Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Smerter og hevelser knærne

Seksjonsoverlege Kjell Matre intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Det finnes et bredt spekter av kneskader- og sykdommer. Unge som er fysisk aktive vil oftest rammes av skader på menisker, brusk eller korsbånd, eldre av slitasjegikt. Symptomene er i varierende grad smerter og hevelser, instabilitet, låsninger og funksjonstap. – Kneplager er sjelden farlig, men det er ulikt hva de forskjellige kan tolerere. Har du plager som hemmer livsførselen din, bør du oppsøke lege, sier seksjonsoverlege Kjell Matre.

Kneet er et ledd mellom lårbenet og skinnleggen. Leddet er heftet sammen med leddbånd og leddkapsel, og i tillegg er det hengslet opp med fremre og bakre korsbånd. Dessuten er der et par menisker som fungerer som trykkfordelere eller støtdempere, en på innsiden og en på utsiden. Leddoverflaten er dekket med leddbrusk.

- Kneplager er svært vanlig og omfatter et vidt spekter - avhengig av alder, aktivitet og kjønn, sier Kjell Matre, seksjonsoverlege ved Ortopedisk Avdeling, Haukeland Sykehus. – Ulike tilstander rammer gjerne i ulike aldre. Unge, idrettsaktive får ofte skader i korsbånd, menisk og ligamenter, samt forskjellige tilstander som følge av overbelastning. I tillegg forekommer brusk- og bruddskader i og omkring kneet. Hobbymosjonister kan pådra seg de samme skadene og plagene, men i voksen alder er også slitasjeforandringer i brusk og menisk mer vanlig. Jo eldre man blir, desto vanligere er det at symptomer fra knærne skyldes slitasjeforandringer.

Diagnosen

Pasientene har oftest symptomer av ulike typer, avhengig av hva som er årsaken til plagene, men smerter og hevelse er vanlig i de fleste sammenhenger. Instabilitet, låsninger og funksjonstap kan være ledsagende symptomer til menisk- og korsbåndskader.

- Hvordan stilles diagnosen?

- Ved å lytte til pasientens egen beskrivelse av symptomer og eventuell skade, kan man få mistanke om årsaken til kneplagene. Så undersøker vi kneet ved å bøye, strekke, rotere og kjenne på det for å finne ut om der er smerter, hevelse, bevegelseshemninger eller instabilitet. Pasienten blir gjerne bedt om å stå, gå og sitte på huk for bedømmelse av knefunksjonen. Ofte vil man, hvis man er erfaren, komme til målet med en god klinisk undersøkelse. Andre aktuelle undersøkelser er røntgen og MR. Er man på jakt etter menisk- eller korsbåndskader som man ikke sikkert klarer å diagnostisere ved en klinisk undersøkelse, brukes MR. Kikkhullsundersøkelse (artroskopi) kan være aktuelt både for undersøkelse og behandling av skader i kneet. Undersøkelsen innebærer at et lite rør med et kamera stikkes inn gjennom et snitt i kneet. På en videoskjerm kan legen undersøke kneleddet. Eventuelle meniskskader kan repareres, korsbånd kan rekonstrueres og bruskbiter (leddmus) kan fjernes mens atroskopet er inne i kneet. Om ønskelig kan det også tas en vevsprøve (biopsi) ved hjelp av artroskopet.

Kan kneproblemer forebygges?

- Er det noe jeg selv kan gjøre for å forebygge kneproblem?

- Enkelte tilstander/plager kan nok til dels forebygges i form av riktig og variert trening, og ved å redusere eventuell overvekt. Hvis alle unge jenter fikk forbud mot å spille håndball, og alle gutter mot fotball, ville vi naturligvis unngått mange idrettskader, men det er ingen aktuell problemstilling. Det har imidlertid vist seg at også denne gruppen ved riktig trening kan forebygge noen av skadene.

Å forebygge en meniskskade eller slitasjeutvikling over tid, lar seg nok ikke gjøre – det er noe som kan ramme hvem som helst. Det er ikke alltid en opplagt årsak til slitasjegikt, og vi har vel ingen enkel oppskrift på hvordan dette kan forebygges.

Det er naturligvis viktig å være rimelig fysisk aktiv for å opprettholde god helse, spenstig muskulatur, koordinasjon og balanse. Men for mye og feil trening kan bære galt av sted, det samme kan mye tramping og løping på hardt underlag, særlig om man også har dårlig fottøy.

- Er det viktig å bruke gode sko?

- Ja, en stødig sko med støtdempende såle er viktig, særlig når man ferdes på hardt underlag slik de fleste av oss gjør til daglig.

- Er det noen øvelser som er spesielt bra for knærne?

- Siden det er snakk om et helt spekter av lidelser, vil det være et helt spekter av øvelser og aktiviteter. For de med lettere slitasjeforandringer vil jevn og rolig aktivitet som gåing, sykling, svømming osv. være bra for å holde knærne i funksjon. Til en viss grad kan man med moderat og riktig trening/aktivitet klare å oppnå et høyere aktivitetsnivå og mindre plager, men det er viktig å lytte til kroppens signaler og ikke trene over smertegrensen.
Å sette seg ned og bli sittende er i hvert fall ikke bra, og vonde knær blir ikke bedre av det.

- Er det noe jeg bør unngå å gjøre med knærne; krype på kne for eksempel?

- Nei, det er ingen ting du ikke skal gjøre med knærne dine. Bruk dem – og vær normalt aktiv. Men hvis du har plager, skal du ta hensyn til signalene du får.

Vente og se

Når det gjelder knelidelser, kan det noen ganger være aktuelt bare å vente og se, andre ganger må utredning og eventuell behandling iverksettes.

Ved skader på brusk og menisk kan plagene noen ganger gå over av seg selv, andre ganger må operasjon til. Korsbåndskader hos yngre blir ofte operert, for korsbåndet har med kneets stabilitet og funksjonsnivå å gjøre. Hos godt voksne trenger man ofte ikke å operere fordi de kan klare seg uten korsbånd. Delvis vil kravet til stabilitet og funksjonsnivå være lavere, dels kan man kompensere bortfallet av korsbånd med målrettet trening og god muskulatur.

Ved slitasjegikt vil man som oftest vente og se. Ved smerter og stivhet, brukes mest smertestillende og evt. betennelsesdempende medisiner som kan tas ved behov. Er smertene store og leddbrusken nedslitt, kan man operere og sette inn protese. Før det kommer så langt, kan fysioterapi, målrettet trening, evt. vektreduksjon og et aktivitetsnivå tilpasset plagene, være til hjelp.

- Kan man trene bort knesmerter?

- Det vil være avhengig av årsaken til smertene. Noen ganger vil det nok være mulig, og kanskje også være den eneste løsningen. Men i de fleste tilfeller vil det ikke være mulig. Det løser heller ikke alle problemer å sette seg ned i påvente av at naturen (eller evt. doktoren) skal ordne opp. I den grad man tåler det, vil bevegelse og aktivitet kunne bidra til en positiv utvikling ved mange knelidelser. Også fysikalsk behandling vil noen ganger kunne lindre eller kurere enkelte tilstander.

- Hva er ”vann” i kneet?

- ”Vann” i kneet er ekstra leddvæske som dannes pga. en eller annen skade i kneet, for eksempel slitasjeforandringer eller en mensiskskade.
Hevelsen kjennes gjerne ved at kneet blir stivt og vanskelig å bøye helt, samt at man kan se konturforandringer på utsiden av kneet sammenlignet med en frisk side. Har du ”vann” i kneet, er det beste du kan gjøre å redusere aktivitetsnivået og belaste kneet litt mindre. I noen tilfeller kan det bli nødvendig med operasjon avhengig av hva som er utgangspunktet for tilstanden.

- Når er det lurt å bruke kneskinner?

- Kneskinner (ortose) finnes i forskjellige varianter og er en spesialforbinding som kan brukes rundt kneet for eksempel for å bedre stabiliteten. En slik skinne kurerer ikke en skade inne i kneet, men den kan brukes ved behov i enkelte tilfeller. Det kan være i forbindelse med opptrening etter skader eller operasjon, eller om man har et litt slarkete kne som trenger ekstra støtte i forbindelse med en søndagstur i skog og mark.

Søk-lege-signaler

- Smerter og hevelser i kneet er som regel ikke farlig. Derfor er det litt vanskelig å gi råd om når man bør søke lege, sier Kjell Marte. – Det avhenger av hva den enkelte synes om sitt eget funksjonsnivå og sin egen smerteterskel. Noen mener at de lever godt om knærne er litt vonde og hovne, og har ikke spesielle plager eller begrensninger av det. Andre vil ikke akseptere så mye og har større krav til, og behov for, full funksjon med et smertefritt kne. Dette vil ofte være relatert til den enkeltes alder, jobbsituasjon eller ønske om å være fysisk aktiv. Derfor blir det veldig individuelt hva den enkelte synes er akseptabelt og når man vil søke lege.

Men har du plager som hindrer deg fra en normal livsførsel i privatlivet, jobbsammenheng, eller i forbindelse med hobbyer eller idrett, bør du kontakte legen din. Hun/han vil kunne undersøke deg og avgjøre om du bør vente å se, om du bør røntgenundersøkes, eller om du evt. bør sendes videre til spesialist. Denne vil så til sist vurdere om årsaken og plagene er av en slik karakter at det må opereres, eller om annen behandling bør foretrekkes.

Publisert: 2006

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook