Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Skuldersmerter

Fysioterapeut/dr. philos. Jan Magnus Bjordal intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Skulderplager er lettere å forebygge enn å behandle. Unngå tunge løft over skulderhøyde, særlig om du har passert 40 år, og særlig i kulde. Skuldersenene kan nemlig være svekket av aldersforandringer uten at du vet om det. Har du først fått smerter, kan de dempes med medisiner og fysioterapi. Skulderskader reparerer seg til en viss grad selv, så det aller viktigste du kan gjøre, er å bevege skulderen riktig, mens naturen går sin gang.

- Skulderplager er en folkesykdom som det har vært lite fokus på, sier Jan Magnus Bjordal, post doc stipendiat ved Seksjon for fysioterapivitenskap ved Universitetet i Bergen. I mai 2003 disputerte han for sin doktorgrad ”Effektiv smertelindring med fysioterapi”.

Studier har vist at skuldersmerter er noe som mange plages av. I en undersøkelse fra Nederland sa 21 prosent av personer mellom 25 og 67 år at de hadde skuldersmerter. I en fersk studie fra Hordaland (HUSK-studien) deltok personer mellom 40 og 44 år som hadde hatt smerter i mer enn tre måneder i løpet av det siste året. Her angav hele 28 prosent at de hadde vondt i skuldrene. Nakkesmerter kom på andreplass med 25 prosent, og ryggsmerter på tredjeplass med 22 prosent.

Studier har også vist at skuldersmerter ofte er langvarige, og mer langvarige enn de fleste andre muskel-skjelettplager. Dermed koster de samfunnet mye i form av sykepenger, attføring og uføretrygder.

Trange forhold

- Hva er årsakene til skuldersmerter?

- Senebetennelser er det vanligst. Og vi tror at aldersforandringer i senene gjør at man blir mer utsatt med årene. Hvis en svekket sene belastes kraftig, kan nye senefibre rives av. Vi har oppdaget at når en sene får en slik skade, så blir den fortykket. Når vi undersøker skuldersener med ultralyd hos friske personer, viser det seg at også hos enkelte av disse kan det være tegn til at senene er svekket. Men senen begynner ikke å gjøre vondt før den samtidig er fortykket. Og det får oss til å tro at smerten kan henge sammen med at noen av fibrene i senen er revet opp slik at det oppstår en liten betennelsesreaksjon.

- Hvordan kjennes smertene?

- Det er ganske trange forhold under skulderbeinet, og er senen fortykket, kommer den lett i klemme. Da gjør det vondt når man løfter armen. Samtidig holder ikke skulderkulen seg så godt på plass, men trekkes litt oppover når armen løftes, dermed forsterkes smerten og man mister kraft i armen. Når man ligger, kan det også gjøre vondt i skulderen, og det kan bli vanskelig å få sove. Omtrent halvparten av alle skuldersmerter oppstår akutt, halvparten bygger seg gradvis opp.

- Får de fleste vondt bare i den ene skulderen – eller i begge?

- Det ser ut til å fordele seg temmelig jevnt, kanskje med overvekt på den dominante siden. (Hos høyrehendte i høyre skulder, hos venstrehendte i venstre skulder.)

Ultralydundersøkelse gir best bilde av sener

Skulderen er kroppens mest bevegelige ledd, og her finnes både bein, sener, muskler og nerver. Når noen av disse strukturene blir skadet, kan andre kompensere for skaden, derfor er det ofte vanskelig å finne ut hva som er i veien med en vond skulder. Forskere har lenge vært uenige om hva som var den beste undersøkelsesmetoden. I dag kan man bruke både vanlig røntgen, MR (magnettomografi) og ultralyd. I en av studiene som inngår i Jan Magnus Bjordal sitt doktorgradarbeid, der målet var å komme frem til en mer enhetlig diagnostikkmetode som alle kunne enes om, ble det brukt ultralydundersøkelse for å finne skader på sener. Kombinert med måling av kraft ved løfting av armen, og måling av trykkfølsomhet på senen (smerteterskel på senen), viste det seg at en slik undersøkelse gir et pålitelig bilde av skulderskaden.

Kvinner har mest vondt

- Hvem er mest utsatt for å få skuldersmerter?

- HUSK-studien viste at kvinner er litt mer utsatt enn menn, og at folk som arbeider manuelt har hyppigere plager. Det betyr at skuldersmerter vanligvis har sammenheng med belastning, oftest arbeid som medfører at man må løfte over skulderhøyde. Personer mellom 40 og 60 år har mer plager enn de som er yngre. Skulderplager synes å avta litt med alderen, men også mange over 60 år har en del plager.

Det ser ut til at senene i skuldrene forandrer seg litt med alderen, derfor tror man at skuldersmerter i eldre år kan ha sammenheng med mye belastning over tid. Er senene først blitt svekket, og man så tar noen uvante og harde tak, kan smertene plutselig komme. Det ser også ut til å være av betydning hvis en veksler mye mellom kulde og varme, for eksempel hvis en går ut for å jobbe utendørs med tunge løft. I kulde er kroppen stivere, og da er det lettere å få seneskader når man løfter tungt.
Skuldersmerter er enklere å forebygge enn å behandle. Unngå derfor tunge løft eller langvarig uvant arbeid over skulderhøyde, særlig etter at du har fylt 40 år, og særlig når det er kaldt. Be om hjelp til de tunge løftene – eller bruk hjelpemidler. Skal du til å male huset eller vaske alle vinduene på et stort hus, bør du fordele oppgaven over tid slik at du får restituert deg mellom øktene.

Behandling

- Når bør jeg søke lege?

- Hvis du plutselig får sterke smerter under belastning som stjeler nattesøvnen. I mange tilfeller går plagene gradvis over av seg selv i løpet av noen dager. Men har de ikke gitt seg i løpet av et par uker, så blir de gjerne stående, og da er det lurt å søke lege. Det finnes flere ting som virker på akutte skuldersmerter. Betennelsesdempende tabletter og kortisonsprøyter virker kortsiktig. Men det ser ut til at langvarig medisinbruk og gjentatte steroideinjeksjoner ikke er av det gode.
Ellers er det viktigste at du sørger for å bevege en vond skulder. Senefiberne har nemlig en god evne til å reparere seg selv med langvarig systematisk trening. Noen vil klare dette på egen hånd, men det anbefales å få en henvisning til fysioterapeut som kan instruere i hvordan det bør gjøres.

Fysioterapeuten kan også gi deg laserbehandling, noe som synes å redusere smertene på kort sikt, omtrent på linje med smertestillende medisiner. I tillegg ser den ut til ha en positiv virkning på en tidlig nydannelse av senefibre. Ultralydbehandling eller sjokkbølgebehandling kan være bra ved langvarig skulderplager med forkalkninger i en sene (kalksenebetennelse eller kalktendinitt). Akupunktur har muligens også en positiv virkning.

Ca. 5 prosent av de som har langvarige skuldersmerter, blir operert. Også her er hovedregelen at de før og etter operasjon skal forsøke med trening og øvelser. Dette er det viktigste enkeltelementet for å gjenopprette det kompliserte samspillet mellom muskler, sener og ledd som kjennetegner en normal skulderfunksjon.

Viktigst å holde seg i aktivitet

- Hva kan jeg selv gjøre?

- I de første dagene etter at du har fått akutte skuldersmerter, kan du bruke ispakning på det smertefulle området for å dempe på betennelsesreaksjonen. Du legger på kuldepakningen i en halvtime over det ømmeste området - vanligvis på utsiden eller forsiden av skulderkulen. Når du har vondt for å løfte armen, kan det være lurt å legge seg ned på siden når du trener. Dermed blir vektarmen mindre jo lenger armen kommer ut fra kroppen og det er lettere å løfte armen. I stående stilling blir belastningen større, og dermed gjør det mer vondt. Trening i slynge eller tauoppheng hvor den syke armen hjelpes av den friske, kan også prøves. Tøyninger er gunstige hvis de ikke forårsaker smerteøkning etterpå. Ta hensyn til smerten til en viss grad, men over tid er det viktig å bruke skulderen slik at den ikke stivner til.

- Er det noe jeg ikke må gjøre?

- Du skal være litt forsiktig når du beveger armen. Hvis du tar hardt i slik at du får mer vondt neste dag, har aktiviteten vært for voldsom.

 

Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 2008

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook