Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Smerter - fornuftig trening kan hjelpe

Avdelingsoverlege Peer Staff ved fysikalsk medisinsk avdeling på Ullevål sykehus intervjuet av Gerd Korbøl.

Sett deg ikke ned og gi opp når slitasjegikten får hofter eller knær til å verke. Med fornuftig trening kan du holde smertene fra livet i lang tid. Men uten veiledning bør du ikke trene - det kan gjøre vondt verre.

Store smerter, operasjon og kunstige hofteledd er kanskje det de fleste forbinder med slitasjegikt. Men selv om de fleste av oss før eller senere vil få føling med giktsmerter, er det faktisk bare de færreste som blir så dårlige at de trenger operasjon. Men blir smertene store kan det bli nødvendig å sette inn et kunstig hofte- eller kneledd. Uansett tar det mange år før utviklingen kommer så langt og i disse årene er det du selv som må gjøre jobben for å holde smerter og stivhet på avstand.

- Regelmessig og tilpasset egentrening kan holde smertene på avstand i lang tid, bekrefter dr. Staff. Han understreker at treningen bør settes inn på et tidlig tidspunkt og at den bør tilrettelegges av fagfolk. Derfor er det viktig å gå til legen og få en diagnose så fort de første symptomene kommer. Legen kan henvise videre til spesialist, fysioterapeut, ergoterapeut og hjelpemiddelsentral.

Artrose

Slitasjegikt er egentlig mer en prosess enn en sykdom. I hovedsak angriper den hofte- og kneledd og utvikler seg langsomt over mange år. Noen hevder at roten til ondet er at menneskekroppen ennå ikke er bra nok tilpasset livet på to ben. I hvert fall ligger kimen i våre gener. Det medisinske navnet er artrose.

- Artrose er ingen naturlig konsekvens av aldringsprosessen, men en sykelig forandring i leddene som gjør dem mindre motstandsdyktige overfor slitasje av brusk og bensubstans. Frisk brusk slites ikke ned på denne måten, forklarer dr. Staff. Tidligere skader, høy vekt, tungt arbeid, hypermobilitet samt en del spesielt belastende sportsaktiviteter er en ekstra risiko. Kjønn har også noe å si, idet kvinner rammes oftere enn menn. Hovedsakelig er det hofte- og kneledd som blir angrepet, men artrose kan også utvikle seg i fingre og tær, rygg og nakke. At helst eldre blir rammet skyldes mer at utviklingen som fører til smerter og leddskader er svært langsom.

- Går det an å forebygge artrose?

- Bruskforandringene begynner i understimulerte, ubelastede deler av leddet. Leddbrusken har ingen blodforsyning og får sin næring fra leddvæsken når leddet er i bevegelse. Å leve et aktivt liv med regelmessig mosjon som belaster leddet er derfor generelt forebyggende. Likedan er det også viktig å unngå uheldig overbelastning. Men direkte forebygging er vanskelig fordi vi ikke er sikre på selve årsaken til utvikling av artrose.

Smerter og stivhet

- Smerter og stivhet er karakteristiske symptomer, men hvordan kan legen vite at smertene skyldes artrose?

- I tidlige stadier er det ikke alltid like lett. Hvordan smertene arter seg er en pekepinn. Er hofteleddet angrepet vil de sitte i lysken og stråle ned i benet på forsiden av låret. Artrose i kneet gir deg først og fremst knesmerter når du går nedoverbakke. Først senere i forløpet vil forandringene i leddet vises på røntgen.

Smertene kommer altså først: belastningssmerter og startsmerter, senere hvilesmerter. Startsmertene opptrer når du begynner å bevege deg etter å ha vært i ro. Hvilesmertene har en kronisk ulmende karakter og er særlig plagsomme om natten. Stivhet er neste symptom. Først og fremst morgenstivhet, men når tilstanden forverrer seg blir du også stiv av å sitte i dype stoler og liknende. Redusert bevegelighet kommer tidlig i prosessen, og øker i takt med utviklingen av sykdommen. Betennelser i leddene følger også med. Iblant kan betennelsene bli så store at artrosen kan forveksles med leddgikt. Knærne og fingerleddene kan bli litt tykkere.

Behandlingspyramiden

En grundig undersøkelse vil gi legen en god indikasjon på hva som er i veien. Hovedmålet med behandling av artrose er å redusere plagene og opprettholde eller bedre den generelle funksjonsevnen.

- Målet kan bare nås gjennom et sammensatt behandlingsopplegg, og hva den enkelte trenger av behandling avhenger av hvor langt prosessen har kommet, sier Staff. Han beskriver behandlingsstrategien som en slags pyramide.

- Pyramidens bunn består av alle som har fått en diagnose og trenger informasjon om sykdommens natur og råd om egenomsorg. På trinnet over finner vi dem som har behov for egentrening og avlastning av leddet, som er de fleste. Færre må ha fysikalsk behandling og bare noen trenger ortopediske og tekniske hjelpemidler. Toppen av pyramiden utgjør det fåtallet som kommer så langt at de må ha operasjon, forklarer han og poengterer at avlastning i denne sammenheng ikke betyr ro, men å fjerne den merbelastning som leddet skal kunne tåle under vanlige forhold.

- Friske ledd er i stand til å ta imot opptil åtte ganger kroppsvekten. Det gjør ikke et artroseledd, og egentrening må ta hensyn til dette.

- Hva slags egentrening er aktuell?

- Trening i basseng, sykling, skigåing eller gange/lett jogging på mykt underlag er fine treningsformer. Å gå tur i skog og mark er ypperlig. Gange på hardt underlag bør derimot unngås.

Fysioterapi

Den fysikalske behandlingen går ut på å bedre muskelstyrken og motvirke feilfunksjoner som slitasjen har ført til. Videre tar den sikte på å lindre leddsmertene. Behandling i slynge er et nyttig virkemiddel som bedrer ernæringen til brusken og mortvirker stivhet.

Tekniske og ortopediske hjelpemidler tjener til å avlaste artroseleddene og bedre den generelle funksjonsevnen. Ergonomisk veiledning er viktig - ofte spesielt i forhold til husarbeid. Arbeidsstol, skråputer, toalettforhøyere og sengeklosser er eksempler på hjelpemidler som er nyttige ved hofteartrose.

Medikamenter

Etter som smerter er hovedsymptomet, vil smertelindrende midler være en viktig del av behandlingen. I første omgang blir det brukt enkle, reseptfrie midler. Paracetamol er gjerne førstevalget på grunn av få bivirkninger. Dersom leddene er betente, kan det bli behov for en kombinasjon av smertestillende og betennelsesdempende midler.

Kirurgisk behandling

Operasjon blir aktuelt når det foreligger betydelige feilstillinger og smertene er blitt så store at de hindrer nattesøvnen. Når det gjelder hoften er en operasjon ensbetydende med å sette inn et kunstig hofteledd. Ettersom hele leddet blir erstattet, forsvinner også smertene. Resultatene ved slike operasjoner er gode og protesene kan vare livet ut selv om de settes inn i relativt ung alder.

Kirurgisk behandling av kneleddet er mer variert. Både hele og deler av leddet kan erstattes med proteser, avhengig av hvor store skadene er. Resultatene er minst like gode som for hofteleddet.

Avgrensete bruskskader kan også behandles med transplantasjon av bruskceller og dermed forebygge videre artroseutvikling i leddet. Behandlingen er foreløpig på forsøksstadiet og kan sannsynligvis bare anvendes i en tidlig fase av artrose. Det er heller ikke avklart hvor gunstig langtidseffekten er.

Publisert: 2000

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook