Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Snus

Overlege dr. med. Gunilla Bolinder ved Karolinska universitetssjukhuset intervjuet av Eva Fosse

Tror du det er lurt å bruke snus når du vil slutte å røyke? Ikke gjør det!- Snusing vil gjøre deg enda mer avhengig av nikotin. Og hvis du vil slutte med snus, får du enda større problemer med abstinens enn når du stumper røyken for godt. Mye tyder også på at snusing øker risikoen for kreft i bukspyttkjertelen, advarer overlege dr. med Gunilla Bolinder. Hennes doktorgrad var om snus. Nå er hun utdanningssjef ved Karolinska universitetssjukhuset og medlem av Nasjonalt råd for tobakksforebygging i Norge. - Sammenlignet med Sverige er ikke snus et utbredt problem i Norge. Men jeg frykter at snusing vil øke i Norge etter at det ble forbudt å røyke på utesteder.

- Jeg mener at avhengighet er et stort helseproblem. Snus gjør deg mer avhengig av nikotin enn røyking. En snuser er ofte en kronisk nikotinfange. I Sverige bruker gjennomsnittssnuseren snus kontinuerlig mer enn 13 timer i døgnet. Gjennom svelget og i blodet får de i seg mye mer nikotin i seg enn røykere.

En dose portionssnus inneholder 8 mg nikotin, flere ganger så mye nikotin som en sigarett. Og i motsetning til vanerøykere, som begrenser røykingen til 16-20 sigaretter hver dag, vil snuseren konstant ha en dose snus i munnen.

– Snus-nikotinistene klarer ikke å begrense bruken av snus. Deres nikotinforbruk tilsvarer minst daglige 30 sigaretter, konstaterer Bolinder.

Røykfri tobakk

Røykfri tobakk blir brukt som betegnelse på snus. I dette intervjuet handler det om fuktighetssnus. Det er malt tobakk blandet med vann, fuktighetsbevarende stoffer, salter og smaksstoffer. Snusen må oppbevares i tette esker i kjøleskap. Noen snusfabrikkanater tilbyr forhandlerne kjøleskap for oppbevaring av snusen. Det produseres også snus i teposelignende pakninger, portionssnus. Snusen plasseres vanligvis under overleppen, og ligger stille der til den er brukt opp. En dose snus inneholder 4–8 mg nikotin, avhengig av merke. Minst halvparten både svelges og går direkte via munnslimhinnen i blodet. En sigarett inneholder mindre enn halvparten så mye nikotin, 0,6-1 mg, som brennes og går til lungene. En fordel med snus er at den er røykfri. Verken du eller dine omgivelser får røyk i lungene når du snuser. Med snus er ikke passiv røyking et problem.

- Fordi du ikke får forbrent tobakk i lungene, kan jeg innrømme at snus ikke er like helseskadelig som røyk. Men et nytelsesmiddel med så mye giftig nikotin, ville aldri ha blitt tillatt for salg i dag, fastslår Bolinder.

Abstinensproblemene

En vanesnuser som vil prøve å slutte, får ofte alvorlige abstinensproblemer og føler at det eneste som hjelper er en ny dose snus!

- Å brått slutte med snus, kan gi meget store abstinensproblemer: Du blir ukonsentrert og irritert. Du får overaktiv mage og tarm. Du blir svimmel. Du får sterkt blodtrykksfall og nedsatt hjertefrekvens. Du blir trett. Du blir aggressiv. I det hele tatt: Din allmenntilstand blir sterkt svekket. Livet blir meget ubehagelig.

Overlege Bolinder anbefaler bruk av sterkeste type nikotinplaster for å bekjempe abstinensproblemene.

- Noen bruker nikotinlegemiddel i form av tyggegummi som inneholder nikotin. Og de må tygge hele tiden! Det er likevel mye bedre enn snus, for tyggegummien inneholder ikke alle de kreftfremkallende stoffene som er i snus. Men det er dyrt - koster like mye som sigaretter.

Helseskader

Når du snuser, blir det en kraftig økning av puls og blodtrykk. Hjertet slår 15.000 flere slag pr. døgn enn det normale som er 90.000 slag. Det betyr at et snuser-hjerte slår 105.000 slag hvert døgn. 

- Det er jo normalt at hjertet slår flere slag når du er fysisk aktiv med tungt arbeid eller mosjon. Men når kroppen ikke har behov for den ekstra hjerteaktiviteten, fører det til negative effekter. Det blir en kroppslig stressreaksjon som gir kroppens funksjoner signal om flukt og forsvar. Det endrer stoffskiftet ditt. Det er årsaken til at snusere har en økt risiko for å bli rammet av type 2 diabetes, et av verdens største folkehelseproblemer, advarer Bolinder.

- Et annet helseproblem er det at blodårene dine drar seg sammen og får forminsket evne til å regulere blodstrømmen når du snuser. Det fører til at blodårene kan få krampe, som for eksempel angina pectoris i hjertet eller kalde, hvite fingre, såkalte likfingre. Det øker risikoen for hjerteinfarkt.

Fosterskader

- Et alvorlig problem er fosterskader. Det hender at gravide kvinner som stumper røyken, går over til snus fordi de tror det ikke er skadelig. Men nikotinen fra snusen går rett i blodet til mor og barn. Man vet at nikotin er en av årsakene ved plutselig spedbarndødelighet og kan bidra til at barnet får konsentrasjonsforstyrrelser. Tenk på fosterets lille, voksende hjerne. Nikotinen i blodet til mor og barn påvirker koblingene i hjernen. Andre risikomomenter for en gravid kvinne som snuser er at barnet blir født for tidlig, har for lav vekt ved fødselen og har langsommere intellektuell utvikling enn normalt.

Det bekymrer Bolinder at unge piker som har begynt å snuse, ikke er klar over at snusing er så skadelig for barn i mors liv. Når pikene senere i livet blir gravide, kan det være svært vanskelig å slutte med snusen. Resultatet kan bli fosterskader.

– Hold dere unna snusen, oppfordrer hun.

Skader i munnen

Når du har snusdoser liggende under overleppen, time etter time, vil det oppstå forandringer i munnen. Snusen irriterer tannkjøttet. Det vil etter hvert forskyve seg oppover, slik at tannhalsen, som tidligere var dekket av tannkjøtt, blir avdekket. Tennene blir misfarget av snustobakken. Et annet problem er saften som renner fra snusingen. De som bruker snus som er plassert i tepose-lignende pakker, unngår dette problemet.

Langvarig bruk av snus kan føre til hvitaktige fortykninger av tannkjøttet. De skadede områdene får etter hvert et rynket og gulbrunt preg. Her kan det oppstå små sår og sprekker der snuspartikler samler seg. Disse forandringene kan være forstadiet til munnhulekreft.

- Men kreft i munnhulen forårsaket av snus, er ikke et stort problem i de nordiske landene, fastslår Bolinder.

Kreft?

En studie har fått Verdens helseorganisasjon (WHO) til å fastslå at snusing fører til betydelig økt risiko for kreft i bukspyttkjertelen. Bolinder understreker imidlertid at det fremdeles er mange ubesvarte spørsmål om hvor helseskadelig det er å bruke snus. Sikkert er det at den som snuser får snussaften ned i mage- og tarmsystemet gjennom spyttet. Nå er det altså vist at snusing øker risikoen for kreft i bukspyttkjertelen. Hvilke andre skader som kan oppstå, er det forsket lite på.

Nikotin i seg selv er ikke kreftfremkallende. Det er de andre stoffene i snusen som kan gi risiko for kreft. Snus inneholder over 2.500 kjemikalier hvorav 25 er klassifisert som kreftfremkallende. I tobakksrøyk er det 47 kreftfremkallende stoffer.

- Vi har dårlige data. Vi vet ikke hvem som har snuset. I pasientregistrene fremgår det ikke om det er snusbrukere som er rammet av visse typer kreft som kanskje kan skyldes snusing, for eksempel i magesekk, bukspyttkjerter, nyrer og urinveier. Med resultatene fra den studien som WHO viser til, er vi heldigvis kommet et lite skritt videre når det gjelder snusernes risiko for kreft, bekrefter Bolinder.

Farlig stimulans

- Nikotinstimulansen er farlig. Du blir ikke sosialt påvirket som av andre rusmidler som alkohol og narkotika. Du blir ikke full, ruset og ubehagelig for omgivelsene. Ingen ser på deg at du bruker et stimulerende russtoff. Det er derfor snusing er så populært. Og så farlig. For den avhengighet snusing fører til, blir et stort problem for deg å leve med – hver time, hver dag, kanskje resten av ditt liv, advarer overlege Gunilla Bolinder til slutt.

 

Publisert: 2004

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook