Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Snorking og søvnapné

Seksjonsoverlege dr. med. Harriet Akre ved Søvnlaboratoriet, Øre-, nese - halsavdelingen, Ullevål Sykehus intervjuet av Marianne Næss.

Det er sidemannen din som snorker. Snorking er en lidelse som rammer nesten 40 prosent av alle mennesker i Norge . At den kan være til sjenanse, vet alle dem som i lengre tid har vært utsatt for snorking. For det er som regel ikke den som snorker selv, men partneren, som holdes våken om natten. Men dreier det seg om alvorlig snorkesyke eller obstruktivt søvnapné, kan tilstanden være farlig.

- Vi regner med at nesten halvparten av alle voksne mennesker snorker i perioder. Men bare ni prosent av disse er i risikosonen for å bli rammet av alvorlig snorkesyke, sier seksjonsoverlege Harriet Akre. Alvorlig snorkesyke eller "obstruktivt søvnapné", som tilstanden egentlig heter, er en lidelse som rammer omkring fire prosent av alle menn og en til to prosent av alle kvinner her i landet. Tilstanden er ganske alvorlig fordi den medfører perioder med pustestans og derav gjentatte oppvåkninger nattestid. Dette kan igjen føre til store helseproblemer samt generell tretthet og konsentrasjonsproblemer på dagtid.

- Hva er det som skjer når man snorker?

- Da er det bløtvevene i drøvel, gane eller tunge som kommer i vibrasjon når vi puster inn og ut. Årsaken er at de øvre luftveier er for trange.

- Hvem er det først og fremst som er rammet?

- Det er først og fremst menn. Vi regner med at det er opp til åtte ganger så mange menn som kvinner som snorker i perioder. Mens snorking hos menn forekommer i alle aldersgrupper, begynner vanligvis kvinnene først og fremst å snorke etter klimakteriet. Men også gravide kan ha en økt tendens til å snorke, forklarer Harriet Akre. Årsaken er da at det skjer endringer i slimhinnene i løpet av svangerskapet. Som regel er ikke dette farlig. Men hvis gravide rammes av alvorlig snorkesyke (søvnapné), er det økt risiko for svangerskapsforgiftning, for tidlige fødsler og at barna fødes med lav fødelsvekt.

Overvekt øker risikoen

- Snorking henger vanligvis nøye sammen med fysiologiske særtrekk. Et av de vanligste er overvekt, opplyser Harriet Akre. - Det er ingen tvil om at overvektige, og dette gjelder både kvinner og menn, snorker mer enn andre. Dette skyldes at fettet ikke bare samler seg utvendig på kroppen, men også inne i ganen og i halsen. Når det blir mer fett i de øvre luftveiene, blir det også mindre plass til å puste. Samtidig vibrerer vevet lettere og resultatet blir derfor snorking. Man behøver ikke en gang å være veldig overvektig for å rammes av snorking. Også lett overvekt gir utslag. Men også alle dem som har en eller annen form for skjelettendringer, risikerer å bli snorker. I slike tilfeller blir luftpassasjen mindre og vevet mer utsatt for vibrering. Dette gjelder for eksempel mennesker med skjev neseskillevegg eller liten hake, folk som er tette i nesen, har hovne mandler, store nesepolypper eller stor tunge. Er tungen stor, kan den lett blokkere for pusten. En annen faktor er overbitt eller liten underkjeve. Ved slike fysiologiske tilstander faller tungen lettere bakover i svelget og tetter til under søvn. Dette gjelder særlig dersom man sover på ryggen. Den aller vanligste fysiologiske årsaken til snorking er imidlertid lang bløt gane og stor drøvel. En slik anatomi fører til at vevet lettere vibrerer.

Eldre snorker mest

- Er det vanlig at små barn snorker?

- Ja, det er mange barn som snorker. Vanligvis skjer dette på grunn av for store polypper eller mandler. Men lidelsen er aller mest utbredt blant eldre mennesker, da særlig eldre menn. Dette skyldes at eldre har slappere muskulatur, noe som gjør at musklene ikke klarer å opprettholde den diameteren i luftveiene som er nødvendig for at pusten lett skal passere. Resultatet er noen ganger at bløtvevet faktisk klapper totalt sammen. Da er det tale om alvorlig snorkesyke eller søvnapné.

- Kan andre typer sykdommer øke risikoen for snorking?

- Ja, vi ser at mennesker som lider av lavt stoffskifte og for mye veksthormon, også har større risiko for å snorke. Det samme gjelder dem som er rammet av infeksjonssykdommer. Når man lider av infeksjoner, hovner slimhinnene opp, noe som gjør at det blir trangere i luftveiene. Det samme gjelder for så vidt når man er tett i nesen på grunn av forkjølelse. Også røyking kan utløse snorking, da røyking irriterer slimhinnene kjemisk slik at de hovner opp og gjør det trangere å puste. Det samme kan alkohol, da alkoholen påvirker musklene på en slik måte at de ikke klarer å opprettholde den nødvendige vidden i luftveiene. Det viser seg også at ulike typer sovetabletter kan ha noe av den samme effekten.

Forebygging av snorking

- Hva kan man gjøre for å forebygge snorking og søvapné?

- Det viktigste rådet er å sørge for å få tilstrekkelig med søvn. Regelmessig og tilstrekkelig med søvn forebygger tilbøyeligheten til snorking. Det er også viktig å holde seg slank, da overvekt fører til mer snorking. For å hindre at bløtvevet kommer i vibrasjon, kan man prøve å sove på siden i stedet for på ryggen. Det kan også være en fordel å sove med overkroppen lett forhøyet. Unngå alkohol, i alle fall fire til fem timer før du legger deg til å sove, og prøv å unngå sovetabletter og røyking. Det er også mulig å prøve med neseplaster eller nesedilatator som kan kjøpes på apotek eller med bittskinner, tilpasset av tannlege. Når det gjelder partneren, kan vedkommende prøve å bruke ørepropper. Alternativet kan også være å ha eget soverom.

- Når bør man oppsøke lege?

- Hvis man snorker og samtidig føler seg trett og uopplagt på dagtid, bør man først ta kontakt med en almenlege. Dette er særlig viktig hvis man samtidig har høyt blodtrykk eller annen hjerte-kar sykdom. Legen kan også henvise deg videre til en øre-nese-halslege eller til et søvnlaboratorium, svarer Akre.

Obstruktivt søvnapné - en farlig tilstand

- Søvnapné er en tilstand som innebærer flere pustestopp i løpet av natten. Pustestoppene kan vare fra 10 sekunder opp til over 60 sekunder. Det er de øvre luftveiene, spesielt de bløteste strukturene i svelget, som klapper sammen og stenger av for luftstrømmen til lungene når vi trekker pusten under søvn. Som mange kanskje vet, består de øverste delene av luftveiene våre stort sett bare av muskler. Når musklene ikke lenger klarer å holde luftveiene åpne, får ikke pasienten lenger nok oksygen - og surstoffnivået i blodet faller dermed kraftig. Det som også skjer, er at hjerteaktiviteten under pustestansene faller, det samme gjør blodtrykket - og så våkner personen. Dermed stiger puls og blodtrykk til et nivå som er enda høyere enn utgangspunktet. Det er denne stadige skiftingen i hjerteaktivitet og blodtrykk, som sammen med en økt utskillelse av stresshormoner, sannsynligvis er skadelig for pasientene. Pasienter som lider av søvnapné har vanligvis mange korte oppvåkninger om natten. De har ofte en kort oppvåkning etter hver pustestans de har, og det kan dreie seg om flere hundre i løpet av en natt. Pustestansene er også mer utbredt i REM (drømmesøvn) og dyp søvn. Derfor har disse pasientene mindre dyp søvn og REM-søvn. Mangelen på kvalitetssøvn gjør at mange føler seg trette og uopplagte på dagtid.

- Hvorfor er søvnapné skadelig?

- Det er den nedsatte konsentrasjonsevnen og endring av tenkeevnen som følge av dårlig søvnkvalitet som utgjør den største faren. Mangel på søvn fører også til at reaksjonsevnen forlenges, noe som fører til økt risiko for trafikkulykker og andre typer ulykker. Enkelte med denne lidelsen forteller at de av og til sovner på jobben, på kino, under måltider og under bilkjøring. Mange av pasientene er dertil plaget med hodepine og munntørrhet, særlig om morgenen. Det er også vanlig med psykiske problemer, som for eksempel depresjoner. Mennesker med søvnapné er i det hele tatt plaget med en generelt dårligere livskvalitet enn det de ellers kunne ha hatt. De stadige pustestansene er også en påkjenning for hjertet og blodårene og kan føre til hjerte- og karsykdom.

Behandling av søvnapné

Hvis det er mistanke om søvnapné, vil legen først prøve å stille en diagnose. Pasienten blir da bedt om å beskrive symptomene han eller hun har. Disse vil vanligvis bestå i snorking, urolig søvn, oppvåkninger med følelsen av å bli kvalt, pustepauser om natten observert av sengepartneren, hodepine om morgenen, tørrhet i munnen og tretthet om dagen. Mange føler seg trettere om morgenen enn da de la seg om kvelden. En del sliter også med psykiske problemer som depresjon og føler at konsentrasjonsvanskene og hukommelsen forverrer seg.

- Det er vanlig at pasienten henvises videre til en øre-nese-hals-lege for å få vurdert om det foreligger spesielle forhold som gir nedsatt nese-svelg-passasje. Ved søvnlaboratoriet ved Ullevål Sykehus måler man søvnen hos pasienten med avansert apparatur. Dette er en omfattende undersøkelse med montering av sensorer som registrerer luftstrømmen, pulsen, beinbevegelser, hjerne-, muskel- og øyeaktivitet. I tillegg måles antallet og varigheten av pustestoppene, oksygenopptaket til blodet, hjerteaktiviteten og sovestillingen. Med det mest avanserte utstyret kan man også finne ut hvor i svelget det er trangest. Hvis pasienten anses som veldig syk, det vil si at han eller hun er rammet av 15 pustestopp eller mer i timen, får vedkommende tildelt egen pustemaskin. Denne gir fra seg et trykk som er så stort at luftveiene ikke klapper sammen. I slike situasjoner ligger pasienten som regel med en slange over nesen som igjen er koblet til en maskin. Hvis plagene skyldes at det er trangt i nesen eller i svelget, kan operasjon komme på tale. Mandler eller polypper, som er mest vanlig når det dreier seg om barn, fjernes enkelt ved operasjon. For stor tunge kan skrumpes med radiobølger. Er det problemer med liten kjeve, kan bittskinner hjelpe fordi de skyver underkjeven og tungen fremover, sier Harriet Akre. - Selv ville jeg foreslå bittskinner som er tilpasset av en tannlege som er spesialist på området. Det finnes også neseplaster og bøyle man kan putte inn i nesen for å vide denne ut. Det hjelper noen, men ikke alle.

Slik forebygger du snorking og søvnapné

  • Sørg for å få nok og regelmessig søvn.
  • Prøv å gå ned i vekt dersom du er overvektig.
  • Unngå alkohol, særlig på kveldstid.
  • Slutt å røyke. Røyking irriterer slimhinnene og kan i enkelte tilfeller være årsak til snorking.
  • Sovepiller kan føre til mer snorking og pustestans.
  • Unngå å ligge på ryggen. Forsøk i stedet å sove på siden.
  • Bittskinner, neseplaster og nesebøyle kan være til hjelp for enkelte.

Publisert: 17.02.2002

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook