lenger like sterke. På bakgrunn av dette kan en si at skoen hemmer den naturlige funksjonen til foten, men samtidig beskytter skoen foten for ytre påvirkning som forurensning, hardt underlag og mot kulde og varme. Dagens fot blir brukt på en annen måte enn det den er laget for. De fleste trener ikke opp de store musklene som går fra leggen og ned i foten, og de små musklene i selve foten blir ikke nok stimulert nede i skoen. Dette, i kombinasjon med for dårlige sko, er ofte årsak til problemer med føttene.

- Hvilke problemer kan dette føre til?

- Det kan være problemer med smerter i hælen eller ankelen, knesmerter, deformerte tær eller feilstilling i hælen. Slike problemer kan i verste fall føre til smerter både i rygg og nakke. Årsaken er at det oppstår en muskelubalanse som gjør at når vi tråkker ned på foten blir trykket lagt på feil sted. Andre skorelaterte problemer som kan oppstå er liktorner, hard hud og nedgrodde negler. Åreknuter kan være resultat av at skoene er feil og hindrer blodsirkulasjonen.

Gangmønster og styringsfaktorer

Hælen er konstruert for å ta imot det største trykket og har derfor en fettpute på rundt seks millimeter. Forfoten har cirka fire millimeter fett.
- Når vi går skal bevegelsen i foten starte med at vi setter ned hælen, vekten fordeler seg så til fremste del av foten. Dette er det riktige gangmønsteret som veldig lett forstyrres av skoens styringsfaktorer.

- Hva er styringsfaktorer?

- Styringsfaktorer er det som avgjør om skoen er god for foten eller ikke. Det er faktorer som skoens bredde, skoens fleksiblitet, skoens såle, tyngde, skoens hæl og hælkappe. Alle disse faktorene er viktige når du skal velge rett sko slik at du kan forebygge fotproblemer.

Skoens bredde

- Ofte ser vi at skoens forparti er for smalt. Dette fører til at tærne blir presset sammen og det oppstår feilstilling som igjen kan resultere i hard hud oppå, under og mellom tærne. Tærne kan bli deformerte og du kan få nedgrodde negler.

Hvordan måler vi at skoen er bred nok?

- Da blir du avhengig av å prøve skoen. Skoens indre bredd skal være lik fotens bredde. Om du ønsker å være helt sikker kan du tegne et omriss av foten, klippe det ut og legge det nedi skoen. Omrisset skal da ikke ligge opp over innerkanten på skoen, men falle helt naturlig på plass. Har skoen en innersåle du kan ta ut, kan du stå på denne. En for smal sko vil hindre muskelene i å bevege seg nedi skoen. Mykheten i skoens forparti er viktig for at du skal kunne bøye foten når du sparker fra. Mykheten måler du ved å holde skoen og bøye tåpartiet opp. Skoen skal være så myk at den lett lar seg bøye. Lar den seg ikke bøye, egner den seg ikke som sko.

Skoens tyngde

- En tung sko vil kunne belaste feil muskler som igjen kan føre til feilstillinger. En vernesko med ståltupp vil kunne gi smerter på forsiden av leggen fordi sko av denne typen vil belaste muskler som ikke er beregnet på en slik påkjenning. Dette kan føre til betennelse i leggen. Vi måler vekten ved å veie skoen på pekefingeren. Skoen skal balansere når du holder den cirka seks til syv cm fremfor ankelknokene. Vipper den frem er den for fremtung og kan gi smerter i leggen. Vipper den bakover gir den et hardt hælnedslag som kan gi smerter og betennelse under foten.

Skoens materiale og såler

- Overlæret, eller materiale skoen er laget av, skal kunne puste. Det vil si at skoen må kunne slippe ut fukt og svette og slippe inn luft. Overlæret skal være mykt slik at foten kan bevege seg. Syntetisk materiale er etter hvert blitt bedre egnet. Goretex er et eksempel på et godt syntetisk materiale. Når det gjelder yttersålen må denne være tilpasset hva skoen skal brukes til. En fjellsko må ha en stiv såle som kan avlaste foten mot hardt og ujevnt underlag. En joggesko derimot vil måtte ha en mykere såle slik at foten og ankelen får beveget seg og dermed dempe kroppens belastning. En pensko har ofte en tynn og hard yttersåle som egner seg dårlig til å gå i 17.mai-tog med. Den egner seg bedre til å sitte i selskap med. Til å gå på hardt underlag, som asfalt, trengs en sko med tykk og dempende såle.

Hva med innersålen?

En innersåle skal også ha en viss dempingseffekt slik at trykket mot huden ikke blir for hardt. Hvis innersålen er for hard, vil huden forsvare seg ved å danne kallositet (hard hud). Det er alltid lurt å legge en såle inn i skoen, for eksempel en dempende såle som kan kjøpes i en bandagistforrretning eller hos en fotterapeut. I joggesko og mange fritidssko er det løse såler med skålform som svinger opp rundt hælen. Dette kan gi friksjon og skape hard hud og sprekker. I slike tilfeller bør innersålen byttes ut med en flat såle. Innersålen skal ha en viss støtdemping for å unngå hard hud og torner.

Hæl og hælkappe

- Høyden på hælen påvirker hvor belastningen på foten blir liggende. Hælen skal normalt ha 60 prosent av vekten, mens forfoten skal ha 40 prosent av vekten. Når du går med høye hæler blir denne fordeligen omvendt. Forfoten er ikke skapt for å bære hele 60 prosent av kroppstyngden, noe som kan resultetere i feilbelastninger i fot, rygg og nakke. Å gå på høye hæler kan også føre til at du blir tverrplattfot. Forfoten blir da bredere og stortåen får en utoverføring. Du kan også få såkalte ”hammertær”, som er krokete tær. Dette oppstår ofte hos mennesker som må bruke høyhælte sko i jobbsammenheng - flyvertinner, servitører, ekspeditører og så videre. ”Hammertær” blir ofte svært stygge og vonde med årene.

- Hva er hælkappe?

- Med hælkappe menes det som omslutter hælen. Vi har alle litt ulik krumning på hælen og det blir viktig at skoen prøves slik at hælkappen ikke buer så mye at den irriterer akillessenen. Hælkappen er ofte stiv, og noen ganger irriterer den slik at det oppstår gnagsår og hard hud. Du bør passe på at hælkappen på dine nye sko er litt myk og bevegelig. For å mykgjøre hælkappen er det lurt å ”gå skoen inn” i et par uker før du legger ut på langtur.

Barn og sko

Når en skal kjøpe barnesko må en ta hensyn til at foten ennå ikke er ferdig utviklet. En barnesko som er stiv eller hard kan føre til at myke barneknokler blir deformerte.
- Knoklene hos barn er ikke ferdig utviklet før ved 11års-alder. En sko som har feil vekt kan hemme muskelutviklingen som er viktig for å beskytte de små fotknoklene.

- Hva annet er viktig ved kjøp av barnesko?

- En barnesko skal være stor nok for fotens lengde, men skal sitte godt over vristen. Når du skal måle om skoen er stor nok, er det viktig at barnet står på foten. Ved belastning er foten større enn om vi holder barnets fot i luften. En annen viktig ting er tåhetten. Den må være høy slik at barnet kan bevege tærne sine, spesielt storetåen. Når storetåen løfter seg opp, strammer musklene i leggen seg, som igjen holder hælen i riktig stilling. Dette er viktig for å forebygge plattfot, eller om barnet allerede er plattfot, hindre videre utvikling. For å kjenne om skoen har en god tåhette skal det være plass til to finge inne i skotuppen. Skoen skal også lett kunne bøyes i forpartiet slik at barnet kan gå opp på tå eller løfte storetåa når hælen settes ned.

- Når skal barn begynne med sko?

- Når barnet begynner å gå selv, men både før og etter er det viktig at barnet får anledning til å gå barbeint. Barn trenger å gå barbeint for å få kontakt med underlaget som stimulerer orienteringssansen, den sansen som forteller hjernen om underlaget er jevnt eller ujevnt. Å gå barbeint er en øvelse i balanse i tillegg til at det stimulerer de små muskelgruppene som ikke så lett blir stimulert i skoen.

- Hva med for store og for små sko?

- Barn skal ikke ha hverken for store sko eller for små sko. Vi vet at en del barn arver sko fra sine søsken. Dette er helt greit så lenge skoen ennå er av god kvalitet. Slitte sko bør en derimot unngå.

Har du, som voksen, kjøpt et par sko som er for store kan du prøve å legge nedi en såle. Sko bør dessuten alltid ha en såle for å absorbere kroppens vekt. Materialet i sålen bør også suge til seg eventuell væske. Om skoene er for små bør du unngå å bruke dem.

Spesialsko

- Spesialsko finnes for diabetikere, reumatikere og for personer med lammelser. Diabetikere har ofte dårligere blodsirkulasjon og nedsatt følsomhet i bena. De får lettere sår og det gror senere. Det er derfor viktig at en diabetiker har sko som forhindrer gnagsår, hard hud og annet som kan fremkalle sår. Reumatikere har ofte deformiteter i føttene og leddene, og får ofte ikke føttene nedi vanlige sko. Andre som har plager med opphovnede ben får ikke dekket utgifter til spesialsko, men bør kjøpe sko hvor åpningen kan reguleres med snøring eller borrelås.

- Er det viktig med rett sko i for eksempel idrett?

- Alle slike sko er produsert for det formålet de skal brukes til. Aerobicsko er, som joggesko, laget for å dempe belastningen på kroppen. Fotballsko har knotter som sitter fast under, mens overlæret er mykt for å gi god følelse med ballen. Sykkelsko har stiv såle for å kunne ta imot ensidig trykk fra pedalen. Ikke alle skoene som er tilpasset de ulike idrettsgrenene er like gode på belastning, men det kan være smart å velge en sko som er tilpasset den idretten du skal delta i.

- Hva med sandaler?

- En bør stille de samme krav til disse som til andre sko med hensyn til inner- og yttersåle og at de sitter godt på foten. Gå barbent så mye som mulig, spesielt på det underlag vi er skapt til å gå på, nemlig gress og jord. Det vil føttene dine like.

Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 24.09.05

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook